Jeg fikk mye respons på forrige selge klær-innlegg, noe som også bidro til at jeg fikk solgt unna alt sammen. To pappesker fulle av stæsj som jeg i prinsippet ville kjøpt på nytt dersom jeg hadde kommet over det. Jeg er en slave for kule klær, men når realiteten er at jeg knapt har plass nok til sokkene mine i klesskapet, så har jeg en del å lære. Det hjelper ikke at pengene jeg fikk for klærne sist, gikk rett ut igjen – på Ebay. Hva er galt med meg 🙁 Hvorfor er jeg et så dårlig menneske 🙁
Anygays, så har jeg en nye bunke med brukt og ubrukt som jeg har bestemt meg for at også må ut. Jeg har ikke plass, jeg får aldri anledning til å bruke det, og jeg er stadig blakk som ei fjortis fra Heggedal. Please, kjære venner, kjøp tingene mine. Før jeg ombestemmer meg!!!
Sjekk link til annonsen min HER – og send meg en mail om det skulle være noen spørsmål! Der finner du blant annet fete, knehøye strømper.
Denne helt insane fete longsleeve-trøya som jeg vant på en Ebay-auksjon, men som viste seg å være akkurat to centimeter for kort for meg.
Fred Perry-stæsj.
Mesh-skjorte fra Rascals´.
Kewle og trendy hatter som gjør at du blir kewl og trendy!
Ubrukt vinterjakke fra Henry Lloyd. Den er helt sykt badass, men jeg har rett og slett ikke plass til den noe sted.
Polo-skjorter.
Og en del Adidas-stæsj. Å skulle selge fra meg produkter som dette gjør vondt i sjela mi, men jeg blir beroliget dersom jeg vet at det kommer til et nytt trygt hjem hvor det blir tatt godt vare på av mennesker som faktisk vil vie mer tid til klærne sine enn hva jeg gjør..
Med andre ord, så er det nok av kule ting å sjekke ut – HER – nå! 🙂 Gjør det!? GJØR DET!
Okay, jeg har fått inn mange gode tips til toppbloggere som trenger en nærmere gjennomgang. Innholdet i disse bloggene er jo velkjent svært interessant og lærerik lesning, men til tross for høye lesertall, så tror jeg ikke skribentene når ut til en brøkdel av den potensielle målgruppen. Denne enorme lærdommen om sminketips og frappé er noe kvinner og menn i alle aldre kan ha god nytte av å lese mer om. Ja, det burde faktisk bli innført som pensum i barneskolene.
Sist ut i analysefabrikken var bloggeren L0VE, søt jente med sans for shopping, reising og sminke. Nå er det derimot dagboka til TV2-bloggerne´s flink pike-kvote Eirín Kristiansen som skal brekkes ned. La oss alle si hei til Eirín:
HEI EIRÍN! Alle Eirín-bildene er pent lånt fra Eirín sin blogg!
Eirín kommer fra Bergen – regnbyen med de syv fjellene, buekorpset, og ikke minst de syv store kjendisene Store P, Davy Wathne, Stian Blipp, Edvard Grieg, Nordahl Grieg, Max Manus og selvsagt Erna Solberg, landets ENESTE statsminister! Det er ganske tøft.
Jeg har vært i Bergen seks ganger. Den første gangen må ha vært i 2000 – da tok vi (Fattern, Mommo og Bestepappa) ferge fra Stavanger. Det tok omtrent fire timer, og jeg kan ikke huske annet om denne turen enn at den var svært hyggelig. Vi spiste vaffel og drakk varm kakao. Den andre gangen, 2005, var vi der på sommerferie. Denne gangen var det meg, Fattern, stemoren min, babylillebroren min og eksen min som var på tur. Det var en hyggelig tur, og vi kjørte bil til – mens jeg tok tog tilbake. Utsikten er ganske lik fra både bil og tog, og byr på en fantastisk tur over Hardangervidda, med både høye fjell og fjorder. Haha, jeg husker faktisk at jeg satt på toget, og kunne vinke til Fattern som kjørte bil ved siden av. Veldig morsomt – men sikkert morsommere om dere hadde vært der selv. Tredje gangen bodde jeg hos Vågard fra A-Laget i noen dager, mens jeg var i Bergen for å delta i en debatt om gatekunst. Fjerde gangen tok jeg toget tur/retur med Pål for å se Black Sabbath. Femte gangen var jeg innom Bergen for å være med på “Kvitter“, og den sjette gangen var jeg i Bergen for å være konferansier i en bandkonkurranse. Så da vet dere det.
