Jeg er litt surrete om dagen. Det er mye skole, mye øl, mye McDonalds og ganske lite søvn. Som dere skjønner, så er prioriteringene mine som vanlig på topp. Helsa derimot, ligger død og begravd i kattesanden til Rambo. Jeg har ingen kreativitet til overs, og greier ikke å produsere et godkjent innlegg engang. Derfor bruker jeg min tilbakestående fiende, nemlig hjernen, til å dra frem de siste spotify-listene mine i stedet. De forrige finner man HER og HER.
Ps: Det kan anbefales å spise noen farlige sopper først. Det er til- og med den rette tiden av året! Jeg har hørt at det er lov, om man bare spiser dem rett fra bakken med hendene på ryggen. Eneste som er litt kjedelig, det er når den farlige soppen vokser i en kubæsj. Men hva gjør man ikke for å nyte litt god musikk?
Som dere ser, så er listene langt fra ferdige. Spotify mangler fortsatt mange favoritter, og når jeg først kommer over noe bra, så glemmer jeg å legge dem til. Kom med noen fete spotify-linker! I mellomtiden, så gjør jeg et forsøk på å spille av alle låtene samtidig. Prøv dere også! Det høres grusomt ut, men er ufattelig gøy. Alene.
Vakker? Føler disse bildene viser meg fra min beste side. Hilsen Kong Halvor – Mannen som lignet på en Kosovoalbaner.
I forrige innlegg, så brukte jeg halve livet mitt på å ramse opp favoritter innenfor rock. Innlegget finner dere HER, sånn i tilfelle dere ikke orker å skrolle ned selv. Hvis jeg MÅ kategorisere meg, så lander jeg på rock. Men jeg liker ikke å kategoriseres, og hører masse på rap også. Jeg hører mest på rap fra starten av 90-tallet, men er åpen for ganske mye. Jeg er ikke ekstremt begeistret for typisk “hiphophode-rap”, og jeg synes selv at flertallet av norske- og internasjonale rappere havner under den sjangeren. Utover det, så kan jeg høre på ganske mange navn.
Spotify-listene, samt en del andre linker, ligger rundt i innlegget. Blogg.no har dessverre gjort det umulig for meg å streke under dem. Og jeg som ikke har blogg en gang. Ja, ja. Men gi meg gjerne flere tips- og spotify-linker.
Jeg har tidligere laget et innlegg om min musikk-bakgrunn. Det finner du HER. Det er umulig å si hvem som er best likt, og opp gjennom årene har jeg lært meg å like sykt mye bra musikk. Jeg pleier å si at jeg har et “bra-musikk-filter”, men hvis jeg MÅ kategorisere meg, så lander jeg på rock. Helst gammel rock. Men jeg kan digge electronica, rap, pop, klassisk, viser og teite dikt.
Jeg starter med å legge ut de rock-relaterte spotify-listene mine, sammen med noen favoritter. Ta deg god tid. Det ER mye bra her.
Jeg driver å rydder opp i alle de uferdige innleggene mine, og kom plutselig over en utfordring jeg fikk av ISELIN for snart et år siden. Jeg liker ikke å forhaste meg, men nå er det vel nesten på tide. Jeg synes sånne utfordringer er dritteit, men hey! Jeg er jo dritteit, og nå er jeg allerede i gang.
1: Velg den 6 mappen 2: Velg det 6. bildet 3: Sett inn bildet på bloggen og skriv litt om det 4: Utfordre 6 nye bloggere (husk å informere de om det)
Ok, dette er helt sjukt kjedelig. De styggeste bildene jeg har ligger jo allerede her, og nå skal dere bare få ett. Men okay. Jeg skal finne det frem.
