Gubben og katten.

Halvor og Rambo. To unge frognergutter som søker vinterkos og varme. Plutselig kommer Fjolls til Fjells på tv’en, og i løpet av bare noen minutter, så har Norges tradisjonelle depresjonssemester blitt forvandlet til vår egen lille kosekrok. Kakao, pledd og spooning kan forekomme. Du skal heller ikke se bort i fra at Rambo spretter opp et glass med rødt.

Halvor kan ved første møte fremstå som en særing. Enten er han høylytt, masete, frekk og klengete, ellers er han innesluttet, fjern, stusselig og nesten litt på gråten. Men innerst inne er Halvor en kjærlig gutt. Han kan føre dype samtaler, diskutere, eller komme med en god vits. En vits som ingen andre enn Halvor ler av, så klart. Han er en søt- og litt rar figur, men man kan ikke gjøre annet enn å trekke på smilebåndet når Halvor poserer så tøft han kan foran kamera, mens Rambo tar bilde.

Du er en snodig fyr, Halvor. Men vi digger deg. Du vet at vi digger deg.
-Rambo.

Rambo er en livsnyter, og tar det hele litt mer med ro. En perfekt søndag går ut på å spise litt god kattemat, slappe av og kanskje få litt kos. Denne malen gjelder for så vidt hver dag. Rambo er en bereist og jordnær perser, som ikke sier nei-takk til en tur på kino, en pose med (anti-hairball)snacks og en arm rundt skulderen til kveldens heldige. Om du er glad i å sove, slappe av og ta det rolig, så anbefaler jeg å ta kontakt. Rambo er også tilgjengelig på facebook.

Rambo. Du kan være en sleip liten rakker, men når du ligger der og ser på meg med de pene øynene dine, så kunne du fått selv den hardeste somaler til å smelte.
– Halvor

“Sammen er disse gutta dynamitt“, sang Jokke, og det beskriver disse to ungkarene perfekt. Det den ene ikke har, har den andre og omvendt. Her snakker vi alt fra hår på brystet, til spoone-skills og øyekontakt. For eksempel, så tror Rambo at dere skal sloss om du stirrer for lenge på han. Halvor tror du vil kline. Disse gutta er unike, og det anbefales å ta kontakt. I sofaen er det plass, og på badet er det dass. Logisk nok, og et gjennomført rim.

Livet er kort, men på Briskeby står tiden stille. Dessuten er gutta litt blakke om dagen, så middagsgjester (med medbrakt middag) ville generelt vært lønnsomt. Da kan pengene gå til viktigere ting, som for eksempel julebrus, øl og kattesand. Sånn dyr, digg kattesand, som man helst bare vil rulle rundt i.

Gjør noe for et medmenneske, eventuelt medkatt, og ta kontakt. Vinteren er lang, og bør, for nasjonens beste, tilbringes i fellesskap. Gjerne uten klær. Da holder man varmen bedre.

Halvor og Rambo.

McDonalds

Jeg fikk en ønskemail i går, så vi starter dagens innlegg med å gratulere en heldig frøken som heter inGa med dagen, dere. Jeg vet ikke helt hvorfor hun skriver navnet sitt med stor bokstav midt i navnet, men det er en kreativ måte å holde seg litt original på. Klapp på skulderen for det, og high-five for at hun får en videre strålende dag. “Gratulerer med dagen, inGa!”.

SPECIALS-GHOST TOWN

I dag brå-våknet jeg av vekkeklokka. Det gjør jeg jo for så vidt hver morgen, men denne gangen hadde jeg stilt den på 03:45. Jeg vet ikke hvor mye erfaring dere har med å stå opp på samme tidspunkt som bestemoren min, men jeg kan garantere for at det ikke spesielt behagelig.

Grunnen til denne unødvendige hjerneforstyrrelsen var at jeg for noen dager siden lovet meg bort som statist i en reklamefilm for McDonalds. Eller. De kalte det for statist da. Selv liker jeg ordet skuespillerassistentmedarbeider bedre. Dessuten så skulle jeg jo få penger for jobben.

Penger… Jeg gjør ALT for penger.


Ps: Dette er gamle bilder. Jeg har ingen penger lenger.

Jeg dusjet, spiste og brukte blackmetal-musikk for å komme ut av komatilstanden. Hele situasjonen virket urealistisk og jeg skjønte vel egentlig ikke at jeg var våken før jeg tydelig kunne høre naboene mine vente på heisen utenfor døra. De hadde akkurat kommet hjem fra byen.

