I går inviterte Paradise-deltagerne til Valentourettes-vors, og i løpet av kvelden ble det fort trangt om plassen. Vi advarer seerne om sterke bilder i dagens episode av Paradise Briskeby.
For anledningen fikk vi også plassert inn redaksjonens nyansatte fotograf, Stine Myhrvold, som dokumenterte hele kvelden. Her ser vi det svært lystige festlaget ute på dansegulvet, mens ballonger- og konfetti flyr rundt i lufta, og setter farge på stemningen.
Etter å ha voldtatt partytrikken ned til sentrum, så kom gjengen seg inn på Rockefeller. Godt gjort, egentlig. Jeg hadde aldri giddi å slippe oss inn, i hvert fall.
Her har vi Jøde-Michael, og Sulayman aka Samuraimon.
Gjett hvilken kjent kjendisblogger som viser frem rumpa på dette bildet! Denne er enkel, folkens 😉
Halvor befant seg midt i klynga foran scenen. Et perfekt sted å oppholde seg på konsert, om man ønsker å klå jenter på puppene, uten å få tyn for det. Ulempe: Du bader konstant i øl, og det er ikke din egen øl.
Etter konserten dro Halvor og Samuraimon på tokt, hvor de endte med å drikke opp lageret til både Tilt og Luna. Her sjikanerer kongen et offer med barten.
Så sovnet de i snøen utenfor rett-inn-bar, men overlevde ubevisst ved hjelp av hverandres kroppsvarme. I dag måtte det slukkes en mindre brann inne på hotellet, før de sammen kunne vaske bort sprit- og rødvinsflekkene fra gulvet, veggene, seg selv og Rambo.
På onsdag spurte Halvor, en av de mest sentrale gjestene på hotellet, om lov til å gi ut en personlig appell til sine nærmeste. Det ga vi han lov til, og innslaget skulle vise seg å bli en tårevåt og emosjonellt ladet overraskelse. En sterk kontrast til serien, som fortsatt sendes tross sitt sexuelt trakaserende innhold og kontroversielle, politisk ustabile og sjikanerende ytre.
Hva synes dere om Halvors personlige blottleggelse? Synes dere han drar det litt langt i sine uttalelser?
For èn måned siden, i DETTE innlegget, så skrev jeg om debuten min innen norsk film:
For litt siden, så spilte jeg inn de siste norske scenene til filmen jeg spiller hovedrollen i. Det er jo litt kult! Den handler om partysvensker i Norge, og jeg måtte faktisk lære meg svensk for å kunne spille rollen. Eller. Svorsk, i hvert fall!
Jeg spiller en mann fra Småland, som har jobbet på Deli Deluca i Oslo i tre år. Sjefen hans vil ikke gi han kontrakt, og midt i kaoset flytter han på kollektiv med tidenes søteste Malmø-jente. Hun vil bo i Oslo, men helten vår sparer penger for å kunne bli bartender i Barcelona.
Deretter spurte jeg om noen ville bli med i en sekt. Det var ikke så mange som brydde seg om filmen, men sekten var det flere som ville være med i.
Men uansett. Nå er filmen endelig ferdig, og det var stor ståhei da lerretet ble skjøvet til side. På youtube for min del, da jeg må ha gått glipp av premierefesten.
Noen dere kjenner igjen, eller?
PS: Jeg vet at det må være litt rart at jeg plutselig har blitt filmstjerne, men jeg har ikke glemt deg! Selv om jeg kommer til å bruke solbriller når jeg går i Karl Johan, så nøler jeg ikke med å signere puppene dine om du spør pent!
For litt siden oppdaget jeg at Blogglisten.no hadde sluttet å oppdatere innleggene mine. Ganske irriterende, da jeg egentlig var på tredje eller fjerde plass. Tror jeg, i hvert fall. Men greit nok, det er jo viktigere ting her i ilvet! Julebrus og dansk salami, for eksempel!
Men så fikk jeg plutselig en sjokkerende beskjed, av en av mine trofaste- og høyst sannsynlig hjerneskada lesere, om at:
Da gikk det svart for meg. Jeg skjønner at både Blogglisten og Bloglovin’ likte innlegget mitt om Charlie SÅ godt at de ønsket å fronte den litt ekstra, men det at leserne mine, som allerede sliter mentaliteten, er nødt til å svelge ydmykelsen ved å fysisk taste inn adressen til hjemmesidenbloggen min… Det funker bare ikke. Det er ikke menneskelig, og selv om jeg tråkker litt i salaten ved å fortsette oppdateringen, så ønsker jeg ikke denne formen for sjikanering. Noen av leserne mine er under 13 år, for christ’s sake!
Det klikka for hodet mitt, og resten av dagen gjorde jeg alt jeg kunne for å skade meg selv. Fysisk skade for å dempe de psykiske lidelsene, vett! Først prøvde jeg å få katten min til å klore ut hjertet mitt. Men Rambo ville bare sove.
Så prøvde jeg å kvele meg selv med dopapir.
Men da ble jeg bare skikkelig tørr i kjeften, og fikk mest lyst på et glass med kaldt vann. Jeg prøvde å drukne meg med det, men begynte å hoste hver gang jeg fikk vannet i vranga.
