I går var jeg innom Rådhusplassen og besøkte vennene mine som arrangerer den årlige turbandagen i Oslo. Tross det dårlige været var mine indiske kamerater som alltid like blide, og hjalp meg med å lage et praktverk av en turban – årets beste, i følge Sumeet.
Money og Sucha lå og koste med hverandre hele dagen. Turbanen til Sucha ser ut som hår 😀
For to uker siden var jeg i Bergen, og i helgen var jeg i Moss. Nå er det ikke mer Hoveslaget for denne gang, før en slags felles kick off-greie i Oslo som jeg ikke er helt sikker på når er. Ukene mine er helt kokoko nå, med malejobber og videoproduksjon tett i tett frem til sommeren. Kommer tilbake til dette i et senere innlegg. I mellomtiden kan dere lese om de to siste ukene mine, og se filmen jeg har laget! 😀
Bergen er en by i Norge som ligger nærmere vannet enn Oslo eller noe sånt, og derfor regner det der hele tiden. Vannet skvulper inn mot Bryggekanten og spruter vannet opp i luften og sånn at det blir regn. Veldig spennende naturfenomen. Torgalmenningen i Bergen er på en måte Norges svar på Karl Johansgate i Oslo. Veldig koselig plass å ta bilder på, men det burde vært flere jøglere der. Alla store plasser og paradegater trenger jøglere. Jøglere er morsomme. De har rare klær, er dritflinke i idiotiske ting som vanlige folk ikke gidder å bli flinke i, også bor de i vogner og på offentlige doer og sånt. Gjør sitt for å holde boligmarkedet nede. Det burde definitivt vært flere jøglere her. Det var jøglere i Reisen til julestjernen. Alle digger Reisen til julestjernen..
Som dere kanskje allerede har sett i filmen min ovenfor, så var hotellrommet mitt i så lite at jeg heller bodde på badet.
Hva er greia med at badekar alltid er 30 cm for korte, egentlig? De har alltid vært det. Bortsett fra badekaret til farmoren min, Mommo. Da jeg var 17 lærte meg faktisk å svømme i badekaret hennes, så akkurat det har jeg veldig gode minner fra. Hun holdt meg i vannet, mens hele familien min stod rundt oss og sang Kumbaya My Lord.
Så var kvelden endelig kommet.
Dennis og jeg stod for underholdningen, og fortalte publikum vittigheter som de kan kjenne seg igjen i. «Hva skjer med Bergen a’? Har dere tenkt over at det regner heeele tiden her, eller? Hva skjer med det, a? ER DERE SÅ GLAD I Å DRIKKE VANN DERE DA???!!???», sa jeg blant annet. Haha, det er jo sykt sant, da.
Ingen lo.
Så vant det ene bandet, og publikum jublet. Mest fordi Dennis og jeg endelig var ferdige på scenen. De var så snille i bandet, og delte proseccoen med alle i publikum.
Tidlig opp dagen etter for å kjøre flymaskin hjem igjen.
Også var det ut igjen for å kjøre togmaskin til Moss. “Metropolen” Moss, som det blir kalt.
Moss er på mange måter et fint sted.
Mange kjenner nok Moss som stedet der det lukter vondt. Men sånn er det ikke lenger. Konkursbølgen har rammet byen som en tsunami rett i solar plexus, inkludert både store butikkkjeder som Sport Fashion ..
Og Petersons papirfabrikk – som stod for mestparten av de illeluktene utslippene. Man kan vel kalle det flaks i uflaks. Forhåpentligvis vil fraværet av den illeluktende papirproduksjonen skape en større turisme, og før man vet ordet av det er Sport Fashion oppe og går igjen. Enn så lenge kan innbyggerne i Moss glede seg over samholdet, og hyggelige skilt i byens lokale parkeringshus. Eventuelt samhold i parkeringshus. Det var faktisk to menn som hadde sex i trappa. Trivsel i sentrum! :-DD
Fra taket på parkeringshuset fikk jeg god oversikt over storbygda. Til sommeren burde dem bygge en fet coctailbar her oppe. Det hadde blitt det fresheste parkeringshuset i hele østfold!
Typisk mossisk tomannsbolig. Her bor det sikkert noen hippe, nybakte småbarnsforeldre som har flyttet inn fra storbyen (Oslo, Sarpsborg etc) for å etablere seg.