Før jeg dro, så pakket jeg Rambo inn i dyna- og forsikret han om at jeg snart skulle komme tilbake.

Jeg forsvant ut døra i fem-tiden. Det var så kaldt ute at fingrene mine nesten knakk. Vinden ulte som en sulten ulv, og på veien ned mot bussen møtte jeg minst tre avisbud, to søppelbiler og en kanin.

Ved nærmere ettertanke, så møtte jeg nok ingen kanin, men det hadde vært ganske kult om jeg gjorde det.

Det var første gang i mitt liv at jeg har ventet på nattbussen for å komme meg på jobb.

Jeg tror jeg var den eneste nordmannen på bussen, sammen med minst ti afrikanere med vaske-uniformer og to svenske løkka-hipstere i posten-uniformer. Jeg elsker prototyper. Alle sov, mens jeg tok bilder av meg selv. Det MÅ være en diagnose for akkurat dette.

Jeg trodde jeg skulle dø av kulde, og var minutter fra å legge meg i en grøft for å slappe av litt. Heldigvis hadde McDonalds skiltet veien helt frem til døra. Jeg følte meg nesten som Kaspar, Melkior og Baltasar, bare at de skulle finne Jesus, da. Og jeg skulle finne McDonalds.

Litt usikker på om McDonalds gjør det rett i å reklamere for iskrem i november. Selv hadde jeg mest lyst til å bade i nykokt kaffe.

Så kom jeg meg endelig frem.

Det skjer egentlig ikke så mye spennende som statist. Eller. Det er spennende om du synes det er gøy å spise hamburger i ti timer, snakke uten lyd og prate med gærninger som tror de blir kjente skuespillere av å gå rundt i en blurry bakgrunn som ingen ser.

Selv brukte jeg mesteparten av tiden til å ta bilder av meg selv bak en gravemaskin på utsiden…

Ti timer- og tjue hamburgere senere, så kom jeg meg endelig hjem igjen. Jeg har aldri følt meg verre, men det gjør ingenting.

Jeg har penger igjen.

Designer-Halvor.

Da har jeg gjort et forsøk på å endre designet. Jeg er ikke helt fornøyd enda, men jeg tror vi kan si takk til det gamle.

“Takk, gamle design! Du var ålreit, og om vi ikke sees igjen her, så møtes vi kanskje i designhimmelen!”

Jeg lurer på hvordan jeg kan få det fine bakgrunnsbildet, der hvor jeg kliner med meg selv, til å ikke ligge under hverandre hundre ganger. Enten vil jeg ha det helt svart, ellers vil jeg ha flere andre bilder i samme sjanger. Dem har jeg nemlig ganske mange av. Bombe. Tips til flere steder å putte inn bilder av meg tas imot med takk.

Takk.

RENTON

IGGY POP-LUST FOR LIFE

Velg livet.
Velg en jobb. Velg en karriere. Velg en familie.
Velg en jævla stor tv. Velg vaskemaskiner, biler, cd-spillere og elektriske boksåpnere.
Velg god helse, lavt kolesterol og tannforsikring.
Velg boliglån med fast rente. Velg din første hybel. Velg dine venner. Velg fritidsklær og matchende kofferter.
Velg møbler på avbetaling i en rekke jævla stoffer.
Velg å gjøre alt selv, for så å lure på hvem du er søndag morgen.
Velg å sitte i sofaen å se sinnssløvende, lystdrepende gameshows på tv’en, mens du stapper jævla junkfood inn i munnen.
Velg å råtne bort i enden av det hele, i et elendig hjem, uten noe annet enn forlegenhet til de egoistiske, fucked-up drittungene du har produsert for å erstatte deg selv.

Velg din fremtid. Velg livet.

UNDERWORLD-BORN SLIPPY

Sannheten er at jeg er en dårlig person, men det skal endre seg. Jeg skal endre meg.
Dette er siste gang. Jeg skal vaske opp, og så går jeg videre.
Jeg skal velge livet.
Jeg ser frem til det allerede. Jeg skal bli akkurat som deg.
Jobb, familie og jævla stor tv.
Vaskemaskin, bil, cd-spiller- og elektrisk boksåpner.
God helse, lavt kolesterol, tannforsikring, boliglån, hybel, fritidsklær, kofferter, møbler, gjør det selv, gameshows, junkfood, barn, turer i parken, ni til fem, god i golf, vaske bilen, valg av gensere, familie-jul, indeksregulert pensjon, skattefritak, renske takrenner, klare seg selv, se fremover,

til dagen du dør.

