Blogg, Tumblr, tre Twitter-kontoer, fem Instagram-kontoer og fire Vine-kontoer. Dette er ikke meg, men det funker som en slags base for å få deler av meg ut av hodet mitt. For å føle at internettbruken min kan forsvares utover at jeg kan eksperimentere masse og møte mye folk, så er jeg dog nødt til å tjene penger på det også. For å få råd til mat, øl og andre ting voksne mennesker trenger. Jeg er nemlig voksen nå, “dessverre”, og derfor er for eksempel hjemmesiden min nå blitt en del av Nettavisen, noe som egentlig ikke tjener meg noe særlig kroner i det hele tatt da jeg oppdaterer for sjeldent til å få nok klikk som igjen er avgjørende for å generere penger. Men det kan være smart å prøve å holde aktiviteten oppe. Jeg har dog ikke et behov for å spamme sidene mine. Kvalitet over kvantitet, eller noe sånt. Ved siden av Nettavisen jobber jeg for- og mot tre andre kommersielle samarbeid som innebærer alt fra konferansierjobbing og trynefaktor, til fotograferinger, kontaktpersonfyr og pr-ansvar på kontor. Det er nok å ha i hodet altså, men laaangt i fra alt. Jeg ønsker jo å jobbe med film. Blant annet. Derfor jobber jeg nå med tre forskjellige konseptinnsalg for nett-tv, noe som for øvrig ikke er bare-bare. Jeg gjør alt på egenhånd nå da tidligere forsøk med flere kokker på kjøkkenet bare har endt opp med søl, og jeg har følt meg, og føler meg, dritt. Det vil jeg gjerne unngå. Folk i denne “bransjen” (et maks tullete ord – en “bransje” samarbeider) er hensynsløse, smiskete og falske. Jeg står dog som alltid med hendene åpne dersom noen vil gjøre noe gøy. Litt som med FILA-musikkvideoen. Det syntes jeg var gøy. Nå har jeg har lyst til å lage en EP med musikkvideoer som jeg håper kan være klart til høsten, og jeg kommer til å få til det. Jeg tror det vil være gøy også. Gøy er kodeordet til det meste jeg driver med. På lang sikt vil jeg også lage en spillefilm. På egenhånd, uten penger om det blir alternativet. Jeg takker jo ikke nei til penger, men jeg lar meg ikke hindre av å ikke ha det. Nå har jeg også fått i oppdrag å stå bak kameraet, noe jeg også trives med, som regissør for opp mot syv forskjellige musikkvideoer for kjente, norske artister, som skal være klare mot sommeren. Ok. Det er sykt dårlig tid, og samtidig med planleggingen av dette jobber jeg jo fortsatt med dekorering av russebusser – et massivt arbeid som krever konsentrasjon, våkenhet og perfeksjonisme mens man står titalls timer i strekk, alene, i gassluft på en eller annen øde plass i Østfold. Det tar lang tid før man ser resultater, men det gjør sykt godt når man oppnår disse resultatene. I mellomtiden kan jeg jo i det minste glede meg over Paradise Hotel da, som i ironiens ånd er omtrent den eneste pausen i uka der jeg klarer å slappe av uten å drikke øl, noe jeg for øvrig også klarer å skvise inn i hverdagen min overraskende ofte. Gleden er dog kortvarig. Jeg har en leilighet som forfaller, en familie som aldri ser meg og et forhold å pleie. Ikke at jeg ikke er kjærlig, eller misliker å møte familien, men det er stress å få tid til det, uten at det virker påtatt – eller går utover alle prosjektene mine. Leiligheten min er på sitt verste nå – ruta mi er fortsatt knust og gulvet er fortsatt vannskadet. Å fikse disse tingene er i utgangspunktet enkelt, men det må fortsatt gjøres. Da bruker jeg heller tiden til å redigere en av de mange uferdige filmprosjektene mine. Min viktigste rus er å produsere, fullføre og publisere ting. Det er det jeg er avhengig av – og heldigvis noe jeg også får til. Neste fase består av å være mer tilstede for menneskene jeg liker, utvikle meg konstant både som person og i kvalifikasjoner, og lære nye, spennende ting. Det er derfor jeg nå skal lansere min egen nettbutikk i løpet av året sammen med min aller beste, og trofaste venn, Christian. Vi er i mange spennende møter om dagen, med store agenturer for kjente merker som vi har sansen for. Dette er hobbyprosjektet vårt – og vi lærer masse nytt hele tiden. Motiverende og kjempegøy. GØYGØYGØY!!! (Viktig å ha det mye dritt også, da. drittdrittdritt!) Det er viktig for meg å spraye litt graffiti også, da. Møte gamle venner og holde relasjoner ved like. Jeg er ikke typen som slutter med én ting for å begynne med noe annet. Jeg er ikke en sånn som hopper fra miljø til miljø, endrer personlighet etter hvem jeg møter, eller smisker for å få folk til å like meg. Jeg er Halvor, og det bør være ganske enkelt å vite hvor man har meg. Jeg har et åpent sinn, gir alle en sjanse og gjerne en mulighet til å skinne. Jeg vil at alle skal huske meg med et smil. Selv om det kan være naivt – noe jeg stadig erfarer på den kjipe måten. Det kommer man vel ikke unna.
En del av prosjektene mine nevnt – 100 more to go …
Man kan jo tenke at dette illustrerer et klassisk rotehode som aldri kommer noen vei, men det handler bare om prioriteringer. Jeg er blitt ganske god på det – med “ganske” mener jeg at leiligheten fortsatt ser trashy ut mens jeg fullfører oppgavene jeg har tatt på meg – men målet er å få til alt, noe jeg vet at jeg kommer til å få til. Jeg er selvsikker på at jeg får til alt jeg vil – ellers hadde jeg aldri satt igang med alt dette. Mye ruller og går allerede, og en del ting vil komme på plass med tiden. Jeg er ingen fan av raske og enkle løsninger. Jeg vil jobbe prosjektene mine på plass, sten etter sten, og styrke troverdigheten min med ekte erfaringer, tillit og vennskap.
