Jeg befinner meg hjemme i Asker nå – innendørs – med magen full av speilegg og julebrus fra Hamar og Lillehammer. Rambo er også med – han har ligget under sofaen i 17 timer nå. Det er jul, og hodet mitt har gått i dvale. Litt fordi jeg egentlig ikke liker jula noe særlig, og litt fordi jeg brukte opp all energien jeg hadde til overs på å lage film med Smug-TV. Det må sies at det ble en sykt bra film.
Mens jeg ligger hjemme, siklende i fosterstilling, så tenkte jeg å hyppig oppdatere dette innlegget med bilder fra jula mi i Asker. Kanskje også en film? Dere som ønsker, må gjerne komme med ideer til hva jeg kan ta film og bilder av. Det kan være bilde av meg som danser på kjøkkenbenken med rambo på hodet, for eksempel. Det blir nesten som “Tett på nett”, bare at det ikke er tett på i det hele tatt fordi jeg mest sannsynlig befinner meg langt unna de fleste av dere.
Jeg starter med et bilde fra tidligere i dag, da jeg møtte en uteligger på kjøpesenteret i Asker. Jeg tror han stjal vottene mine.
15:05: Det er julaften og vi har spist grøt med mandel. Lillebroren min, Ruben på syv år, fikk til alles overraskelse mandelen. Rambo holder seg fortsatt under sofaen, men på oppfordring av Susanne og Helene har jeg forsøkt å bruke han som hatt. 
Rambo er mye flinkere til å være katt enn hatt. Jeg er ganske flink til å være menneske, men skulle ønske jeg var katt noen ganger. Det som er teit med å være katt er at det er ganske vanskelig å spille angrybirds på iPaden.
16:10: Her er juletreet vårt. Fint? Etter at vi har spist og pakket opp gaver, så har det blitt tradisjon at jeg samler alle barna rundt juletreet for å fortelle historer om Ed Gein. Kvalitetstid.
17:11: Jeg og Fattern. Kan dere se at Fattern har en greie til felles med David Toska? 
Begge to har ansiktet fullstendig inntakt. Ganske interessant – en av dem kunne jo ha vokst opp ved siden av et atomkraftiverk og fått en arm stikkende ut av nesa. Tilfeldighetene, ass.
Rambo ligger fortsatt under sofaen. 
Rambo nekta meg egentlig å legge ut bildet fordi blitsen gjorde ham akutt skjeløyd. Han har uansett glemt igjen iPhonen sin oppe på kommoden, så han får ikke sett det.
17:50: Har barbert meg og fikset håret sånn at man ikke tenker over at det er rødt mer.
Vi skal straks spise. Vi er en typisk ribbe-familie. Jeg spiser bare poteter og saus, da. Liker egentlig ikke mat noe særlig.
20:14: Jeg og Fattern er alltid like entusiastiske når vi spiser julemiddag. Det lure smilet til Fattern skyldes at han gleder seg til å spørre på en flirete måte om jeg “skal blogge han”.
Jeg er så utrolig enkel å lage humor ut av. Jeg går på en hver spøk, og er som et åpent mål for latterliggjøring. Det er ulempen med å være hjalmar, men om dere hadde visst hvor mange homofile gutter som prøver å sjekke meg opp på byen, så … hadde dere visst at det ikke bare er en ulempe – det er faktisk helt idiotisk.
Til dere som lurer, så svarte jeg: “Halla, skal først på jobb i noen timer, og så skal jeg ta en joggetur før jeg stikker på kino med noen venner”.
22:02: Da er vi ferdige med 4 timer åpning av gaver. Jeg har fått et stort parti av “åh, det var akkurat det jeg trengte!”; rundt 15 nye boxershorts og 25 par med sokker. Alt fra Björn Borg, så klart. 
I Norge bruker vi bare Björn Borg. Björn Borg og Moods of Norway. Også hører vi på DJ Broiler når vi er på fest, og da synger vi i kor, mens vi “stäker” ved å peke fingeren i været for å simulere at man balanserer en LP-plate.
Fy flate, kommer i party mode bare av å snakke om det. Noen som blir med på “Emil” (Slang for Emil & Samuel)?
Uansett. Nå er vi endelig ferdige, og jeg sitter plassert bak skjermen på macen min igjen. Fortsetter det slik, så kommer jeg til å få ballekreft i en alder av 80.
Det er forresten ikke min dobbelthake. Den har levd sitt eget liv siden den ble myndig i 2006.
Linn ville se et bilde av meg som tenåringsrebell i 14-årsalderen. Dette bildet er tatt i Maudbukta i Asker der jeg gikk på sjøskole for ungdom med konsentrasjonsvansker. 
I løpet av min tid på Sjøskolen lærte jeg meg å seile, bygge hus, reparere båter, og suge inn luft med rumpehullet.
13:33: Det er 1. juledag og jeg har nettopp stått opp. I stua ligger Fattern langflat med pcen sin på fanget. Han har satt på “Sagan om Karl Bertil Jonssons julafton”. Frivillig! Han har frivillig søkt den opp på internett, og satt den på til eget skue. 
Jeg vet ikke helt hva som feiler Fattern noen ganger. Han trenger ritalin! Men han er snill da. Jeg fikk minst åtte boxershorts av han i går, liksom. Det var hans egne da. Men han hadde vasket dem først.
19:08: Fattern har sett “Sagan om Karl Bertil Jonssons julafton” fire ganger nå, og ble avbrutt midt i femte omgang for å spise restene fra i går. 
Lillebroren min liker helst å spise julemat naken. Også har vi fått besøk av en av Fatterns bestevenner, Kjell Arne. Jovial gjeng. Bortsett fra meg, da – jeg har forsøkt å spille Burzum for ungene helt siden jeg kom hit på torsdag.
00:42: Drikker julebrus og ser på Kaizers Orchestra-konserten på NRK3. Kjeder meg egentlig litt. 
Har vondt i hjernen, men det er bare fordi jeg hyperventilerer og holder pusten om hverandre når jeg kjeder meg.
14:20: Det er 2. juledag. Jeg og Rambo har nettopp våknet. 
Nå skal Fattern straks kjøre oss hjem til Briskeby igjen. Etter 4-5 dager i Asker har jeg spist to middager, dusjet én gang, spist fire esker med ferrero rocher og drukket opp to kasser med julebrus fra Hamar og Lilehammer. Jul? Nei, det har ikke noe med julen å gjøre. Det er rømsel fra virkeligheten. Den harde Oslo-virkeligheten, der jeg bare ligger inne hele dagen, uten å dusje og spise, med kjeften full av julebrus og sjokolade jeg har stålet på byen kvelden før.
Rap.