Jeg må si at det er ganske utrolig at jeg fant et bilde som IKKE lå på internett fra før. Jeg føler meg plutselig litt mindre internetthore. Men nå ligger det jo internett, så nå er jeg hore igjen:)
Det var for så vidt en kul kveld. Jeg og Mads (Som egentlig ikke er homo han heller) forset hos meg, stakk ned til Ida, drakk hundre øl hver, dro på saxofonaften på La Belle, drakk hundre glass med liksom-champis, blacka ut på dass, våknet opp på nachspiel hos Ida, fikk veldig lyst til å danse, og kledde av meg alle klærne. Jeg tror det er der bildet ble tatt. Etter dette, så er jeg rimelig sikker på at jeg tok et realt strippeshow på stolen, for norges kjente homoelite. Familien min må være stolte av meg. Jeg sov i hvert fall hjemme. Alene. Med Rambo. Mer homo enn det blir jeg bare ikke.
Shit, kjedelig innlegg. Kjører på med et par bilder til, jeg.
Her er noen av jentene fra festen. Som man kan se, så holdt de seg mest for seg selv.
Og her har vi Mads. Strålende kjekk fyr, og det skjer absolutt ingenting i bakgrunnen.
Nå gikk dette fra å være en teit oppfordring, til å bli et supersent bursdaginnlegg. Sorry Iselin. Om du fortsatt leser hjemmesiden min, da. Forhåpentligvis, så gjør du ikke det.
Toro er dritkul da, og Kamillakk. Hun het KamillaK før, men nå heter hun Kamillakk. Hun ville ikke at jeg skulle kalle henne det da, men så gjør jeg det alikevel. Jeg er så rampete!
Her har vi meg, igjen. Jeg lar meg frivillig bli klådd på brystet, og jeg ser ut til å nyte det. Det er ikke en kvinnearm vi ser. Det er helt klart en mann, og om ikke jeg husker helt feil, så nøt han det også.
Lol, dette ble helt sykt random. Frosk?
Bare for å avslutte innlegget slik det var ment. Utfordre folk til å legge ut bilde, sier’u? Nææ. Det er kjedelig. Jeg gjør som vanlig, og oppforder en ballestein. Kom igjen nå, ballestein, dette klarer du! Kom igjen!
Dette går utrolig dårlig. Skal jeg virkelig publisere det her?
Ja. Det skal jeg.
(EDIT: Selv om jeg nettopp fant ut at det ikke var Iselin, men Babyblog som ga meg denne utfordringen? Hvor jeg fikk linken til Iselin fra, det får vi antageligvis aldri vite, men hodet mitt er jo uansett en uløselig gåte. Vel. Ja.)
Ønsk frosken god jul, folkens! Nå stikker jeg og dør i sengen min. I morgen er en ny dag med nye muligheter. Jeg kommer ikke til å gripe dem, men om dere fortsatt henger på bloggen min, sorry, hjemmesiden min, så sees vi kanskje. Haha, nei, det gjør vi ikke. Eller. Dere ser kanskje meg, da. Jeg ser jo ikke dere. Dere sitter jo et helt annet sted.
Nok en gang, så velter hodet mitt ut et meningsløst innlegg, som mange av dere dessverre kommer til å lese. Dette er fullstendig random, og gjøres kun for å tømme hodet mitt for bortkastet hjerneavfall- og skrot. Hjernen min er full av dritt, og det må ut før det blir forstoppelse. Har dere opplevd hjerneforstoppelse før? Det ser ikke vakkert ut.
Vi starter med vekterne. Jeg har nemlig hatt et uferdig innlegg om vekterne lenge nå, men jeg tror ikke jeg hater dem nok til å fullføre det. Jeg hater nemlig ikke vektere. Jeg synes mest synd på dem, også blir jeg irritert over deres vridde oppfatning av at de faktisk har noen som helst form for autoritet.
De har ikke det.
Vekterne har generelt verdens kjipeste jobb. Denne karen for eksempel. Han fungerer, som man kan tyde ut i fra bildet, som gjerde. Se blikket hans. Stakkars mann. Jeg var SÅ langt fra å kaste penger på han.
Her er det en annen gjeng. De har fått den heldige jobben som brygge! Ok, da. Den var litt tørr. Disse menneskene er selvsagt billettkontrollører, men altså… De står fortsatt å henger på en brygge. Jeg var arbeidsløs i hele sommer, og tjente fortsatt mer penger enn dem. Ulogisk? Ja, det er ganske ulogisk, men jeg hang uansett ikke på en brygge, i tidenes styggeste uniform!