Så dro jeg på byen igjen, da. Kåra vinner og greier – denne gangen blei det en DJ som het Kristoffer Adams – også dro jeg hjem til Oslo igjen. Det var liksom ikke så mye mer å gjøre der, og jeg hadde jo allerede sett parkeringshuset.
På Hovefestivalen.no kan dere se og høre mer om de som vant. De på bildet ovenfor har for øvrig ikke vunnet noen ting. De var bare på byen i Moss, de…
Da var vi snart gjennom årets minst uforutsigbare dag, nok en gang. Tusenvis har lurt seg selv mens de har trodd at de har lurt andre gjennom utrolig lite kreative vittigheter som brudd på forhold, falske graviditeter, og skyhøye lottopremier. Har som vanlig holdt meg langt unna Facebook denne dagen, unngått å møte flere mennesker enn nødvendig, og kjøpt øl nok til å forsyne Russland gjennom hungersnøden. Jeg poster min SYLSKARPE satire av aprilsnarfeiringen fra i fjor, og logger av internett frem til i morgen. Ha en fin dag. (Aprilsnar! Ha en drittdag HAHAHA)
Etter en positiv start for min nyeste musikkvideo om FILA-klær tenkte jeg og en av mine nærmeste venner og kolleger, produsent-, kunstner- og økonomiansvarlig i gjengen min, Lars, at det var på sin plass med noen nye pressebilder av oss som styrer sjappa her oppe på Briskeby. Vi dro til nærmeste FAME-fotograf, Herrmann Stenerud, og fikk foreviget de pene ansiktene våres med noen gode skudd.
Bildene er “free for use” for alle som eventuelt ønsker å skrive om oss, typ VG, Dagbladet, New York Times, osv
I en verden dominert av rappere som kun rapper om dyre klesmerker som Louis Vuitton, Gucci, Mark Jacobs og Versace var det på tide å ta grep. Sammen med Lættis Weed (en institusjon innen russemusikken) og Young Björn Borg (mitt alter ego) har vi gått sammen og laget en musikkvideo som handler om de tingene som virkelig betyr noe; bitches, ass og klesmerket FILA.
Kommer du nå til å tenke deg om to ganger før du sponser den skitne designerklærbransjen? Håper det. Kjøp FILA i stedet, og bruk spenna du sparer på å kjøpe låta vår fra iTunes! Vi trenger pengene… (for å kjøpe mer FILA.)
Filmen, låta og det generelle samarbeidet er laget på dugnad av gode venner og bekjente, og har ikke kostet oss annet enn verdigheten å lage. Sophie Elise hjalp oss stort ut som alltid når hjelp trengs – og beholder stadig førsteplassen på favorittmennesker-lista mi.
Takker også til Bars Lakken og Stian Stavlund for å hjelpe til med selve sangen. Den høres mad bad rad ut, selv for Young Björn (meg) som hverken kan synge, rappe eller uttale et eneste ord korrekt på engelsk.
Til mine kjære læsere: Hjelp oss gjerne med å dele låta, videoen og dette innlegget. Ingen av oss har ekte jobb, og vi trenger penger til mat. Klem.
Etter en tung depresjonsrik vinter kommer våren i tradisjon tro som en adrenalinsprøyte penetrert inn i hjernen – ikke bare på grunn av sollyset som jeg ikke har sett siden august, men fordi jeg alltid har ganske mye å gjøre om våren. Jeg jobber for russen på forskjellig vis, konferansierer (bøyer jeg det riktig?) for Hoveslaget rundt om i lændet, skriver på forskjellige prosjekter til jeg får krampe i fingrene og snart kommer det ny musikkvideo som jeg har laget sammen med Lættis Weed. Mer om dette nedenfor.
Våren startet med et brak da vennene mine i den kunstneriske raptroppen PADDE CREW lanserte ny musikkvideo under konsert og utstilling på kunstnernes hus.
Mange vet dessverre ikke hvem Padde er enda, men jeg vil anbefale alle mine lesere å følge med på hva disse gutta har å komme med, konspirelt (bøyer jeg riktig?), utenomjordisk, politisk og kreativt – på nynorsk.
Jeg har vært på flere konserter i løpet av årets første vårmåned, faktisk. DJ Broiler på Sentrum Scene var på ingen måter en hendelse som passerte stille forbi. Spesielt ikke da de andre publikummerne skulle ta hatten min hele tiden.
