HALVOR HARSEM @KONGHALVOR

Igår var jeg i Asker for å spise middag med hele familien på Big Horn som er en stor restaurantkjede der man kan kjøpe og spise mat. Bildet er tatt utenfor mitt ungdomshjem der jeg i sin tid var god kompis med opptil flere rådyr og en snegle. Plattingen jeg står på, som man så vidt ser nederst i bildet, har jeg faktisk snekret selv. Jeg pleide å vise den frem for å tøffe meg, men det viste seg å være få jenter i 15-årsalderen i Asker på den tiden som hadde særlig stor interesse for plattinger.

Er ikke plattingen fin?

Tilbake til maten. Det finnes flere ulemper enn fordeler med mat. Fordelen er at man ikke dør, liksom. Ulempen er derimot at det er kjedelig å spise mat, den smaker som oftest vondt, det er dyrt, man blir kvalm rett etterpå, du må belage deg på å gå på do – noe som også er DRITTkjedelig… Mat er et utrolig teit konsept. Fuck Consept, liksom. Dessuten dør man visst uten mat, noe som gir deg dårlig samvittighet dersom du prøver å la være å spise. Med andre ord gir maten deg dårlig samvittighet. Jeg hater å få dårlig samvittighet.

Derfor spiste jeg en biff, og den var seig. En seig biff som kosta masse penger. Fy flate, sa jeg. Også stjal jeg alle pennene som lå på bordet. Jeg stjal sikkert penner for flere titalls kroner.

Jeg skreiv slemme ting i menyene også. Skrev sånn; “denne entrecoten smaker rennebæsj!”. Nå er målet at Big Horn skal gå konk og dø. Biff kan jeg få gratis hos begge bestemødrene mine. De er snille. Oma og Mommo, heter de.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Oma hadde bursdag for litt siden, forresten. 70 år! Det er verdt å nevne i kommentarfeltet, synes jeg.

Jeg holdt faktisk takk for maten-talen i selskapet. Er ikke det litt ironisk? Eller som jeg sa i talen; “Nå må vi ikke glemme at vi har spist 4-retters middag idag. Selv liker jeg ikke mat, men er svært takknemlig for loffen vi fikk til forrett, samt den påfølgende sjenkingen av alkohol. Det var godt!”. Slipset er det fetteren min på 17 som har knytt for meg. Han heter Ole.

MEN dette innlegget skal ta for seg mer enn kvalitetstid med familien min. Det har seg nemlig sånn at jeg har fått SOPP inne på soverommet mitt!

Personlig har jeg liten erfaring med sopp, for det har jeg aldri likt. Jeg visste heller ikke at det var noe som vokste inne på soverom. En gang ble med de store guttene inn i skogen for å plukke sopp som de skulle ha på pizzaen sin, men de plukket den aldri inne på et soverom. Det virker ikke helt sunt heller. De gamle vennene mine fra asker ser helt forferdelige ut nå. Han ene blør også mye neseblod. De plukker fortsatt sopp, da.

Fattern sier at smaken vokser med alderen, og derfor tenkte jeg at det er på tide å like sopp.

Sopp smakte som forventet helt forferdelig. Og med det kommer jeg tilbake til den familiemiddagen igjen.

Jeg har nemlig en onkel som heter Nils og er snekker. En forbanna flink snekker. I gårsdagens familiemiddag spurte jeg derfor om han kunne komme på besøk for å se på soppen min, og det ville han veldig gjerne. Onkel Nils er en utrolig jovial fyr. Et godt eksempel på dette må være taklampa han satt opp for meg i 2007. Uten den hadde jeg ikke hatt lys, og da hadde ikke jeg og Rambo sett noen ting. Her er et bilde av lampa.

Onkel Nils kom på besøk allerede idag for å titte på soppen min. Jeg prøvde å forklare han at den vokste på innsiden, men han insisterte på å stå ute i kulda for å se på den gjennom veggen.

“Detta sekke sæli bra ut, Halvorsen!” – Onkel Nils klarte å se vekst-problemene mine gjennom veggen. “WOW”, tenkte jeg. Onkel Nils er verdens beste snekker!

Så dro Nils igjen. Han sa noe om at soppen hadde kommet seg inn på rommet mitt via en “kuldebro”. Jeg har aldri hørt om en slik bro før, men synes det er dårlig gjort å snike seg inn på soverommet mitt på den måten for å plante sopp.