Det skal sies at noen vektere er smude nok til å gjøre uniformen usynlig. Akkurat som bra damer på Kiwi. De er fortsatt bra, selv om de bruker halve dagen til å gå i grønn OnePiece.
Det hang forresten en beskjed til meg i oppgangen her om dagen!
Også fant jeg frem et bilde jeg tok i sommer. Jeg vet ikke hvorfor jeg har spart på det, men nå så jeg plutselig en reklame av det samme på tv. Når dere ser dette på tv, så kan dere tenke at jeg stod der og tok bilder. Etterpå, så viste jeg frem tissen, men jeg er litt usikker på om de kommer til å bruke det.
Dette handlet plutselig ikke om vektere lenger. Hmm… Frosk?
– Litt random info. Ikke nødvendigvis morsomt. Damn right, sister!
– Jonas Brenna har laget en serie om norske ungdommer på Roskilde.
Litt skuffet over at jeg ikke dukket opp som linselus, men det er vel min egen feil. Det er uansett god festivalstemnig. Se alle filmene, og skriv noe hyggelig til Jonas på Twitter.
– Jeg bruker alle pengene mine på øl og konserter. Maten vet jeg ikke hvor kommer fra, men jeg spiser strengt talt ganske lite. Frem mot jul, så har jeg i hvert fall disse konsertene å se frem til:
PENDULUM – Australsk technopunk som tok over for Prodigy en god periode. Moshpit-faktor.
Noen sender meg mail også. Denne fikk jeg av SAAO.
Og denne fikk jeg av… Tja, montro hvem jeg fikk den av, egentlig?
“Kjære Halvor –
du er sinnsykt heit. Det er noe med de der senete musklene. Kinnskjegget. Den mystiske framtoningen. Gleden over EtOH. Ingenting er som å se på bilder fra din Roskildefest i fjor med blå spray i hele tryne. Det gjør meg varm om hjertet – kjenner jeg får lyst til å spoone med deg. Nei, faen; jeg er så dårlig på å ljuge.. jeg har mest lyst til å ha wild monkey sex med deg.. spoone kan vi gjøre etterpå.
På jobben i dag hadde jeg ikkeno å gjøre – så da leste jeg halve bloggen din og fikk betalt for det. Kan dessverre ikke røpe for deg hvor jeg jobber; bør helst ikke lekke ut at jeg tjener penger på å lese blogger. Ellers hadde det jo vært et fint alternativ til dine givende NAV-turer.
Det var en lang stund jeg tenkte det kunne bli deg og meg – i det minste for en sveiseblind kveld på spritfylla; type feire ballantine’s day mens vi hører på uffie og blir karnakas. Vel, så gjorde du det jævli vanskelig for meg.. Den der katten ass, jeg er allergisk.. unfun. Også er det broren din – jeg mener; hvilken cougar kan motstå en keyboardspillende kommende konge? Det er vel heller ikke til å unngå at jeg er mer fan av gold strike enn fernet… jeg vet det er gull i gold strike, men har du råd til fernet har du råd til gold strike??
Åja, jeg er 23 da. Studerer(LOL) sånn hardcore shit; anbefales IKKE. Bilde syns jeg er helt urelevant; seriøst jeg veier 150 kg og driver med sumobryting på fritida…..
Nei, nå skal jeg gå og disse en svenske.. ftw.
Love & devotion – P“
Det var en svært interessant mail, og jeg dannet meg tusen spørsmål rundt det å studere hardcore shit, feire ballantine’s day, sumobryting og wild monke…. Spooning.
Jeg turte aldri å svare.
Jeg oppdaget forresten Kongen for litt siden. Nei, jeg så ikke meg selv i speilet. Det var en morsom opplevelse, men det var ganske trist å se at han ikke er i stand til å åpne en bildør selv, engang. Håper virkelig ikke at dette mennesket har lappen!
Frosk?