Her er et bilde fra konserten, av Stian og dama hans. Og meg. Føler det viser det gode samholdet i trekløveren vår. Hehe, bildehumor: Det ser ut som Stian har på seg en kjemperar hatt. HAHHAHAHA JEG DØR AV LATTER!!! :D:D:D:D
Sushi med Christine. nam, nam. Det er viktig å spise mat, ellers dør man. Jeg har et ganske elendeig kosthold, så jeg føler en slags nær døden-opplevelse hele tiden. Ganske slitsomt. Det er derfor jeg er så uforutsigbar og rar og “spesiell” som læreren min alltid pleide å si. Fordi jeg spiller på de mørkeste strengene på livets gitar. Ikke kan jeg lese noter engang. Men ta det med ro, jeg skal innlegges på Blakstad til uken 😀 Slappe av litt.
Uten å gå inn på for mye inn på hva som har skjedd på bildet, så kan jeg si såpass: Det er fra settet til den nyeste musikkvideoen vi har laget (Lættis Weed og meg selv under pseudonymet Young Björn Borg), som dropper i løpet av noen få dager på Youtube og Spotify og sånn. Gikk litt hardt for seg under innspilling.
SnilleRunar var også med på innspilling. Såklart. Han er ALLTID med, fordi han ALLTID kan. Kjære ungdommer! Dette er det viktigste tipset jeg kan dele videre fra det litt koko voksenlivet mitt: BRUK ALLE MULIGHETER, ALDRI SI NEI! (Bortsett fra til heroin og krill – da må man alltid si nei…)
Snakk om å aldri si nei. Jeg spurte en svensk kompis jeg kun har møtt én gang om ikke han ville tatovere et portrett av meg, på lættis. To timer etterpå sendte han meg bilde av denne! Jeg er rett og slett kry. Min første tatovering – altså, første tatovering AV meg! Håper flere ønsker å gjøre det samme. Mail meg, så sender jeg bilder eller hva det måtte være. Dette er en fin måte å ta egoet mitt til et nytt nivå. HIHIHI :-))))))
Kjøpe bartevoks: Check.
Kose med andre menn på fest: Check.
Møte Paradise Hotel på byen og ta ironisk bilde: Check.
Opprette klesbutikk med Christian: Check. (Mer om dette senere.)
Skrive en kjedelig og lite kreativ “check-liste” for å bli fortere ferdig med innlegget: ChecNEINEINEI NOK NÅ
Jeg var hjemme her om dagen og hang med broren min, da. Han er så sykt kul. 9 år og allerede kjekkere, smartere og mer omgjengelig enn storebroren sin.
Også fikk jeg fullført årets første russejobb. Sjekk ut DENNE SIDEN for mer informationez.
Jeg takker meg selv og tiden vi lever i for mulighetene til å dokumentere absolutt alt jeg gjør til enhver tid – ellers hadde jeg ikke husket hva jeg gjorde i går engang. Nå skal jeg straks ut igjen. Diskutere tv-ideer, så spraye en russebuss, og så legge meg i løsemiddeltåka sammen med pusekatten min som dessverre er litt for mye alene om dagen. Off. Han er så fin.
Ønsker dere en fin soldag, selv om noe sier meg at dere kommer til å bli sittende inne. Jææææskla sofagriser!!!!
Så var’e klart fort del to av Hoveslaget – henholdsvis i Trondheim og Stavanger. Stavangeerrrrrr, STAVANGEEERRR (tenk at jeg er en plagsom fyr som understreker at man skarrer på r’ene i Stavanger, bare at jeg gjør det helt sykt mye mer plagsomt enn skarre-r’er er fra før av – avslutt situasjonen med å spenne meg i trynet)
Denne gangen hadde jeg med meg en støttekontakt fra Hovekontoret, Ando Woltmann, som faktisk er vokalisten i det nye favorittbandet mitt; King Midas! De vant Spellemannspris i vinter, og er verdt å sjekke ut. Min favoritt for øyeblikket er Snow. Vi fant fort ut av vår felles interesse for øl tidlig på morgenen, og startet likeså dagen med en kald 0.6 på Gardermoen til den beskjedne pris av ca 2000 kroner pr enhet. Øl er øl, jeg driter egentlig i prisen så lenge jeg får drikke den, si’!
Så kom vi frem til Trondy city. Klokka var vel ikke mer enn 10-11 på formiddagen, men jeg var allerede ødelagt i kroppen og rakk kun å ta en selfie i speilet før jeg sovnet.