Eirín er veldig glad i trening, og trening kan man gjøre utendørs ved å for eksempel gå tur. Jeg har trena en del sjæl opp gjennom, men har liksom aldri kommet i en god nok rytme. Etter et halvor halvår (hehe, see what i did there, hehe) går jeg lei, og gir opp. Dårlige matvaner og lite fokus spiller også en stor rolle, så klart. Jeg har ikke gitt opp håpet om å komme i bedre shape ennå, altså, men jeg har lært meg å ikke stresse det. For meg er det liksom ikke så viktig egentlig. Får man en god rutine på livet og hverdagen, så er det lettere å ha et fokus mot kosthold og trening. Eirín må ha en utrolig god rutine i livet. Og hverdagen. LIvet hennes virker perfekt. Hun hadde gjort god business om hun hadde begynt å produsere motiverende tekstplakater, jeg bare veit det!!!
En ting som er veldig spennende med Eirín er at den siste i’en i navnet hennes har en prikk som er helt annerledes enn andre Eirin’er. Det er DETTE som gjør at Eirín er unik. Dette, og alle de fine innleggene hun skriver på bloggen sin om ting hun gjør i hverdagen. Hun har for eksempel vært på ferie i verdensmetropolen og millionbyen New York! Det er jo utrolig spennende! Her er seks bilder Eirín tok i New York som beskriver turen. Hun har btw blitt helt obsessed i å gå i svart, craaazy, men aldri uten et hint av gull her og der, da ;));)) Det er detaljene som teller, og det vet Eirín.
Legg merke til hvordan hun står på usynlig asfalt på det siste bildet. Det er svart, et hint av gull, og definitivt et typisk Eirín-stikk. Typisk henne å finne på noe sånt – RARINGEN! hihi, fnis!
Til dere som lurer på hva slags klær Eirín har på seg, så står det selvsagt beskrevet på bloggen til Eirín. Det er det som er så fint med Eirín. Hun er ikke gjerrig på de gode tipsene. Det er faktisk smekkfullt av gode tips på bloggen til Eirín – fullt av tips til hvor du kan kjøpe ting. Hva skulle man gjort uten? Skolepensum ASAP!
Pussig dette med skole, egentlig. Trenger man det egentlig? Jeg droppet ut av skolen i åttende klasse, og likevel har jeg utviklet meg til å bli svært oppegående, intellektuell, smart, forståelsesfull, intelligent, klok, vis, oppvakt, og samtlige andre synonymer. Hva er synonymet på synonym? Finnes det? Metasynonym. Finnes det et synonym på meta? Metameta? Dersom disse tingene finnes, så er jeg helt sikker på at Eirín vet det, for hun er veldig flink! Flink pike! Hun er en fokusert jente som har lagt fra seg festing og dårlige venner til fordel for å være flink. I en verden der alle prøver hardt å være spesiell, så prøver Eirín å være helt vanlig. Hun kommer til å gjøre det kjempestort innen noe veldig stræit. Norges beste revisor, eller noe sånt. Og hun fortjener det.
Etter å ha lest meg godt inn i livet til Eirín Kristiansen har jeg kommet frem til at innlegget “straight hair essentials” må være min personlige favoritt. I innlegget forteller Eirín om sitt samarbeid med “makestyle” som lager hårbørster. Her grer Eirín håret sitt med en hårbørste. Eirín synes det er veldig gøy.
Jeg har selv hatt langt hår sjæl, og kjente meg mye igjen i dette hårbørstesponsede innlegget om å gre og børste hår. Eirín er heldig som har et hårbørstesamarbeid. Jeg kjøpte min hårbørste på ICA i 2008. Her er den.