Her er jeg og lillebroren min forresten. Jeg synes han er dritkul. Han synes gameboy’en sin er dritkul.
Utover det, så stanset hjernen min nå. Det betyr at jeg ikke har mer å si, og at dere som har gjort deres verdiløse tid enda mer verdiløs, endelig hoppe tilbake på facebook igjen. Selv, så skal jeg til Asker og feire bursdagen til stemoren min, Carina. Hun er også kul, og dere må gjerne ønske henne gratulerer med dagen. OK? Kult.
Det var en kald- og stormfull høstaften. Raggsokkene var funnet frem, og hawaiiskjortene var satt tilbake i skapet, klar for nok en overvintring. Det var starten av November, og alt tydet på at dette var en perfekt kveld til å slappe av hjemme i varmen. Jeg satt i sofaen min, slik jeg pleier. Spiste litt pizza, og så på slideshowbilder av meg selv på tven, slik jeg også pleier.
Men det var noe som ikke stemte. Jeg merket det på meg, men greide ikke helt å forstå hva.
Jeg vet ikke hvor skiltet kom fra, eller hvor lenge det har vært her. Etter at jeg begynte på skolen, så har jo livet mitt vært så hektisk at jeg ikke har hatt kontroll over dusjrutinene mine engang. Men det var altså et skilt her. Et forbanna fint skilt også, om jeg får lov til å si det selv.
Vi fant tonen. Jeg og skiltet fant tonen, og i løpet av noen timer, så utviklet vi et svært godt forhold.
Vi ble bestevenner.
Det var en herlig tid!
Oi sann! Her har visst noen sluppet en fjert.
Men ingen ting varer evig. Fasaden begynte å slå sprekker, og i løpet av kvelden, så vokste jeg og skiltet mitt fra hverandre i stor fart.
Jeg prøvde å mate skiltet mitt med et brød. Ingen respons.
Jeg tenkte at skiltet kanskje frøs, og tilbød den en jakke og en kopp med varm sjokolade. Ingen respons.
Jeg prøvde å pynte skiltet mitt med den nye hatten min. Ingen respons.
Sånn i farta, forresten! Jeg har anskaffet meg hatt også. Jeg vet ikke helt hvor den kommer fra heller.
Så prøvde jeg å parre meg med skiltet. Litt fordi jeg lurer på hvordan ungen ville sett ut, og litt fordi jeg aldri har parret meg med et skilt før. Men jeg fikk ingen respons.
Ingen respons. Uansett hva jeg prøvde på, så fikk jeg overhodet ingen respons.
RESPONDER, DIN HORE! RESPONDER!
Det klikka for meg. Jeg henta gunnern, og var klar til å ende forholdet med skiltet for godt!
Men jeg klarte det ikke. I ren desperasjon pekte jeg gunnern mot mitt eget hodet for å avslutte denne urettferdige- og uforståelige tilværelsen, som enkelte kaller for liv.
Det var da jeg oppdaget den lille skriften, øverst i det høyre hjørnet.
HERREGUD!
Hundre tanker strømmet gjennom hodet. Hvordan havnet egentlig dette skiltet hjemme hos meg? Er det noen som leter etter det? Kommer tissen min til å vokse noe mer nå som jeg er godt over tjue, og kommer jeg egentlig inn i USA med et stjålet skilt på rullebladet?
Uæææ! Nå kommer jeg ikke inn i USA!
Neida, hahaha, jeg skal jo ikke dit uansett. Herregud.
Jeg skjønte selv at jeg overdrev hele situasjonen, og tenkte at skiltet kanskje egentlig bare var svært trøtt. Det hadde vært en lang kveld, så jeg brettet et pledd over stakkaren, og sang den der “Vesle Kaja og vesle Maja”.
Deretter kilte jeg skiltet på ryggen, helt til vi begge sovnet på sofaen. Det hadde vært en lang- og rotete kveld. Ja, det er nesten rart å tenke på at det skjedde for bare en time siden.