Så tegnet jeg sjenerende peniser i ansiktet på meg selv.
Så prøvde jeg å tørke ut øynene, slik at det nesten ble ubehagelig.
Til slutt la jeg meg naken i badekaret med en dritteit nisselue, og ventet på å dø, mens jeg sprutet en ubrukt boks med barberskum utover kroppen.
Jeg lå der i cirka 10 minutter, men så var det så SYKT kjedelig. Jeg satt meg opp, og prøvde å tenke litt. Beste selvskadingen hittil, da jeg fikk en anelse av migrene på grunn av den unødvendige bruken av hjernen.
Det var på dette tidspunktet det slo meg at jeg kanskje kunne spørre noen av dere. Jeg har jo fått datahjelp av noen av dere før, og hvis jeg er heldig, så kunne jeg kanskje fått litt hjelp igjen.
Jeg tar sjansen.
Noen som skjønner hvorfor de forskjellige bloggsidene ikke blir oppdatert når jeg oppdaterer hjemmesiden min? Har de fått med seg at jeg ikke har blogg? Oppdaterer jeg FOR dritofte? Går det ann å ta selvmord kun ved hjelp av tre barnåler og en mokkabønne? Jeg takker for alle svar, nedenfor eller på mail. Dere andre kan fortelle meg noe fint. OK? Takk.
Norges mest kontroversielle realityserie er fortsatt på skjermen, og kritikken hagler etter at flere småbarnsforeldre har reagert over seriens eksplisitte- og samfunnsprovoserende innhold. Vi i redaksjonen mener bestemt at målgruppen (menn 60-83) er fornøyd med programmet, og ber ellers foreldrene selv om å ta ansvar.
En flaske med ketchup er i ertehumør i kveldens program, og lager problemer for serien vår sitt svar på Petter Pilgaard. Etter en runde i tenkeboksen, så ser vi alikevel at Halvor bruker hodet og finner løsningen på problemet.
Det er duket for fjerde episode av Paradise Briskeby.
Den siste uka har forkjølelsen tatt kontroll over kroppen min. Nesa er ubrukelig, og gjør ikke annet enn å skitne til barten. Halsen er full av sagblader, og hvert sekund hoster jeg opp en slags guffe som jeg aldri ville trodd at kroppen greide å produsere. Nesten litt stolt. Også hører jeg nesten ingenting. Ørene mine er tettet igjen, og det føles som om jeg er 10 000 meter oppe i lufta. Ja, hadde det ikke vært for at resten av hodet er tungt som en bowlingball, med en extra small kondom tredd over det hele for å sette krona på verket. Jeg er drittsjuk, og syter som en drittunge. Dessuten, så gir det meg unnskyldning til å ha sittet hjemme i en uke. Twitter<3
Jeg satt godt til rette i stolen, med julebrusen i hånda- og nesa full av dasspapir, da Øystein og Christine plutselig spurte meg om bærehjelp i bytte mot øl. Masse øl. Og innflytningsfest.
Hjernen fikk et valg. Om jeg sa nei, så ville jeg kanskje blitt frisk igjen innen helgen var omme. Og om jeg sa ja, så ville jeg høyst sannsynelig misbruke øltilbudet til det fulle, og drite meg ut for vennene til Øystein og Christine som jeg ikke kjenner fra før, samt spare på forkjølelsen i en uke til. Det var et vanskelig valg, men så våknet alkoholikeren i meg.
Jeg sa ja til øllen, jeg.
Før vi kunne få øl, så måtte vi flytte alle tingene deres fra den gamle leiligheten til den nye. Det gikk heldigvis greit, for jeg hadde med min egen øl, også.
Så kunne vi endelig sette oss ned i den nye leiligheten. Og drikke øl. Her ser vi Øystein i sitt rette element. I bakgrunnen ser vi meg, også i mitt rette element.
Frode viser frem størrelsen på tissen. Min altså.
Christine er alltid glad. Venninna hennes husker jeg ikke om jeg hilste på. Jeg sluttet å huske ting i 2008.
Stemningen ble ganske bra etterhvert. I hvert fall for min del. Det er ofte litt sånn at jo bedre jeg har det, jo kjipere har andre folk det. Jeg kan garantere at jeg sitter å forteller kjedelige historier om meg selv, på dette bildet. Garantert, ass. Jeg kjenner meg selv for godt.
Halveis inn i kasse nummer to, så begynte endelig moroa da Øystein skulle lære meg en ufattelig morsom skåle-lek som heter “ass, titties, titties, ass”. Leken går ut på at flaska er en kjerring, også skal man klunke bunnen og toppen mot hverandre mens man kaller det for “ass” og “titties”. Det var allerede under den første omgangen med “ass” at jeg undervurderte musklene mine, og klunka til for hardt. Dermed gikk øl for cirka syv kroner tapt, rett i fanget på mine rosa bukser.
Jeg er jo en dreven skåler, og så fort at dette var en perfekt mulighet for å kle av meg klærne.