SLEEPER-ATOMIC

SALGSBLOGGEN pt. 1

Jeg er blakk om dagen, og har ryddet leiligheten min for litt gammelt rusk i håp om å auksjonere det bort til dere; mine kjære lesere, som bruker opptil flere minutter om dagen på meg. Helt utrolig. Jeg er nesten som en tyv! Kanskje jeg skal STJELE noen av dere! Grr!

Ro ned, Halvor. Nå er du bare nerd…

Gjenstand nr. 1:

En flaske med Halvors urin. Flasken stammer fra Hamar og Lillehammer bryggeri. Har tidligere inneholdt julebrus, som Halvor selv har konsumert. Urinen er av typen “søndagsurin” og inneholder antageligvis rundt 15,5 % alkohol.

Pris: Vi starter på sytti kroner. Det er billigere enn en flaske vin.

Gjenstand nr. 2:

Støvbørste. Har vært i flittig bruk MINST èn gang.

Pris: Hundre kroner. Ps: Jeg har forsøkt å parre meg med den.

Gjenstand nr. 3:

Kattehår. Jeg har ingen god forklaring på hvorfor jeg samler på Rambo sine kattehår, men jeg er villig til å kvitte meg med dem for en liten slant. Kan for eksempel brukes som brystvarmer på innsiden av bh’en.

Pris: Vi starter på hundre kroner per gram. Dette er kvalitetspels!

Gjenstand nr. 4:

Et nydelig stykke kunst, laget av… Halvor.

Pris: Jeg skal ha minst èn million. Husk at verdien på kunst øker når kunstneren dør. Med min levestil, så kommer nok dette til å lønne seg i nær fremtid.

Gjenstand nr. 5:

Gamle fjernkontroller- og mobiler. Fjernkontrollene var universale, men du er avhengig av å ha gammel bilderørs-tv for å bruke dem. Mobilene virker ikke lenger, men de kan repareres. Ps: Jeg har alltid tatt mye bilder av tissen min.

Pris: Fjernkontrollene starter på hundre kroner per stykk. Mobilene starter på tusen kroner stykket, og med det følger alle rettigheter av eventuelt innhold.

Gjenstand nr. 6:

Jeg eier en rekke elektriske gjenstander som jeg ikke vet hva brukes til. Jeg oppbevarer dem kun som en motbølge til samlingen min med Desperate Housewifes.

Pris: Gratis ved henting, men en god klem mottas med takk.

Gjenstand nr. 7:

Min eldste underbukse. Mottatt til stor overraskelse en julaften for to år siden. Har vitnet både godt- og vondt, men har alltid gjort jobben sin. Kan selges uvasket etter ønske.

Pris: Vi starter på tusen kroner. Husk at dette er utstillingsgjenstand! Jeg vil ikke anbefale noen å bruke dem.

Gjenstand nr. 8:

Jakken til Lars Tangen. Han glemte den igjen hos meg i sommer.

Pris: Hvor høyt opp på kjendis-stigen er Lars? Skal vi si tusen kroner per bokstav nærmere A?

Gjenstand nr. 9:

Jeg har et kott som er fullt av dritt. Jeg har aldri ryddet der, og ved en kjapp gjennomgang så fant jeg disse tingene. De har alltid vært der, og jeg har aldri skjønt hva man skal bruke dem til.

Pris: Vi starter på femhundre kroner for begge. Jeg er sikker på at deres unge- kreative hjerner finner et passende bruksområde.

Gjenstand nr. 10:

Min defekte vekt. Jeg har ingen anelse om hva man kan bruke den til. Den viser et mye høyere tall enn hva som er riktig, også har den ligget ved baderoms-sluket i to år. Jeg vasker selvsagt aldri badet, og hadde kloakk på fingrene etter å ha tatt i den.

Pris: Tross både feilinformering og bæsj, så ønsker jeg faktisk femhundre kroner. Jeg kan ikke begrunne hvorfor jeg skal ha dobbel pris av det den kostet som ny, men om jeg får solgt den, så er det så sykt verdt det for min egen del. Antar at alle kan være enige om det!

Gjenstand nr. 11: Charlie.