Jeg vet fortsatt ikke hvor skiltet kom fra, men jeg tenker ikke noe mer på det. Det viktigste her er at vi fant hverandre, og som i alle andre forhold, så vil det alltid være konflikter. Det styrker forholdet! Det har jeg lært av kvinnekjønnet, som stadig krangler uten at det er noen spesiell bakgrunn for det.
Jeg elsker skiltet mitt. Ingen skal få ta det i fra meg…
Prinsippet i realiteten er strengt talt knapt en dose bæsj som dingler fra et tre og ser uskyldig ut. Noen ganger så kommer reven forbi og andre ganger, så er det rett- og slett best og slappe av alene. Med en gammel avis. Har du forresten tenkt over konsistensen på ananas og bilmotorer i det siste? Nei? Ikke jeg heller. Jeg er en kjernekar på maks 25, og har ingen problemer med å lese en god bok. Det pleier å funke med en dårlig en også, faktisk. Alikevel, så er det en høy standard på kvaliteten om dagen. Den er maksimalt blå, og kjenner tre sjørøvere fra Somalia. Ingen røykepause der i gården, nei. Dem har vel knapt sigaretter, om i det hele tatt en gård. Så sitgter jeg her, og lurer på om saken skulle ta en pause og heller fokusere på rettningslinjene. De retningslinjer som seiler gjennom natten med hyl- og skrik, på jakt etter en venn hun kanskje aldri ser igjen. Ja, det er romantikk som grenser opp til poesi. Jeg skal nok få morra di på gli. hahaha, sykt bra. Nå hadde Pål i klassengitt meg high-five. Jeg sliter med tiksen min om dagen. Også har jeg vært i en by, uten å vite hvilket land byen ligger i. Sykt lol. Også var’e brura te presten somm lurte. Stopp. dette her kommer ingen vei. nei. Deg. Deig. Lei. Sei. Dei. heregud. dei er ikke et ord engang. Har kursen nådd nye grenser, sier’u? Da skal jeg kjøpe så det renner etter! Kjøpekjøpekjøpe! gi meg en forbanna hore, så skal jeg vise deg hvordan man kickboxer forsvarsløse kvinner i magen! Sollar-plekssus! Jeg har en nåværende søknad om innvilgelse. Den er fin. Men jeg har et sykt stort tre utenfor leiligheten min da. Og en øks. Neida, hakke øks. Husk å skrive “Halvor er en syk jævel, men jeg liker han forde” i kommentarfeltet, forresten. Da vet jeg at du har lest gjennom teksten min, noe jeg aldri kommer til å gjøre selv. Jeg er syk. Absolutt syk, og utspekulert. Oppå det hele, så er jeg også svært hyggelig. Med andre ord?? Jepp, psykopat. Jeg kan også skryte av å ha alle seriemorderfilmene liggende i hylla. Jeg har sett på de, og tilfredstilt meg med de, med en raspe. Raspe. Raspe. Knebøy. Rogaland. Sverd og biljardbord.