Alt er mye morsommere uten klær. Jeg er sikker på at jeg ber de andre om å kle av seg også, på dette bildet. Garantert, ass. Jeg sa jo at jeg kjenner meg selv!
Dessuten er det mye enklere å klå på seg selv, når man ikke har bukser.
Hadde det ikke vært for kulda, så skulle jeg ha kastet alle buksene mine. Jeg mener det.
Seriøst!
Det begynte å bli sent, men kreativiteten var det ingenting å utsette på. Jeg fant fort frem en tusj, og tegnet litt på sofaen.
Så sovnet jeg. Etter å ha sendt et par uleselige sms’er først, så klart.
Det ser kanskje fredelig ut på utsiden, men bak øyelokkene mine så det slik ut.
Jeg er så pen når jeg sover. Også lurer jeg på hva som foregår bak pannen min på dette bildet. På en måte, så har jeg et litt sånn lurt smil. Jeg tror det er en fabrikk der inne. En fabrikk full av oompa loompaer og kinesiske dverger som synger teite sanger om skalldyr og portvin.
Klokken 09:00. Det er ståopp-tid for små gutter, og svin som sovner naken i andres sofaer. Med snør i hele trynet, hoste-guffe siklende ut av kjeften og 10 liter gift som presser seg ut av alle mulige kroppsåpninger, så skabbet jeg meg hjem. Uvitende om hvorfor alle så på meg. Haha, og jeg som trodde de så på meg fordi dem syntes jeg var kjekk. Så jeg prøvde å se bra ut, og smile tilbake og sånn. Ja, ja. Lenge leve!
PIXIES-WHERE IS MY MIND
Husk å sjekke ut kongenavbriskeby, forresten. Jeg kan ikke svare på hvorfor. Bare gjør det.
Det er godt å se at serien faller i smak, tross sin kontroversitet! Og du er ikke alene om å vente på tredje episode. Regissøren kom med kunngjøring om at filmen var ferdigstilt i dag tidlig, og to timer senere var den synlig for alle på Youtube.
I episode 3 ser vi Halvor, mens han øver seg til å bli en god rapper. Han prøver så godt han kan, men merker fort at stemmen tar knekken på han. Det har nemlig brutt ut forkjølelse i leiren, og medlemmene i Team Halvor må holde sammen for å overleve.
Jeg satt hjemme for meg selv, og så på DENNE filmen av min yndlingsblogger, Simen. Alle disse bloggerne får så mye spennende ting i posten, tenkte jeg. Mens de som har hjemmeside kun må ta til takke med gratis kjærlighet på polet- og spoonetilbud fra tolv år gamle nordlendinger. Så sjekket jeg min konstant tomme inbox for femte gang i løpet av dagen, da denne mailen plutselig ramlet inn uten forvarsel:
Kjære kunde ! Det har kommet en pakke til deg fra ASKER FARVEHANDEL Melding til deg fra avsender : SPONSORPAKKE
Asker Farvehandel? Med ett, så skjønte jeg at selv oss som oppdaterer hjemmeside dritofte kan få tilsendt gratis stæsj. Jeg rasket på til posten, og gledet med til å pakke opp tidenes julegave.
Etter å ha vasket bort energydrinksen fra ansiktet, så tok jeg meg tid til å gå nøyere gjennom tingene. Asker Farvehandel er hovedsakelig en nettbutikk, som også selger dekorjobber med russen som hovedfokus. Selv har jeg aldri vært russ, men jeg har rullet med noen busser og hoppet over gjerdet på Tryvann et par ganger.
Ellers, så følte jeg meg svært komfortabel med pakke i posten.Jeg ønsker meg flere pakker, og hvis jeg kunne tjene penger på annonser, så hadde det også vært perfekt. Jeg oppdaterer nesten hver dag, og gjør alt for penger. Her er prisene mine.
Forresten. Konkurransen er at jeg skal holde freshe- og smoothe intervjuer med noen chicks og noen karer hvis de er skikkelig kule. Dette blir eksklusivt! Det er foreløpig fem påmeldte, men ingen av dem er klar over det selv. Påmelding skjer via mail- eller kommentarfeltet. Det er en fordel om dere er skikkelig kule, og at chicksa er deilige.
Stemningen inne i huset begynner å ta seg opp. Deltagerne føler seg mer komfortable, og gårsdagens pinlige taushet ble brutt da gjestene fikk lov til å høre på musikk i fem minutter. Noen vil kanskje si at situasjonen ble tilnærmet utagerende, men folkene bak konghalvor.com lover seerne at alt var under kontroll hele tiden. Det vil bli tatt opp i et redaksjonsmøte senere denne uken; hvorvidt det skal være lov å høre på musikk i huset.
Videre, så skal det sies at redaksjonen var svært fornøyde med gårsdagens positive- og negative kritikk. Alt hjelper til å gjøre serien bedre, og til neste redaksjonsmøte, så ønsker vi også å fremme forslag til en alternativ “twist”. For eksempel en telefonsamtale innefra huset til en av dere seerne, et forstyrrende element som setter kjepper i hjulene, en konkurranse mellom deltagerne og/eller andre alternativer som vil gjøre oppholdet på Hotel Briskeby mer krevende.