Eilín er dessuten veldig morsom. Til de utrolig fine bildene som blir lagt ut kommer det ofte også små tekster der hun byr på seg selv. Som denne, fra innlegget “My Daily Fashion Fix” som handler om hvor enkelt det er å shoppe fra nettbutikken Sobazar. Der skriver hun følgende:
«Enda en ting jeg liker veldig godt med appen, er at jeg slipper å lete side ut og side inn på ulike nettbutikker for å finne noe jeg liker.» «Om jeg finner et plagg eller et produkt jeg liker, er det bare til å klikke det rett hjem – lett som bare det! Nesten litt farlig enkelt, spør du meg.. Haha!»
Hahahahaha 😀 Eilín, du er kul!
Og når du minst venter et reklameinnlegg om bind og tamponger…
… så kommer det seffern et innlegg om bind og tamponger! Oh yeah, baby! Og ikke nok med det, men ved å delta i konkurransen “#libresse_bestemor” kan du nemlig vinne en middag – MED BESTEMOREN DIN!!! WOW!!! Her har virkelig pr-systemet til Libresse gått inn i seg selv og oppfunnet årets reklamestunt. At ikke kampanje.com har skrevet om dette enda tyder ikke på noe annet enn inkompetanse fra deres side, og jeg vil herved avslutte abonnementet. Her er for øvrig mitt bidrag til konkurransen: (Legger ved alle bildene jeg klarte å finne på hjemmesiden, i håp om at det skal øke vinnersjansen!)
#libresse_bestemor
#libresse_bestemor
#libresse_bestemor
#libresse_bestemor
#libresse_bestemor
#libresse_bestemor
#libresse_bestemor
#libresse_bestemor
#libresse_bestemor
#libresse_bestemor
#libresse_bestemor
Takk denne geniale muligheten, Eilín, til å spise middag med bestemoren min 😀 Som takk vil jeg be mine egne lesere om å huske å stemme på deg i Vixen Blog Award-konkurransen, som er en konkurranse der toppbloggers fra hele landet konkurrerer om hvem som er flinkest til å ta bilder av seg selv i nye klær, anbefale leserne å kjøpe klærne, sminke seg, fikse håret, bruke best sjampoprodukter og lage de diggeste smoothiesene – og her er du rett og slett overlegen! Lykke til. Jeg håper du vinner et bloggekamera fra Canon. Det har du fortjent.
Om jeg skal kaste en terning på bloggen til Eilín Kristiansen, så må det bli seks. Utvilsomt. Hun har alt en toppblogg burde inneholde – både humor, gode reiseresonnomenter og fete konkurranser bidrar til å levere et svært positivt inntrykk av forfatteren som en ekstremt kul vanligperson med gode utsikter for å bli en fabelaktig revisor. Kanskje en av de beste.
Jeg digger deg, Eilín! Min drøm er å få bli bestevennen din. Klem, Halvor <3
Tips til bloggere det er verdt å ta en nærmere titt på kan videreformidles i kommentarfeltet. Gjerne noen som er skikkelig gode til å skrive om sminke, smoothies og reklamere for kule klær mens de tar bilder av seg selv og Starbucks-kaffe. EEELSK BLOGGEEEEEEN<3<3<33< VI BLOGEEEEESSS<3<3<33
Populærkultur-Norges kanskje tyngste krigsskip. Et netthierarkiet som i en årrekke har bestemt hvilke mobildeksler som er inn, hvordan sminke som er best, og hvilke fastfood-kjeder som serverer mest mat. Og disse spørsmålene er viktige! Det er faktisk det eneste viktige for dagens unge, som en dag skal lede landet, for alternativet er vondere enn byllepest;
Og slik kan vi ikke ha det, så klart. I verdens beste og rikeste land kan vi ikke ha det slik. Hva hadde fattige barn i Afrika sagt om de fikk med seg at vi var nødt til å interessere oss for ting? “Velstands-Norge, my ass!”, hadde de sagt. Topplisten i Norge er nemlig det tydeligste tegnet vi har her i landet, på at velstanden holder seg i beste velgående!