Heldigvis har jeg innebygd ølsalgvekkeklokke i hjernen, våknet, spratt ut og fikk kjøpt pils og et par sokker (elsker sokker) før arrangementet begynte inne på Studentersamfundet. Det blei for øvrig en bra kveld med mye kule folk. Favorittene mine må ha vært denne gjengen fraaaa … Tromsø, tror jeg det var. De kom dessverre ikke videre til Hove, men det var nok kun fordi det muligens noe uforsvarlig å sende 14-15åringer på fyllefestival i Norges narkosmuglerhovedstad. (Arendal, altså) Jeg synes hvertfall at de var best.
Nattmat med King Midas. Jeg merker jeg nesten blir litt starstruck over å få henge med en legende som Ando. LEGENDE, ANDO!! HØRER DU!!!??? (viktig å smiske litt, kanskje jeg får bli med i bandet eller noe…)
På vei mot neste stopp, Stavanger, hadde jeg hodet fullt av tanker. Om livet, døden, og det nyeste livsstilfenomenet “normcore“. Er jeg normcore? Er jeg ikke normcore? Burde jeg være normcore? Jeg kom frem til at jeg er langt fra normcore. Jeg er merkefreak, eier ingen schæfer og gjør alt for mange dumme ting. Jaja, alle kan jo ikke være normcore heller. Noen ganger må man nøye se med å se på Seinfeld.
Anygay, da. Vi var endelig fremme i Stavanger. Norges vakreste perle (dersom du er blind, døv og rusa på heroin).
Vi hang litt rundt i byen og tittet på ting. Jeg fant noen svaner. De var veldig fine. Den ene svanen beit meg i penisen min. auau.
Åja, du lurer på hva jeg mente med det jeg skrev om Stavanger to avsnitt ovenfor? Her er en god grunn.
Heldigvis har Stavanger en sterk lokalhelt på Facebook, Jossa Davis, som tar ansvar og påskriver passene til disse karakteristiske Stavangerklisjeene. Jeg har selv fulgt Facebook-siden til Jossa i et års tid, og elsker alle oppdateringene. Dere kan TRO jeg var starstruck (var faktisk med Ando på dette tidspunktet, så kan vel si at jeg var dobbeltstarstruck) da jeg møtte mannen bak kontoen på byen senere på kvelden! WOW! Jeg kan dessverre ikke forklare hvordan han så ut på grunn av V for Vendetta-masken han konstant gikk med, men han hadde Stavangerdialekt og luktet fis. Sånn hvis noen lurte.
Jeg dro hjem igjen dagen etter med hodet fullt av Jossa Davis, normcore og alkoholabstinenser.
I går var jeg for øvrig med Hoveslaget i Bergen! Før jeg forteller om den turen kan dere se filmen min fra forrige helg her!
To av mine favorittmennesker, Chirag og Don Martin, har laget en introduksjonsfilm for Norsk Folkehjelp. Den viser deg hvordan du veldig enkelt kan gjøre situasjonen i Syria hakket lettere for en familie på flukt. Send SYRIA til 2160. Nå. Da sender du automatisk 50 kroner som vil bli brukt til mat og nødhjelpsutstyr til syriske flyktninger.
I tillegg kan du spre ordet videre fra din Instagram ved å enkelt følge instruksene i filmen til Don og Raggen. Del dette videre, og føl deg som en hakket bedre nordmann idet vi går inn i russens hinsides pengeløseri.
Har du sendt 50 kroner enda? Tenk at man for prisen av en halv halvliter på Lektern kan bringe et snev av glede til en familie på flukt. Og tar du utepilsen din på Grønland i stedet, ja du får du kanskje råd til å sende to…
Jeg er ansatt hos Hovefestivalen om dagen, mens de turnerer rundt i landet med Hoveslaget som er en musikkkonkurranse der lokale band kan vinne muligheten til å spille på hovefestivalen. Min jobb er å styre samtlige av Hovefestivalens kontoer i sosiale medier + være en slags konferansier/betalt fyllefrans under arrangementene. Dessuten filmer jeg min egen dagbok etter hver helg som legges ut på Hoves YouTube-konto. Med andre ord. Jeg har jobb! I hvert fall to ganger i uka – tre uker fremover. Eller to uker da, for nå er første konserthelgen allerede over. Vi besøkte sørlandet, henholdsvis Kristiansand og Arendal, og det var superålreit. Filmen fra helgen ligger i bånn av dette innlegget.