Jeg gikk ut for å finne broen, men den var helt borte.

Så fikk jeg plutselig øye på noe!

En søt jente som gikk bortover gaten! Det er nesten det beste jeg vet!

SE på hun jenta med som går der nede i gaten! Hun har alle kroppsdelene sine intakt!

Så gikk jeg inn i stua og la meg på sofaen for å se på Rambo sove.

Jeg ønsker meg en tryllestav 🙁

Som dere vil se i filmen, så er det ganske travle dager om dagen. Derfor har jeg ikke tid til å oppdatere så ofte. Søren heller, får nesten dårlig samvittighet, men dette går i perioder. Snart plager jeg dere daglig igjen. Hilser fra Rambo, forresten. Han leker med lysecapsen.

Gjorde jeg det bra? Jeg var litt nervøs.

I slutten av november i fjor publiserte vi Twitterfilmen – en helaftens film om Twitter på 10 minutter. Dette er derimot Twitterfilmen Jackpots – en halvaftens bakomfilm med bloopers, vittigheter og zippo-lightere med stå.

Legger ut Twitterfilmen også. Jeg vet at noen av dere har sluntret unna frem til nå.

Hilsen Halvor, Christoffer og Herrmann. 

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Jeg sa jo at jeg skulle bli rapper!

Litt avant-garde for dere som er interessert i kunst.

Anbefaler forresten dere alle å følge #Snillerunar på Twitter. Han er morsommere enn et flatbrød med smør.

“Hei, serr, jeg feiret nyttårsaften i går, og det var helt sykt. Nå skal jeg fortelle om hvor full jeg ble og legge ut bilder av raketter og folk jeg var sammen med som også var helt syyyykt fulle, yeah!” – Alle dustebloggerne. Jeg er hjalmar.

Men jeg feiret nyttårsaften jeg også. Hjemme hos meg. Eller… Jeg feiret egentlig ikke en dritt. Jeg bare spiste og hygget meg som om det skulle være hvilken som helst dag, bortsett fra at jeg drakk som om det var 17. mai.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

I glassene har vi en shot som heter “Jernet”. Det er en blanding av Jägermeister og Fernet. Den anbefales hvis du for eksempel har et stort ønske om å komme i fengsel.

Ved slaget 12, så stod vi i Briskebykrysset og smalt opp to små raketter helt alene. Den ene traff meg halveis i ansiktet. Vi lo godt av det, og så dro vi på Christian. Der var det full fres helt til jeg snublet i spy og ramlet ned en trapp. Da ble jeg sint, og så gikk jeg hjem i snøværet, nesten helt naken fordi dressen min ble ødelagt av spyet. Jeg skjønner ikke hva som er galt med mennesker som tror de MÅ drikke en hel flaske med champagne den 31. desember. Jeg gjorde jo også det i går, men jeg klarer i hvert fall å drikke uten å spy det ut igjen. Noen folk trenger å få banket inn litt selvinnsikt på byen. Mer blind vold! 

Uansett, da. Dette er mitt tredje innlegg som handler om nyttårsaften. I fjor skrev jeg om festen hos Christine og Øystein, og året før det lagde jeg også en film. En film som i dag har blitt å anse som en kultfilm.

I dag har jeg laget en re-make av filmen jeg lagde for eksakt to år siden – filmen som betød så mye for så mange.

I dag har jeg for det meste ligget naken i sofaen og satt opp noen planer for livet mitt. Jeg har utrolig vondt i beinet, også lukter jeg vondt. I løpet av 2012 skal jeg bli rapper, og det er morsomt fordi det er sant. 

Akkurat som jeg gjorde både i fjor og året før, så oppsummerer jeg året som har vært med en uhøytidelig kavalkade/mimrestund for å oppsummere og konkludere. Dette er et langt innlegg, men jeg håper dere som pleier å følge med her inne kan mimre sammen med meg. Jeg synes det har vært gøy å gå gjennom alt selv.

2011 har på mange måter vært et bra år, om du ser bort i fra alkoholisme, depresjon, terror, personlige tragedier, narkotika, dødsfall, sykdom, finanskrise og en god del ufordragelig musikk på radio. Året kom raskt igang i det jeg kronet meg selv som Norges offisielle bloggekonge.