Her har vi det faktisk så godt at de rosa småjentenes hotteste tips og triks ( som tilfeldigvis samtlige er promotert for penger) er viktigere enn kreftmedisin. Jeg tror bloggerne er grunnen til at vi ikke har blitt invadert av russere, amerikanere eller alians for mange år siden. Putin tenker nok at vi har et ess i ermet, når vi tilsynelatende ikke bryr oss om de jevnlige provokasjonene. En av verdens mektigste menn ypper med oss, og vi leser blogg. Vi gløtter ikke opp fra iPaden en gang. Vi bryr oss ikke. Det norske folk viser en så iskald og careless motstand – jeg er sikker på at russerne skjelver i buksene. Psykopatnasjonen Norge som ikke er redd for noe! Det er det de tenker. Men sannheten er at vi ikke for det med oss.
Verden kollapser og Norge lurer på hvor nettet ble av.
I en tid der det verdensbildet er i akutt forandring – hva gjelder både infrastruktur, miljø og verdenspolitikk. Hvem kan man stole på? Er egentlig den kalde krigen over, eller er den så vidt begynt? Religiøse idioter slakter ned hverandre, men det er jo ikke noe nytt. Store deler av verden er uten mat og vann. Heldigvis slipper vi å ta stilling til dette i Norge når vi til enhver tid kan vite hva slags sjampo landets mest populære småjenter bruker for å vaske håret.
Så til saken:
Høsten 2013 skrev jeg en vurdering/anmeldelse av en toppbloggerjente, Erica, som første del av det som var planlagt en serie med rosabloggvurderinger. Den ble ganske bra, synes jeg, men i redsel for å pådra meg kreft i hjernen, så turte jeg ikke å vurdere nye rosablogger, da dette krever at man faktisk er nødt til å lese mye av innholdet.
Nå, over et år senere, har jeg ved hjelp av psykolog tre ganger i uken klart å bygge meg sakte opp igjen. Jeg er fortsatt sjelven, men har bestemt meg for å fortsette med anmeldelsene. Det er så mange rosabloggere der ute, som trenger å bli analysert og boostet skikkelig på bakgrunn av sine kall til å lære norske folk mer om brunkrem og restylan.
De fortjener dette. De fortjener oppmerksomheten.
I kommentarfeltet kan publikum komme med sitt ønske om hvilke topplistebloggere jeg burde ta en nærmere titt på. Jeg vil komme i gang med førstemann ut, snarest.
Fattern kom innom en tur i går. For å se utviklingen. Av leiligheten min, som jeg har pusset opp. Han hadde vel et håp om å få servert noen gode overraskelser med utviklingen av livet mitt også, men meg skjer det jo ikke stort med. I drømmene mine kan jeg betale polakker for å restaurere personligheten min også. Ommøblere hjernen, kaste gammelt skrot.. Eller “lobotomi” som det også kalles. Jeg forsøkte faktisk å lobotomere meg selv noen år tilbake – med en hammer, en skrutrekker og en liten avbiter.
Men det var veldig hyggelig at han kom innom. Fattern og jeg er jo ganske like (bortsett fra at han har et innholdsrikt liv, mens jeg ikke har det) og kommentaren hans til den nyopppussede leiligheten – som den eldste sønnen hans snart har spolert et helt tiår inni – var et ganske enkelt «Kult!» før han la seg på sofaen og sovna. Omtrent samme responsen jeg gir fra meg, uansett hvilken situasjon jeg står overfor.