Del. 3. Inngangen til et lavere nivå er enkel. Kappe og lysende katteøyner. Tre, fire stykker. Ser du mannen med barna som danser glade bortover gaten. Intet spørsmålstegn denne gangen, nei. DE FINNES IKKE! Så bevisstgjør vi hele saken med en stor dose gutteblod, som smeltes om til en fin ring. Den skal ikke på fingeren. Den skal henges rundt nakken. Og sprutes på. Med en tangatruse. Jeg liker å putte babyer på hodet, og danse rundt et bord fullt av musketerer. Bart skulle jeg hatt. Flott bart. Sparer. Cock Sparrer. Forresten. Ingenting. Tingeling. Kødderinge hos satan. Lol. Lol. Lol. Lol. Lol. Bol. Analol. Æsj, lol liksom. Lil. Wayne. AAA, Jeg har så forbanna unødvendig mye EURO! Jeg driter da i dem. Godt gjort, btw. De er forbanna små ti 10centsa. Men men. Lem lem. Skal jeg legge ut bilde av lemmet mitt? Jeg har svært lyst, men alle sier at jeg burde la være. Jeg har fått rødt hår. Jeg har fått hår som minner om plastikkspaghetti. Finnes dette? Om ikke, så eier jeg ideen. Stikk å finn dere et rom a! Gees. Hylla mi er full av kameraer. Tenna mine er fulle av biff, og skoa mine er fulle av rusk. Men jeg digger rusk. Sparer på dem. Sparer. Cock Sparrer. Jeg drømte en gang at tyskerne jagde meg i Huldreveien og skjøt sitroner på meg. Men det gikk bra da, tross at jeg ikke er en veldig stor fan av sitroner. Slutt å mobbe Truls for det flaterende arret mitt i stoltheten. Han har spart, klarte det ikke og endte opp med en regning. Staten stakk av med kapitalen, og alle prosentene. Drittsekker. Håper noen sparker dem i leggen, og spytter dem på balla. Raspeballer. Rasp. Digger rasp. Fredrikstag og Horten. To svært forskjellige steder. Jeg eier denne rettigheten. Og stæsj. Alt for mye stæsj. Minner om partikler, og det liker vi ikke. Det er 2003, liksom. Not. det er snart 2011, og jeg gruer meg til nyttårsaften. Aner ikke hvorfor.
Poenget mitt her, er å tilrettelegge makten slik at avtalene kan samkjøres med store doser kvantitet og heiersrop. Skjønner?
Folkens! På grunn av god oppførsel, så slapp jeg ut av fengsel etter knapt en uke!
Neida.
Jeg har selvsagt ikke vært i fengsel. Eller… Hvor selvsagt det er, vet jeg ikke. Hadde det vært opp til meg, så skulle jeg ha sperret meg selv inne for lenge siden! Men det er ikke opp til meg, og jeg har vært fri som en fugl siden dagen jeg lærte meg å gå (Omtrent fire år siden). Det skal mye til for at jeg havner i fengsel, til tross for at Halden kjører en mye høyere standard enn hotellet jeg har bodd på den siste uka.
Nei, dette ser ikke ut som Halden, folkens. Noen ideer om hvor jeg har gjemt meg? Jeg vet i hvert fall om NOEN som har fått nye klær!
Foreløpig, så har jeg verken film eller bilder fra den siste uka mi, og oppfordrer dere til å være mer kreative i mitt forrige innlegg. Kanskje det er ønsket litt livshistorie, rare bilder, hjernetømming eller eventyr basert på et ord- et navn- eller en setning? Trykk HER og gi meg noe å lene hjernen min på, så kommer jeg sterkere tilbake neste gang.
Jeg har aldri hatt stort til overs for norske myndigheter og autoriteter. Jeg eier svært lite- eller ingen respekt for disse, og har dermed lite behov for å følge deres reglement. Dette er jo selvsagt ingen fordel, men for meg er det et prinsipp, og ingen skal fortelle meg hva jeg skal gjøre.
Dette betyr ikke at jeg er en kriminell drittsekk. Jeg er ikke voldelig (nesten), jeg stjeler ikke (bare litt), og jeg bruker ikke dop (men drikker hver dag).
Alikevel, så finnes det en rekke grunner, som kan bidra til problemer og klammeri med de menneskene jeg liker minst. Det er for eksempel ikke populært å ytre meningene sine for politiet klokken 03:30 søndag morgen. Det er ikke populært å sende konvolutter med hvitt pulver til ymse politikere. Det er ikke populært å kjøre bil uten lappen, og det er ikke populært å late som man er sin egen far, for å slippe unna med en advarsel.
Jeg er ikke spesielt populær…
Den neste måneden, fra- og med i morgen, så kommer jeg til å være innsatt ved Halden fengsel. Bare det beste for kongen, sant? Jeg synes ikke det er krise i det hele tatt. Jeg gleder meg faktisk til å oppleve noe nytt, bli kjent med nye inspirerende mennesker, og spise gratis mat på statens regning. Om jeg får lov, så kanskje jeg til- og med får lov til å oppdatere hjemmesiden min!
Kapittel 2 – Spørsmålsrunden.