Men ikke mange dager senere valgte jeg å avsløre hele greia ved å komme ut av skapet som … frosk.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

18. januar publiserte jeg årets første vlogg. En veldig dårlig film som het “This film sucks!”. Anbefales.

I februar fikk jeg meg en Macbook Pro. I løpet av 2011 har den blitt ganske klissete og ekkel.

Jeg gjorde også en spontaninvistering i nye kameraer.

Og forberedte meg det som skulle bli det rareste forsøket på å lage nett-tv noen sinne.

Så var jeg på bloggekonkurranse der jeg i år er nominert selv, selv om jeg ikke blogger.

Og 1. april lurte jeg ALLE til å tro at jeg og Lars Tangen var homo. Men det er vi jo ikke. Ikke Lars i hvert fall.

Noen dager senere skrev jeg om ulykken som rammet familien min for 21 år siden, hvordan det er å vokse opp uten en mamma, og hvordan man får livet til å gå videre. Lust for life.

I mai kjøpte jeg meg en stige. Jeg har enda ikke brukt stigen en eneste gang.

Også lærte jeg et lite opplyst Norge om planking på selveste 17. mai.

I mai spilte vi også inn den syvende og foreløpig siste episoden av indie-serien min “Paradise Briskeby“.

Det var også denne måneden at endene til Jens Stoltenberg rørte et helt folk, spesielt meg, og fikk oss til å dra på årets utflukt til Slottsparken for å hilse på mor Veranda og alle de små ungene.

I Juni dro jeg og Linnéa på sykkeltur i hovedstaden for å spre glede.

Jeg prøvde å få blitsen min til å fungere. Jeg har enda ikke skjønt det. Utrolig bloggedemotiverende.

Så dro jeg til Roskilde for fjerde gang.

Råmateriell til Roskilde Experience 2011.

10 000.

I Juli skjedde det som aldri skulle skje. Norge ble rammet av en gal manns terror som førte til en måned med landesorg. En ekstremt vond periode, som også utløste veldig mye godt.

I August fikk jeg bli med på Øya-festivalen med Linnéa. Jeg så én hel konsert, tror jeg.

Så var jeg med i Big Brother. Det bare kom aldri på tv.

I september forsøkte jeg å selge en del ting i bytte mot matvarer. Jeg fikk ikke solgt NOE. Jeg bare sier det; det er ikke for sent enda.

Jeg brukte resten av måneden på å lage vlogger til dere. Noen av de ble ganske godt mottatt også – sikkert fordi dere til tider er ganske dumme og åpne for hva som helst. 

Politikk og vitaminer.

Dass Effect.

Posemannen.

En dag skal jeg lage film av at jeg bæsjer!!!

… Ok, det har jeg allerede gjort, da. Men kanskje jeg lager film der jeg har morrabrød! Hah!

Hmm… har visst gjort det også…

Uansett, da. Så var jeg med i Dagens Mann.

Vi trenger ikke snakke mer om det. Hører dere det, alle dere jeg møter på byen hele tiden? Det er kjedelig å snakke om. Jeg var ikke med i Dagens Mann fordi jeg ønsket meg en date. Dere skal få lov til å fortsette å kjøpe shots til meg, da.

Og så ble jeg jaggu 23 år gammel. Tenk på det; når jeg begynte og blogge, så kunne jeg ikke “da” og “når” å “å” og “og”-reglene engang.

I slutten av oktober dro jeg på klassetur til Krakow med klassen som jeg går i klasse med. Det var der jeg fant ut at det ville være en god idé å farge håret rødt.

Ginger Swag.

I november ble jeg med Astrid Dyson på Subway for å lage en tv-reportasje om nattmat – midt på dagen.

Så fikk vi endelig publisert Twitterfilmen. En film som for oss har vært som en tumor på hjernen i løpet av hele 2011. Jeg synes fortsatt ikke nok folk har sett filmen, så spre den gjerne videre.

På grunn av denne filmen ble jeg kåret til ukas student, noe som definitivt har vært årets største LOL. Like etterpå nominerte Vixen meg som kanditat til årets beste blogger, noe jeg ikke syntes var fullt så morsomt.

Det siste jeg rakk å gjøre i år var å spille inn en julehilsen med SMUG-TV og feire jul med familien min hjemme i Asker.