Nei, jeg skal ikke selge Charlie. Derimot, så ønsker jeg å dele han med dere! For en liten sum, så klart. Charlie er i en afrikansk imigrant- og lecablokk i sin beste alder. Utsatt for lemlestelse i gamlelandet, men det setter ingen stopper for humøret! Charlie er ekstremt smart, men han sier ikke så mye.

Pris: Vi starter på totusen for èn uke. Tretusen for to. Man trenger to uker for å bli ordentlig kjent med Charlie, så det anbefales.

Gjenstand nr. 12:

Denne ødelagte og skadedyr-utsatte hjelmen fant jeg på Metallica-konsert for noen år siden. Den måtte selvfølgelig bli med hjem, og siden den gang har jeg brukt den ved en rekke anledninger. Hovedsakelig vorspiel og nachspiel. Alle ler når Halvor drar frem hjelmen! Vel, nå er Halvor blakk, og hjelmen blir lagt ut for salg til et annet lystig lag.

Pris: Jeg tror vi prøver oss på tusen kroner, jeg. For partyhjelmen. Hører jeg tusen kroner?

Gjenstand nr. 13:

Jeg kommer meg vel ikke unna, og selger meg selv til høystbydende. Jeg ligner på en kosovoalbaner, men du kan kalle meg en polakk i forkledning. Snekre, operere, lage mat, vaske, massere, diskutere, feste, sove, spoone… Jeg gjør hva som helst for penger.

Pris: Høystbydende, men la oss sette en minstepris på hundre kroner- og en snickers, sånn for verdihetens skyld. For dere som ønsker å leie, så finnes det selvsagt en prisliste HER.

Da erklærer jeg auksjonen for åpnet, og ser frem til å endelig ha penger til annen mat enn cheeseburger på McDonalds. Lykke til!

LIL WAYNE-MONEY ON MY MIND

STUFF.

– Jeg driver å fikser på design og lignende på hjemmesiden min (som jeg oppdaterer dritofte) nå. Blant annet, så prøver jeg å kategorisere opp alle innleggene mine, slik at det blir litt enklere å finne frem til for eksempel videoblogger. Jeg har på tidspunktet publisert 390 innlegg, lastet opp 3000 bilder og fått 6200 kommentarer. Jeg lurer veldig på hvordan jeg skal gjøre det designmessig. Det er fristende å gjøre bakgrunnen lys, og ha mørk tekst. Litt for å gjøre det mulig å lese uten å dytte hodet helt inn til skjermen, men mest fordi det ikke hjelper så mye for vinterdepresjonene å stirre inn i en svart skjerm.

Ødelegger jeg hjemmesiden ved å invertere fargene? Har dere idèer til kategorier, eller andre ønskede spalter? Gi meg litt input og tips. Jeg har knapt nok peiling på hvordan man logger seg inn på facebook, liksom.

– Ellers, så kommer det til å bli litt reklame-stasj her. Ikke fordi jeg er en sell-out, trendy rosablogger, men fordi jeg er en blakk student, som bruker all tiden min på å skrive unødvendige ting på en fordummende hjemmeside. Fra nå av, så er altså regelen å alltid trykke på filmene til høyre. Dere trenger ikke å se dem ferdig en gang. Da får jeg (kanskje) litt penger til for eksempel strøm, slik at jeg ikke dør i løpet av vinteren. Dere vil vel ikke at jeg skal dø, vel? Eller? …

Eksempel på hvordan filmene ser ut. Hint: Trykk på den. OK? Takk..
// <![CDATA[


// ]]>

– Er du- eller kjenner du noen som er russ til neste år? Sjekk ut DENNE facebook-siden, og send en mail. Det lukter former- og farger, fest og sosialt samvær.

– Jeg har begynt å laste opp stæsj på den ene blogspot-profilen min. Planen er å laste opp alle filmene mine og alle bildene jeg tar. Minst mulig tekst. Smart for dere som ikke gidder å lese uansett. Synd dere ikke fikk det med dere. Sjekk ut bloggen HER. Den er ikke ferdig enda. Jeg mangler et drøss med filmer, og hundrevis av bilder.

Så håper jeg dere som har giddi å lese innlegget (og trykke på filmene, så klart) ikke ble skuffet over fredagens innlegg. Hodet mitt har fått en kreativ lås, og det lille jeg greier å presse ut må nesten prioriteres på skole. Jeg skylder på mørket, og tilgjengeligheten på øl. Nå har jeg rømt til Asker for å løsne opp hjernen. Jeg tror jeg har fått sånn knute, vett. Hjerneknute!