Før jeg dro måtte jeg etterlate bestevennen min hos Mila. Mila er fin.
Jeg tok kjedelig-tog til Kristiansand. Det tok fem timer. Til sammenligning kommer man nesten til Nord-Afrika med moro-fly på fem timer, og maten er gratis. Drikken også. På dritt-NSB koster boks-øl 90 kroner. Jeg brukte med andre ord over 1500 kroner på toget. Salgstrikset er jo egentlig genialt.
*Hos NSB* «Hva med å gjøre togturene våres SÅ uutholdelige at det eneste som kan holde livsgleden til passasjerene våres er alkohol, også selger vi butikkøl til 90 kroner?» «Herregud, Hansen! Det var kjempesmart. Vi gjør det. Vi blir rike! Wohoo! Sprett champagnen. Nei, forresten. Cavaen. Vi må ikke glemme at vi er gjerrige rasshøl!» «Nei, sant det. Viktig å ikke vanne ut image sitt» *Alle ler og skåler i cava.*
Dette er Trondheim. Nei, Kristiansand, mener jeg. Veldig sulten på dette bildet. PS: Jeg spiste mat etter at jeg tok dette bildet – fordi jeg var sulten. Det hjalp. Fra nå av skal jeg alltid spise mat når jeg er sulten. (TRIKS!!!)
Her er Gatebrigaden fra Kristiansand. Det ble vennene mine. (Jeg betalte dem penger og lovet å linke dem til gjengjeld.) Sjekk dem ut på Spotify! De er råbra! (Jej! Jeg har fått venner!)
Dro på nachspiel også. De bare: Halvor vil du være med på nachspiel, vi kjeder oss og tenkte det kunne være gøy å drikke sprit og spytte deg i trynet 😀 og jeg bare, ja! klart det, venner. Så spyttet de meg og alle lo (det var litt dumt å le egentlig, for jeg fikk spytt i munnen min) også ble jeg kastet ut fordi jeg ba om å få vaske meg, og det passet egentlig fint for det regnet ute uansett.
Dagen derpå. Veldig gøy. Tre timer med søvn, og visdomsord på veggene. Helt seriøst, Thon hotel. Hadde det ikke stått “Carpe Diem” på veggen hadde jeg hoppet ut av vinduet. Du har på en måte reddet livet mitt nå, du, Thon. <3 <3
Så ankom jeg Arendal, da – med kjedelig-buss – og låste meg inn i Hoves egen leilighet på brygga. Det var ikke motiverende sitater på veggene der, men sola skinte og livet var helt ok, …
… men den nysprungne livsgleden skulle vise seg å være kortvarig. Et tullete innslag fra min side under planlegging av Hoveslaget var blitt realitet.
Halvor: Haha, kanskje jeg skal rap battle Big Daddy Karsten? Neida, bare tulla, han kommer til å spise meg opp… Hove: Det var jo en kul idé! Halvor: Jeg bare tulla. Jeg vil ikke 🙁 Hove: Nå må du stikke Halvor.
Så spyttet de på meg og lo og ga hverandre high five.
Jeg kan hverken battle eller rappe. Big Daddy Karsten derimot er publikumsfavoritt i Norges største rap battle-liga; Skeez TV. Resultat av battlen finner du i bånn av innlegget.
Så var det stor fest på kulturhuset i Arendal, og kveldens vinnere av Hoveslaget blei både Rebekka Mæland og Folkefiender. Jeg syntes alle burde vunnet, men det ble nedstemt.
Så dro jeg hjem og pleiet firedagersbakfylla med noen kalde halve. Og klippet sammen videodagboken min fra helgens sprell. God fornøyelse.
Nå er jeg på plass i Trondheim. I kveld blir det et nytt Hoveslag på Samfundet og jeg anbefaler alle å komme dit!
For to år siden var jeg gjest under UKA-TV. De ville intervjue meg om Twitter og hjemmesiden og sånt, men jeg tror dessverre ikke at de ble noe særlig klokere. Rett før sending kom jeg nemlig på den smarte ideen om at jeg skulle gå inn i en slags gangsterkarakter. Alt ble bare surr, og jeg tror egentlig ikke dama som intervjuet meg forstod bæret av hva som egentlig foregikk. Sjekk klippet her!
Av en eller annen grunn har jeg ikke blitt invitert tilbake. Forstår ikke hvorfor. Hvem ønsker ikke besøk av en ustabil fyr som ødelegger direktesendte sendinger, liksom?