Konklusjon av året. Jeg har egentlig fått gjort en del, men er fortsatt ikke fornøyd. Jeg kan gjøre mye mer enn dette, og planlegger å vie enda mindre tid til soving i året som kommer. Jeg lager ikke nyttårsforsetter fordi jeg synes det er en klisje som fører til dårlig selvtillitt og samvittighet når man ikke klarer å gjennomføre det. Men jeg har noen mål, da – for eksempel å skrive mye mer her, gjennomføre noen litt skikkelige prosjekter, muligens begynne å studere et helt nytt fag, samt tjene masse penger på å dekorere verden med kjærlighet (prostitusjon).

Hva synes dere om hjalmar-året 2011? Jeg synes det er hyggelig av dere å følge med, selv om jeg forpester sjelene deres. High five til dere fra Halvor og Rambo.

Desember har vært en stressfylt måned, men det har vært ganske okay også. Det begynte med at varmtvannet gikk, noe som resulterte i at jeg ikke dusjet på 3 uker. Heldigvis har jeg lært å ikke bli hysterisk, og valgte heller å gjøre oppslagsverket i oppgangen om til et åpent forum.

Dette viste seg å ha vært et savnet element i vårt lille samfunn på Briskeby, og det tok ikke lang tid før flere valgte å engasjere seg.

Jeg er veldig inkluderende, og gikk off-topic relativt raskt. 

Har ikke fått svar enda.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Forresten! Petter kjøpte plutselig en valp fordi han følte seg litt ensom en kveld. Skjønner jeg godt. Sist jeg følte meg ensom, så kjøpte jeg en hel pakke med stratos fordi Rambo ikke ville kose med meg.

Valpen til Petter heter Kompis og vi ble fort venner. Jeg digger dyr. Jeg synes dyr er morsomme å se på.

Jeg ønsker meg egentlig masse dyr, men har ikke plass eller tid til å passe på dem. Derfor må jeg henge i dyrebutikkene i stedet. Her er jeg i en dyrebutikk og hilser på en snill papegøye.

Papegøyer er kule, men jeg liker all form for fugl. Måker er de morsomste fordi de er så teite. Også kommer spurven. Ingenting slår en tjukk spurv. Når jeg var liten hadde jeg en nymfeparakitt som het Jonas. Fetteren min heter også Jonas, og han ligner på en nymfeparakitt. 

Jeg liker mange andre dyr også. Kanin, øgle og apekatt. Jeg har funnet ut at jeg skal innrede hele leiligheten min med bilder og statuer av dyr – og tar gjerne imot linker til bra hjemmesider med slike produkter. Hittil har jeg bare funnet dette teppet.

Vi fikk forresten Kompis til å bæsje inne på NKF. Vi tok det bort igjen, men det er litt gøy å tenke på at skoleledelsen kanskje har rullet nakne rundt på gulvet akkurat der Kompis har bæsja. Jeg har også bæsja der, men det har jeg ikke bilde av.

Jeg synes det er viktig at man markerer seg. Det er en måte å uttrykke seg på, akkurat som å skrive viktige og treffende beskjeder ved urinalen på jaeger.

Sterkt. Jeg kan tenke meg at Jens Stoltenberg går inn i seg selv når han ser dette. 

Jeg har lyst til å begynne å rappe, forresten. Jeg vil rappe om dyr som gjør hverdagslige ting som å spise müsli og jobber på Elixia. Fy flate, jeg takler ikke ikke folk som jobber på Elixia, men jeg hadde sikkert likt om de ble byttet ut med dyr. En kamel, kanskje. Eller … LAMA!

Lama er søt!

Jeg trente faktisk før. På Elixia. Men det var mest fordi de hadde opplevelsesdusj på Sjølyst-avdelingen. En gang stjal jeg et skohorn fra Elixia på Sjølyst. Jeg syntes jeg fortjente det etter flere år som støttemedlem. Her om dagen tråkket jeg på skohornet slik at det knuste. “For en styrke!”, tenkte jeg. Medlemskapet mitt på Elixia må ha lønnet seg alikevel.

Her om dagen var Oma på besøk igjen. Hun vasket kjøkkenet mitt og ga meg penger siden jeg ikke har jobb og hun får pensjon helt gratis. Jeg gleder meg sånn til jeg blir pensjonist.