Blir bedt på en iskald øl på besøk hos en kompis: «Kult!» *legger meg på sofaen og sovner* Dama spør om vi skal gifte oss og få barn: «Kult!» *legger meg på sofaen og sovner* Får telefon fra Hamar om at jeg har vunnet 10 millioner i lotto: «Kult!» *legger meg på sofaen og sovner* Blir kastet i varetekt for en noe jeg ikke har gjort: «Du får strafferabatt hvis du tilstår!» «Kult!» *legger meg på glattcellemadrassen og sovner* Alle vennene mine blir drept i en makaber terroraksjon utført av IS-rekrutter i Strøget-passasjen: «Kult!» *legger meg på sofaen og sovner* Klimakrisen når klimaks – solen eksploderer og enorme meteorsteiner trenger gjennom og knuser atmosfæren: «Kult!» *tar et tøft bilde av meteorregnet med iphonen min, legger meg på sofaen, sovner*
Førsteklassestudenter (fra filmskolen jeg selv gikk på for noen år tilbake) spør om jeg kan stille opp i en dokumentar: «Kult!» *studentene kommer på besøk og får muligens den største utfordningen med et intervjuobjekt de noen gang kommer til å møte på fordi intervjuobjektet (meg) ikke er i stand til å gjøre rede for seg selv*
Vakkert? Kult? Jeg synes faktisk dette viser frem en bedre produksjonsverdi enn mestparten av det som går på både norsk og internasjonal TV. (Ooooh, hvilket statement!!!) Rambo er enig. Rambo er faktisk enig i det meste, så lenge han ikke trenger å utdype sitt engasjement, og kan legger seg raskest mulig tilbake på sofaen for å sove.
Påstand: “Både norsk og internasjonal TV-produksjon mangler personlighet.” Rambo: «Mjao» *legger seg på sofaen for å sove*
*jeg gjør også det*
“Livet er for langt til å stresse rundt for å få ting gjort!” – sitat mann (26) som liker å kle seg ut hjemme på dagtid, i stedet for å jobbe og sikre seg en sikker fremtid med kone, barn og en god pensjonsordning. Hodet fullt av ideer, men rutine og gjennomføringskraft lik hjernen på en brunsnegle. Muligens meg.
“Jeg vet ikke hva jeg vil frem til med alt dette!” – sitat mann (26) som selv i en alder av 46, 66 og dersom naturen tillater det også 86 år, stadig ikke har peiling. Meningen med livet handler om å la være å finne meningen med livet, for den eksisterer ikke. Lurer noen på hva meningen med livet til en labrador (f.eks) er? Nei. Har en labrador sjel? Ja. Er en labrador dum, og ute av posisjon til å gruble over teite livsspørsmål på egenhånd? Ja. Kan dette være grunnen til at vi ikke bryr oss om en labradors mening med livet? Ja.
Sitat mannn (26): Det er like lite mening i livene til mennesker, som det er i livet til (f.eks) en labrador. Eller en mygg. Vi er utviklet ut av ingenting, og har med ren uflaks flaks fått muligheten til å bli smarte nok til å kunne stille spørsmål ved hvorfor det har blitt slik. Ironisk nok har nok en typisk labrador det bedre enn mennesker.
Sitat mann (26): Hva vil jeg frem til med alt dette tullet? Sitat mann (26): Vet ikke. Slutt å still dumme spørsmål til deg selv. Ikke svar på det heller. Lat som du selv er luft.
«Kult!»
Faen så dum jeg er… *tatoverer Aksel Sandemoses mest kjente verk “janteloven” på brystkassa og flytter til et telt i skogen for å få fred, og muligens koldbrann*
Takk for i dag, dette kommer ingen vei, HEHEHE, nå skal jeg dusje (neida, skal bare ta på deo, dusjer nesten aldri HEHEHE) også skal ikke gjøre noen ting før jeg sovner av min egen kjedsomhet. I morgen skal jeg kle meg ut igjen – gleder meg sånn!!!!! HEEHEEHEHE
Jeg har en liten gjennomgang av de gamle YouTube-filmene mine i dag, og det er mye jeg har glemt at eksisterte. Blant annet kom jeg over denne personlige tolkningen og filmatiseringen av Lou Reed sin vanvittig gode klassiker “Perfect Day” som vel egentlig handlet mest om at dagene mine på den tiden føltes mer som det motsatte. Jeg flirer litt av tristheten den tiden, som jeg påminnes når jeg ser dette.
Ironisk nok har ingenting endret seg… Bortsett fra naturlige fasadeendringer, så er jeg fortsatt der – på stedet (sofaen) hvil – og jeg nekter å klage.
Sjekk ut finnannonsen min – HER – der jeg prøver å kvitte meg med en del ting fra klesskapet, rett og slett fordi det dessverre er for liten plass i det. Det er kun kule ting, og jeg prøver å være generøs med prisene – det viktigste er at jeg får kvitta meg med det.
