En liten oppdatering på vinteren og nyåret som foreløpig er HELT OK. (Det blir ikke stort bedre enn det, så jeg er fornøyd.) Men det har vært ambivalent som alltid, og jeg starter med et tilbakeblikk på julen.
At noen virkelig beundrer denne tiden av året på grunn av den sjarmløse pengemaskinen kalt “jul” forteller mye om hvor dumme og lettlurte folk flest egentlig er. Heldigvis er Halvor (det er meg) på plass for å knuse glansbilde du har av julen – i håp om å gjøre livet ditt mindre illusjonsbasert. Illusjoner er gøy på film. Virkeligheten voldtar barn. (Fnis.)
Heldigvis har jeg hatt en del å drive med hjemme gjennom adventstiden. Jeg har pusset opp leiligheten min – og derfor trenger jeg ikke å gå så mye ut. Når jeg likevel må ut, så er det hyggelig at butikker som Clas Ohlsson freaker ut kundene sine ved å bytte ut de ansatte med papp. Jeg stod seriøst og spurte pappfiguren femten ganger om riktig belysning før jeg skjønte det.
Bildet ble tatt før jeg skjønte at han var laget av papp. Egentlig en god idé for en del bedrifter å bytte ut de ansatte med papp. Det vil være en lønnsom overgang for mange der de ansatte ikke bidrar særlig til fremdrift uansett. NAV for eksempel. Eller NSB.
En ansatt som aldri kan byttes ut med papp er Niclas på Fred Perry-sjappa. Jeg føler meg priviligert som kjenner en så ekte fyr, selv om jeg vet at alle som noensinne har kjøpt så lite som en sokk av Niclas sier det samme. 
Takk for at jeg får henge på jobben din – bare fordi jeg ikke har annet å drive med! 😀
Nyttårsaften ble feiret med et brak! Jeg satt hjemme med en kompis og så på TV. Jeg har ikke behov for å feire et år som har behandlet livet mitt som søppel – samtidig var det greit å være i form for 2015 som etter planen skal være mitt comeback til en kreativ og produktiv levestil. Det skal også bli året der jeg slutter å benytte meg av folkelige klisjeer som at året man lever i bestemmer om livet er surt eller ei. Jeg har ikke tenkt til å dø fra denne jorden som en av dem. Jeg lover.
Kickstart på 2015 må jo være at leiligheten virkelig begynner det å ta form! Det er nesten så jeg vil invitere dere som har fulgt med på livet mitt lenge med hjem – bare for å vise dere hvor annerledes det har blitt! Jeg tror Rambo setter pris på de nye omgivelsene sine også. (Selv om han pissa i lenestolen i natt.)
Også har jeg malt graffiti med navnet mitt. Jeg har en idé om at man ikke blir mistenkt hvis man gjør det! Ingen er vel så dumme at de tagger sitt eget navn, sant?
I år skal jeg dra oftere på dates med bestemødrene mine! Oma smiler like vakkert som alltid – og hun prøver stadig å gi meg pengene sine.
Januar-bord med favorittene mine fra Asker. Jeg er en sånn som kler av meg på fest med mennesker jeg er fortrolig med. Sånn sett er jeg nok svært naiv, for jeg kler av meg veldig mye.
Jeg har vært på kafé med Samanta Fox. Det er nesten absurd at ingen vet hvem hun er lenger, men et raskt google-søk burde være obligatorisk for alle som ikke er i umiddelbar formening om hvor viktig hun var for populærkulturen på 80-tallet. Jeg er fan, og en eller gang i fremtiden skal det dukke opp en liten film også. Av meg og henne. Jeg føler meg beæret.
Jeg har vært flere turer på Lier Mentalsjukehus. 
Et utrolig utrivelig sted, med fantastiske muligheter for å skyte video. Og forhåpentligvis kommer video snart. GÆRNINGSØYEBLIKKET!!!
Det er altså 2015, året kreativitet og produktivitet skal møte hverandre på en uforsvarlig lite lønnsom måte. Men det er da jeg har det bra. Nok et prosjekt er sparket igang, på min fritid heltid, og skal forhåpentligvis pumpes ut på TV på internett i løpet av februar. Med mindre jeg får hjerneblødning eller noe sånt.
Viktigst av alt er det sosiale alkoholinntaket på kveldene. Vinteren er kald og mørk og jæsklig, men i godt lag, på en hyggelig pub, kan elendigheten stå igjen utenfor. Olsen Café er stadig ikke gjenoppstått – men på Burums i Frognerveien er dørene alltid åpne. Bortsett fra når det er stengt. Her har jeg nettopp innviet svigermor til å bli en del av gjengen min, så nå er vi tre medlemmer. Det er meg, hun og Rambo. Vi er livsfarlige!
Håper året blir bra. Så skal vi droppe klisjeene fra og med neste år. Håper alle har det topp. Topp, galopp, blodpropp. Adjø.