Det er mange grunner til at jeg ikke har jobb. Her er noen av dem.

Også drikker jeg en del da. Ikke rent sjeldent heller. Mye melk og juice. Veldig mye farris. Og litt øl. Dette bildet er fra en kveld jeg hadde drukket øl. 

Hun jenta på bildet er blogger. Tcmn heter hun. Veldig rart navn på en etnisk norsk trønder. Hun skriver mye om ting og sånn. Vet ikke helt – jeg leser bare hjemmesider. Jeg ønsker meg en fisk.

Jeg har fått ferie fra skolen. Leverte inn en eksamensmappe med masse ark i litt før jul.

Jeg fikk noen andre til å gjøre alt for meg, så jeg vet egentlig ikke helt hva mappen inneholder, men jeg tror jeg har sikret meg en karakter uansett siden jeg tegnet så mange fine tegninger på nesten alle sidene. På den første siden har jeg laget en søt hodeskalle med hitlerbart og John Lennon-briller til sensor siden han sikkert er veldig gammel.

Så gikk jeg ut og møtte Thomas Giertsen. Jeg ropte sånn: “Heeeei, Thomas, kan jeg ta bilde med deg fordi jeg har asbergers og kjenner kjæresten til Lars Vaular?”. Så sa han ja, da. Jeg inviterte han med på kaffe og en fektetime, men han ville ikke være med. Herregud.

Blir noen med å fekte? Da jeg var liten hadde jeg en egen klubb på Hagaløkka skole hvor jeg lærte medlemmene av klubben å fekte mot bier. Jeg hadde mange andre klubber også; “Gjengen”, der alle løp etter hverandre som en stor gjeng, og “Bordbrenningsklubben”, der vi brente et gammelt bord i skogen med superlim og zippo-lighter med porno på.

Jeg befinner meg hjemme i Asker nå – innendørs – med magen full av speilegg og julebrus fra Hamar og Lillehammer. Rambo er også med – han har ligget under sofaen i 17 timer nå. Det er jul, og hodet mitt har gått i dvale. Litt fordi jeg egentlig ikke liker jula noe særlig, og litt fordi jeg brukte opp all energien jeg hadde til overs på å lage film med Smug-TV. Det må sies at det ble en sykt bra film.

Mens jeg ligger hjemme, siklende i fosterstilling, så tenkte jeg å hyppig oppdatere dette innlegget med bilder fra jula mi i Asker. Kanskje også en film? Dere som ønsker, må gjerne komme med ideer til hva jeg kan ta film og bilder av. Det kan være bilde av meg som danser på kjøkkenbenken med rambo på hodet, for eksempel. Det blir nesten som “Tett på nett”, bare at det ikke er tett på i det hele tatt fordi jeg mest sannsynlig befinner meg langt unna de fleste av dere.

Jeg starter med et bilde fra tidligere i dag, da jeg møtte en uteligger på kjøpesenteret i Asker. Jeg tror han stjal vottene mine.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

15:05: Det er julaften og vi har spist grøt med mandel. Lillebroren min, Ruben på syv år, fikk til alles overraskelse mandelen. Rambo holder seg fortsatt under sofaen, men på oppfordring av Susanne og Helene har jeg forsøkt å bruke han som hatt. 

Rambo er mye flinkere til å være katt enn hatt. Jeg er ganske flink til å være menneske, men skulle ønske jeg var katt noen ganger. Det som er teit med å være katt er at det er ganske vanskelig å spille angrybirds på iPaden.

16:10: Her er juletreet vårt. Fint? Etter at vi har spist og pakket opp gaver, så har det blitt tradisjon at jeg samler alle barna rundt juletreet for å fortelle historer om Ed Gein. Kvalitetstid.

17:11: Jeg og Fattern. Kan dere se at Fattern har en greie til felles med David Toska? 

Begge to har ansiktet fullstendig inntakt. Ganske interessant – en av dem kunne jo ha vokst opp ved siden av et atomkraftiverk og fått en arm stikkende ut av nesa. Tilfeldighetene, ass.

Rambo ligger fortsatt under sofaen. 

Rambo nekta meg egentlig å legge ut bildet fordi blitsen gjorde ham akutt skjeløyd. Han har uansett glemt igjen iPhonen sin oppe på kommoden, så han får ikke sett det.