For eksempel må jeg selge en del av trainer-jakkene mine. Det stikker i hjertet, men jeg har for mange.
Jammen, hjalp det ikke med en stille demonstrasjon likevel! (Se forrige innlegg.) Resten av høstens oppsummering får tittelen “HØST 2”. Fortsatt en bånn kjedelig tittel, genererer sikkert ikke til mer enn 50-60 klikk, men det fortjener jeg med denne bunnløse unnasluntringen. (Visste du at oppdatering av hjemmeside blir en forpliktelse når man har drevet med det i mer enn fem år?)
COOL STORY, BRO!
Høsten har brydd bydd meg på mer enn Legoland og familieaktiviteter i nedlagte bunkere. (Viser fortsatt til forrige innlegg. Det er legendarisk bra skrevet!) Blant annet har jeg vært på hytta til Mila, i Tuddal, sammen med to av de ekteste vennene jeg har; Mikkal og Mads. Og Ebba, da. Hunden til Mila.
Et must for min del var å besøke den gamle tungtvannsfabrikken på Vemork. Jeg har sett “Kampen om tungtvannet” sikkert 50 ganger, og gleder meg som en gris til NRKs serie som kommer til nyåret.
På kveldene drakk vi uforsvarlige mengder med øl, målte penis og pyrra i peisen.
Jeg har ingen særlig erfaring med hyttetur fra før av. Men dette var veldig gøy, og jeg forstår nå hvorfor så mange der ute velger å dra på hytte. Jeg vil gjerne gjøre dette mer. Hytte er kult.
Jeg har lekt masse med Ebba i kompensasjon for Rambo som stadig var bortreist i påvente av et ferdigopppusset hjem. Ebba har omtrent like mye energi som undertegnede hadde på barneskolen. Mye. Nok til å få bekymringsmelding hjem til Fattern. Nok til å ha to forskjellige psykologer samtidig i en alder av syv.
Jeg har brukt opp alle pengene mine på klær. HALLO har dere fått med dere at Fred Perry har åpna sjappe i Oslo? Super Fakkings Awezum. Nå trenger jeg bare inntekt, så er livet mitt komplett.
Den kanskje største begivenheten denne høsten må vel ha vært at jeg hadde bursdag. Jeg har bursdag hver høst på samme tidspunkt, men blir stadig like overrasket. Jeg synes egentlig bursdag er litt overvurdert, jeg. Hadde holdt fint med feiring én gang hvert fjerde år. Akkurat som jula. Forskjellen må vel bli at jeg forstår vitsen med å feire bursdager. Jul er tøys og bør avvikles. Jeg feiret første halvdel av bursdagen min på kino med de ekteste vennene mine. Vi så en film om en middelalderfyr som het Ansgar.
Filmen var omtrent like bra som sjokoladen “mokkabønner” som omtrent ingen i verden bortsett fra mennesker som husker krigen har sansen for. AAANSGAAAAAR!
I tradisjon tro inviterer jeg alle jeg kjenner til en kjempefest. Det gjorde jeg i år også. Først hadde jeg vorspiel hjemme. Dit kom det kjempemange.
Kveldens humorinnslag var det kamerakompisen til Dennis som stod for. Han syntes festen var så bra at han valgte å investere 19.999 NOK på én flaske champagne. Money well spent. Jeg husker ingenting fra denne kvelden.
Dagen etter svelget jeg angsten i sofaen med de ekteste jentene jeg kjenner; Mila og Camilla. Jeg liker ekte mennesker. Jeg vil også være sånn!
Annet? Ja, så klart. Vennene mine bak klokkemerket BOE inviterte meg til photoshoot/champagnefylla ombord i en yacht ved Aker Brygge. Veldig spesielt. Det er også spesielt at tilfeldigheter har ført til at jeg har drukket meg sanseløst mongis på champagne av alle ting – flere ganger – etter at jeg fylte 26. Det har jeg aldri gjort før. Jeg ler av mitt eget liv. Familien min må være utrolig stolte av meg.