Ta en fredagsøl for meg, a’.

Èn dag, med antydning til verdighet.


Jeg fortsetter dagen med ny dose emo. Fikk nettopp DENNE linken tilsendt av Erikke. Følte meg truffet.

Jeg startet dagen med å lese meg selv så godt jeg kunne. Lagde VIDEO, og ransaket hjernen min. Jeg kom (som vanlig) frem til at jeg er en tiltaksløs egoist, som misbruker evnene mine ved å ikke bruke dem. Jeg var min egen psykolog, og ut i fra det skulle jeg få inspirasjon til å få mest mulig ut av dagen.

Det funket ikke.

Etter å ha blitt ti ganger mer depressiv av brainstormingen min, så surret jeg bare rundt i leiligheten min i fire timer. Jeg burde ha ryddet, men det eneste jeg oppnådde på disse fire timene var et usedvanlig dårlig forsøk på å barbere meg. Nei, ikke skjegget. Skrittet. Og dermed ble dagen min, som allerede hadde et dårlig utgangspunkt, enda dårligere. Det klør, og jeg skjønner fortsatt ikke hvor jeg fikk ideen fra. Som om jeg vet hvor noen av ideene mine kommer fra, liksom.

Klokka fire kom jeg meg endelig ut døra, og jeg merket med en gang hvor smart det var å drøye til det var blitt mørkt. Først dro jeg på posten. Sendte en pakke og hentet en pakke. Så tok jeg trikken til sentrum. Jeg burde dratt hjem for å jobbe med skoleoppgaven som skal være ferdig i morgen, men jeg orket ikke tanken på å sette meg tilbake i datastolen, uten å gjøre noe.

Satt på trikken i rushtrafikken, selvfølgelig. Ingenting er som en trikketur, med stilongs- og boblejakke, hvor alle passasjerene klør deg i skrittet samtidig. Vel, akkurat denne gangen var det greit, for jeg hadde ikke sjans til å klø meg i skrittet selv. Så hoppet jeg av på Oslo s, og satt meg på en benk for å tenke ut hva jeg ville gjøre. Jeg kom selvsagt ikke på noe som helst, og stakk hjem igjen. På veien kjøpte jeg meg to tuber med kaviar. Vet ikke helt hvorfor, men det kostet bare ti kroner per tube.

Jeg kom hjem, kastet kaviaren, og satt meg i datastolen. Facebook. Twitter. Blogg. Disse tre tingene tar kverken på meg. Men jeg skylder på vinteren. Mørket smitter over på hjernen min, og danner en slags dødsdemon som ikke ser positivitet i noe som helst. Den fordummer meg, og gjør meg likegyldig til alt. Også meg selv. Jeg prøver desperat å gjøre noe positivt, men alt blir omvandlet til dritt. Som et tog fullt av råtne lik som sprer pest og helvete langs hele strekningen fra den sorte, kalde fasadebyen Oslo, og rett inn i hjertet mitt, som for så vidt ikke var så mye å skryte av fra før av.

Jeg skulle til å slå meg selv i hodet med en stekepanne. Litt som et desperat- siste forsøk på å klekke ut noen positive ideer, men mest for å kunne sove litt fortere. Jeg rakk det desverre ikke, da den stygge telefonen min begynte å spille av sin polyfoniske verson av Ace of Spades.

Det var en kompis som ringte, og lata som han jobbet i rfsu. Han ville kjøpe annonseplass hos meg, og selv om jeg stusset over at vennen min plutselig hadde nytt navn- og ny jobb, så beit jeg rett på. Han fikk lattersammenbrudd, mens jeg ransaket kåken etter skarpe gjenstander. Jeg skylder på rfsu. De burde jo uansett ha ringt meg for lenge siden, og tilbudt meg penger. Kanskje dem til- og med kunne lært meg hvordan man barberer seg i skrævet, sånn i tilfelle jeg skulle få den idiotiske ideen igjen.

Jeg gir opp. Jeg gir hjernen min en ny sjanse i morgen, men i dag, så gir jeg opp. Resten av kvelden, så skal jeg sitte helt stille, høre på filmmusikken til Der Untergang, og klappe katten.
Rambo liker ikke å sitte på fanget, og han liker ikke å bli klappet. Men det er ikke så farlig. Så lenge jeg FØLER at jeg gjør noe godt, så sier egoisten i meg at det er greit. Dermed kan også jeg få en ekstremt liten- men livsviktig følelse av positivitet.