17:50: Har barbert meg og fikset håret sånn at man ikke tenker over at det er rødt mer.

Vi skal straks spise. Vi er en typisk ribbe-familie. Jeg spiser bare poteter og saus, da. Liker egentlig ikke mat noe særlig.

20:14: Jeg og Fattern er alltid like entusiastiske når vi spiser julemiddag. Det lure smilet til Fattern skyldes at han gleder seg til å spørre på en flirete måte om jeg “skal blogge han”.

Jeg er så utrolig enkel å lage humor ut av. Jeg går på en hver spøk, og er som et åpent mål for latterliggjøring. Det er ulempen med å være hjalmar, men om dere hadde visst hvor mange homofile gutter som prøver å sjekke meg opp på byen, så … hadde dere visst at det ikke bare er en ulempe – det er faktisk helt idiotisk.

Til dere som lurer, så svarte jeg: “Halla, skal først på jobb i noen timer, og så skal jeg ta en joggetur før jeg stikker på kino med noen venner”.

22:02: Da er vi ferdige med 4 timer åpning av gaver. Jeg har fått et stort parti av “åh, det var akkurat det jeg trengte!”; rundt 15 nye boxershorts og 25 par med sokker. Alt fra Björn Borg, så klart.

I Norge bruker vi bare Björn Borg. Björn Borg og Moods of Norway. Også hører vi på DJ Broiler når vi er på fest, og da synger vi i kor, mens vi “stäker” ved å peke fingeren i været for å simulere at man balanserer en LP-plate.

Fy flate, kommer i party mode bare av å snakke om det. Noen som blir med på “Emil” (Slang for Emil & Samuel)?

Uansett. Nå er vi endelig ferdige, og jeg sitter plassert bak skjermen på macen min igjen. Fortsetter det slik, så kommer jeg til å få ballekreft i en alder av 80.

Det er forresten ikke min dobbelthake. Den har levd sitt eget liv siden den ble myndig i 2006.

 Linn ville se et bilde av meg som tenåringsrebell i 14-årsalderen. Dette bildet er tatt i Maudbukta i Asker der jeg gikk på sjøskole for ungdom med konsentrasjonsvansker. 

I løpet av min tid på Sjøskolen lærte jeg meg å seile, bygge hus, reparere båter, og suge inn luft med rumpehullet.

13:33: Det er 1. juledag og jeg har nettopp stått opp. I stua ligger Fattern langflat med pcen sin på fanget. Han har satt på “Sagan om Karl Bertil Jonssons julafton”. Frivillig! Han har frivillig søkt den opp på internett, og satt den på til eget skue.

Jeg vet ikke helt hva som feiler Fattern noen ganger. Han trenger ritalin! Men han er snill da. Jeg fikk minst åtte boxershorts av han i går, liksom. Det var hans egne da. Men han hadde vasket dem først.

19:08: Fattern har sett “Sagan om Karl Bertil Jonssons julafton” fire ganger nå, og ble avbrutt midt i femte omgang for å spise restene fra i går. 

Lillebroren min liker helst å spise julemat naken. Også har vi fått besøk av en av Fatterns bestevenner, Kjell Arne. Jovial gjeng. Bortsett fra meg, da – jeg har forsøkt å spille Burzum for ungene helt siden jeg kom hit på torsdag.

00:42: Drikker julebrus og ser på Kaizers Orchestra-konserten på NRK3. Kjeder meg egentlig litt.

Har vondt i hjernen, men det er bare fordi jeg hyperventilerer og holder pusten om hverandre når jeg kjeder meg. 

14:20: Det er 2. juledag. Jeg og Rambo har nettopp våknet. 

Nå skal Fattern straks kjøre oss hjem til Briskeby igjen. Etter 4-5 dager i Asker har jeg spist to middager, dusjet én gang, spist fire esker med ferrero rocher og drukket opp to kasser med julebrus fra Hamar og Lilehammer. Jul? Nei, det har ikke noe med julen å gjøre. Det er rømsel fra virkeligheten. Den harde Oslo-virkeligheten, der jeg bare ligger inne hele dagen, uten å dusje og spise, med kjeften full av julebrus og sjokolade jeg har stålet på byen kvelden før.

Rap.