Uansett, da. Vi må jo holde hjemmesideaktiviteten oppe. Jeg prøver jo å holde meg unna den klassiske mainstream-bloggemalen, men en ny spørsmålsrunde vil være et ålreit tiltak å komme tilbake til. Både for hjemmesiden, og meg selv. Jeg er jo ikke flink til å stille meg selv viktige spørsmål. Alt skjer spontant.
Om dere lurer på noe, helst utenom oppholdet, så fyr løs. Også setter jeg selvsagt tommelen i været for kreativiteten. Da har jeg noe å glede meg til også, eller kanskje jeg burde grue meg?
– Tidligere spørsmålsrunde: THEM ANSWERZ. (Jeg glemte å gi bort singleten, forresten. Anybody?) – Og for dere som er fyllesyke, men ikke gidder å se på mtv: ETT ÅR MED HJEMMESIDE. – Rambo har også spørsmålsrunde forresten. Han svarer på alt, sier han. Sprø type, veit jeg.
Kom med noen gode spørsmål, og ønsk meg lykke til, så sees vi igjen før dere vet ordet av det!
I kveld, så var jeg hos min gamle tacovenn, Håvard. Han er opprinnelig fra Vikersund, og jeg er jo fra Asker, men dette har aldri vært et hinder. Gjennom snart ti år, så har vi møtt hverandre flere ganger i året, og spist taco. En gang spiste vi kebab, men det var bare fordi klokka nesten var fire om natten, og Håvard bor i samme blokka som Bislett Kebab.
Anyway. Håvard er den heldige eieren av en mac, noe jeg ikke kan skryte på meg. Jeg skulle ønske jeg var Håvard. Håvard har alt. Vi benyttet i hvert fall muligheten til å ta bilder av hverandre på mac’en hans, for så å laste dem opp på Twitter. Håvard vet hvordan man laster bilder opp på Twitter. Jeg skulle ønske jeg hadde hjernen til Håvard. Han er så heldig.
Haha! SYKT lol. Håvard, vet dere? Han gamle vennen min fra Vikersund, som jeg har spist taco med i snart ti år. Han satt fast en MAIS i tanna. L-O-L!
Her ser vi på Charterfeber. Haha, vi lo oss i hjel av han dumme, hissige, colafjerne, boleapen. Men jeg tør ikke å disse han her på hjemmesiden min, for da kommer han sikkert til å drepe meg med brystmusklene sine.
Her viser jeg og Håvard frem luene våres.
Og her viser vi frem hvorfor vi bruker lue. Sjekk ut svart/hvitt effekten. Hjernen til Håvard, folkens. Jeg betaler i spoon til den som kan stjele hjernen hans til meg. (Jeg har prøvd…) Når jeg ser på dette bildet, så går det opp for meg… At jeg og Håvard er sykt kule, og litt snille. Og glad i taco. Jeg og Håvard har spist taco sammen, i snart TI år. Seriøst, visste dere DET eller? Lol, hvordan i alle dager kunne dere vite noe sånt?… Who’s the retard? I’M the retard!
(Seriøst, jeg er syk om dagen. I hodet. Hjelp meg.)
(Ikke gjør det forresten. Jeg er ustabil og bærer en stor kniv.)
Men uansett, da. Jeg har lært av blogg.no’s utvilsomme flertall, at delt-på-midten-bilder er et must når man tar bilder av seg selv med en mac, og siden jeg og Håvard først var i det hipstertrendy twitterhumøret, så kunne vi selvsagt ikke la dette gå ugjort. Jeg lagde meg en identisk tvillingbror, noe jeg selvsagt alltid har ønsket meg. Håvard, derimot… Han lagde en vaginapenis. Believe me, den finnes.
Til slutt, så vil jeg takke Håvard for en kjempeaften! Jeg håper dere alle besøker han på Twitter, og mens dere først er i gang, så må dere jo ta turen innom MEG også. Jeg, som dere, vet heller ikke hva man bruker Twitter til, men som alle andre trender, så er det kult bare fordi alle andre driver med det. Ok? Bra.