Fikk en klokke til bursdagen min, da, som “takk for hjelpen”. Les: “takk for hjelpen med å drikke opp de tjue flaskene med muserende gift”. Så nå er jeg den stolte eier av en klokke som veier mer enn hele armen min. Jeg trenger seriøst en trillebår for å kunne bevege meg utendørs med den. Swag som faen!
Herregud, så mye rått jeg egentlig har gjort denne høsten!!! Jeg har jo nesten helt glemt at jeg har vært i middag hos Morten Christensen fra Twitter!
Morten Christensen er, for de som ikke kjenner til ham, virkelighetens ekte surkål-poet. Noen vil kanskje si at det er rart å dra på middag hos fremmede menn på førti, men det er jeg helt uenig i. Helt siden jeg var barn har jeg pleid å gjøre dette. Familien min må være stolte av meg.
Digg & Pleasure!
Leiligheten er som nevnt under opppussing nor som har tvunget Mila og meg på daglige turer til møbelhusene på Alnabru. Jeg HATER Alnabru. Jeg HATER møbelhus. Flatpakka, jeg hater deg! IKEA er stedet døde dyr drar for å dø.
Jeg synes handlingen er verst. Bygging av møblene synes jeg egentlig er ganske chill! Sett på en kul film, og så skjer resten av seg selv! 😀
FOR EN UKE SIDEN KOM RAMBO HJEM IGJEN! :-DDDDDDDDDD
Og jeg var DJ for første gang i mitt liv. Det kom fem personer dit. Jeg tjente 70 kroner, og fikk drikke fem øl gratis 😀 Familien min blablabla :D:D
😀 😀 😀
Det siste jeg gjorde med livet mitt innen dette innlegget ble publisert må ha vært noe av det dummeste jeg har gjort i år. Ikke fordi det ikke er kult og gøy, men fordi jeg ikke har klart å gå skikkelig på to uker. Først besøkte jeg favorittsvensken min, Tony, på Blue Arms tattoo. Han hadde store planer om å forvandle kneet mitt til en løve.
Det fikk han til helt utmerket. Ikke umerket – for det er greit døvt å tatovere kneskålen – men utmerket fordi det ble pissbra! 😀 :-DDDDDDddddDD
To dager etterpå hadde jeg nok en time for det andre beinet mitt. Hos Marius. Det var naturligvis aldri planen å ta begge beina på to dager – dette var resultat av en tilfeldighet som oppstod da det er flere måneder siden jeg bestilte timene.
AU.
Panteren var terrorama mot lysken min. Men jeg kom meg gjennom det også. Det er tiden etterpå som har tatt knekken på meg – jeg har utviklet en stor sympati for mennesker uten bein. Det er sykt kjipt å ikke ha bein.
Altså… Jeg har helt seriøst hatt seriøse problemer med å gå normalt i nesten to uker nå. Jeg har følt meg som hun 100 år gamle rulatordama med lilla hår på CC Vest som kaller alle rundt seg for drittsekk. Men det er totally verdt det.
Familien min må være stolte av meg. Bestemødrene mine må virkelig tenke at deres snart 30 år gamle barnebarn – som en gang hadde alle muligheter i livet åpne – må lide av noen alvorlige diagnoser som hindrer fremgang i livet. Og det stemmer jo. :D:D:D
Nå skal jeg legge meg. I morgen er en ny dag bestående av nye måter å kaste bort penger jeg ikke har, og livet mitt, på tøys. Kanskje jeg skal planlegge å vurdere muligheten for å se an et potensielt ønske om å anskaffe meg en jobb. Eller så bare utsetter jeg det til tirsdag.
Jeg skal begynne å kalle innleggene mine for navnet på årstiden jeg publiserer dem i stille demonstrasjon mot meg selv, og min evige latskap når det kommer til å oppdatere hjemmesiden. I høst har jeg vært i Danmark og Sverige med Fattern og søsknene mine. Jeg har også lært meg hvordan man legger på korn i bildene slik at de ser gamle ut. For å spare tid i photoshop vurderer jeg nå å selge kameraene mine, og heller investere i engangskamera. Da får man trendy bilder, med filter og korn, med en gang. Engangskamera kommer til å få en ny storhetstid – bare vent og se! Dette bildet er for øvrig fra danskebåten. Vi brukte så mye penger på motorsykkelspill og airhockey at vi seriøst vurderte å selge Stine til en trailersjåfør fra Bratislava for å ha råd til resten av turen.
Fattern klarte å sette fast dieselpumpa i dieselpumpeåpningen på bilen. Det endte med at alle mennene i den lille bygda denne hendte. (Bestående av bensinstasjonen + de to byggene i bakgrunnen). De var utvilsomt det mest spennende som hendte der den uken.
Dette ser muligens ut som en trivelig plass – men sannheten er at jeg klarte å lure med meg mine naive familiemedlemmer på “urban exploring” i en gammel tyskerbunker ute ved Hanstholm. Det var ikke lov til å gå inn dit, men vi … (alarmerende tilståelse comming up) … gjorde det likevel! HÆÆÆÆÆÆ! Stine likte turen inn i de dype korridorene kjempebra, slik man også kan se på bildet.
Skinnegangen ble brukt av tyskerne til å trille kanonkuler med diameter på størrelse med lillebroren min.
Hei, hei!
Her er min imitasjon av kanonen som var plassert her før. Den var to etasjer høy med en rekkevidde på over fem mil. Tyskerne, ass. For noen lurifakser.
Vi besøkte naturligvis Legoland også. Det er ingen vits i å dra på tur til Danmark hvis man ikke skal til Legoland.
Jeg ser muligens litt molefunken ut, men det er bare fordi bildet er tatt etter at det har stengt. Hvis jeg MÅ nevne én ting som ikke er godt nok med Legoland, så må det være nettopp det; det stenger på kvelden. Man kan riktignok på på hotellet, da, men det er ganske dyrt (selge Stine etc…). Dessuten er det gjennomsiktig glass i dodøra. Sånt får jeg litt fullstendig panic av. En dodør skal være tett, uten innsyn, og med en god lås. Alt annet burde forbys. Det burde i hvert fall ikke ha status som en dodør. Kundetoalettene ellers på Legoland er gode, men akkurat de på hotellet er rett og slett ikke bra nok. Da vi bodde på hotellet for to år siden gikk jeg alltid på handicap-doen ved inngangen når jeg skulle på do. Benyttet ikke doen på rommet én gang under hele oppholdet. Dusjet ikke heller. Akkurat det er ikke så uvanlig, da.
Jeg har ikke tenkt å skrive mer om Legoland nå, men tenker å avslutte innlegget mitt om høst med dette bildet, tatt i et hotellrom i Odense, for å hedre min kjære far på farsdagen. (Som jeg egentlig synes er litt tøysete, man burde feire farrsdag hver dag, i tillegg er det jo tross alt SØNNdag i dag.) (HAHAHAHA; JEG ER MORSOM!!!) Tenk at du og jeg pleier å få kommentarer om at vi ligner på hverandre, Fattern! Det må være på grunn av vår eminente evne til å matche hverandre i klesstilen.
Dere vet “Cowboy & Indianer“? De to middelaldrende tøffelgutta som lager YouTube-videoer for å utagere fra den triste hverdagen med koner og barn? De ringte meg for å fortelle meg en vits – nå har de lagt samtalen ut på internett.
Vi skulle innført noen sharia-lover mot den slags søppel. YouTube burde ha et system som skjermer slike mennesker for eksponering! At vi i 2014 lar slike mennesker ha fri tilgang til internett!? Herregud, så trist. Så vondt og trist…
VGTV har vært på besøk hjemme hos undertegnere, og avfyrt personlige og upersonlige spørsmål i hytt og gevær. (Veldig kult uttrykk.) Resultatet av dette kan sees nedenfor, men jeg ADVARER om at filmen er redigert sønder og sammen, og at jeg strengt tatt ikke kan stå for noen av de tingene det blir gitt uttrykk for at jeg har sagt. VG får en svært sint e-post av meg på mandag, med blindkopi til PFU. Jeg føler meg nemlig krenket og utnyttet. Det hele kan enkelt løses dersom VG godtar et forlik der undertegnede for overført 615.47 kroner inn på konto innen betalingsfristen til vedkommendes strømregninger utgår 9. oktober.