Jeg hater vinteren…

KLASSEBOMS.

Det begynner å bli kaldt ute, og det er på tide for skinnmagre frognergutter å pakke seg inn for vinteren. Moteriktig for dem som ikke bryr seg om mote!

Det finnes ikke dårlig vær, bare dårlig klær!

Vel. Jeg er svært uenig, men starter alikevel påkledningen med en godt brukt stilongs- arvet av Fattern en kald vinterdag i Asker for mange år siden.

Fordel: Gjør slengbuksene litt strammere. Ulempe: Man må rette på tissen dobbelt så ofte- noe som kan skape ubehag på trikken i rushtiden.

Videre setter jeg på en sliten t-skjorte. Metallica-utgaven. Kjøpt på loppis i Sverige for over ti år siden. Jeg har ikke hjerte til å kaste den, selv om den er hullete og slitt.

Fordel: Man sparer de kule- og nye t-skjortene for vinterslitasje. Ulempe: Det er ingen ulempe. Alle bør ha en sliten Metallica t-skjorte i skapet sitt.

Etter hvert kommer også buksene på. Det er ingen grunn til at jeg valgte rosa bukser i dag. De lå øverst i hylla, og det er slik jeg generelt velger outfiten min hver morgen.

Fordel: Folk ser at du kommer fra Frogner. Ulempe: Man går rundt i byen med rosa bukser…

Til å være tidenes mest tiltaksløse søndag, så er det vel ingen hemmelighet at jeg følte meg sykt kul foran kamera i dag?

Ullgenseren er et must. Jeg kjøpte den på leatherman for tohundre kroner en kald vinterdag i fjor. Jeg syntes ikke den var spesielt kul, men jeg var kald og blakk. Akkurat som nå, egentlig. Men nå er jeg ikke kald lenger. Jeg har ullgenser.

Fordel: Du ser sykt rå ut med ullgenser. Ulempe: Du ser faktisk så rå ut, at ALLE vil ta på deg og slikke deg i ansiktet. Spesielt om du bor sammen med to svært store hunder. Hunder liker å slikke folk i ansiktet.

Skinnjakke og hansker. Det frister vel egentlig ikke med skinnjakke om vinteren, men jeg fikk den av en kompis for noen dager siden, og følte at jeg måtte bruke den for å bevise at jeg synes den var kul. Hanskene lå i lomma mi etter halloweenfesten jeg var på.

Fordel: Man ser fortsatt sykt rå ut. Ulempe: Skjeletthanskene tilhører som oftest Øystein Kvanneid. De brukes med omtanke frem til han maser om å få dem tilbake.

Etter å ha testet ut forskjellige typer lue, så ender jeg selvsagt opp med denne navnløse gjenstanden. Egentlig kjøpte jeg en helt annen lue, men fikk denne med på kjøpet til bare ti kroner. Jeg tror Carlings prøvde å kvitte seg med den.

Slik dro jeg ut i Oslo i dag. På tidspunktet hadde jeg besøk av en gjeng fra Oppland, som kunne fortelle meg at jeg måtte være fasitsvaret på det bygdeguttene kaller for en klasseboms.

Jeg er enig.

VAD LAVER DO, MAND!

For det første. Det er mye snakk om at jeg må barbere meg om dagen, og dette vil jeg gjerne si meg helt enig i. Barten er nemlig skikkelig i veien. Den stikker, klør, vokser ugjevnt og ser dum ut. Alle spør meg om den, og jeg skjønner at ansiktet mitt ikke er laget for bart.

Men jeg bryr meg ikke.

Denne saken er av prinsipp. Bart er et av mine få privilegier som mann, og den SKAL være der litt til. Jeg har bare så veldig lyst til å se hva som skjer, og har allerede oppdaget tre ginger-hår under haka.

Egentlig er det mer interessant at ingen har kommentert den nye hårfargen min. Jeg prøvde å farge håret til ginger-oransje da jeg var på ferie, men det funket bare halveis. Kanskje like greit, men uansett, da. Bart- eller ikke. Noen som egentlig lurer på hva jeg driver med om dagen?

Ikke det, nei…

Jeg er nemlig ganske lite hjemme. Litt dumt nå i mørketiden, egentlig. Rambo blir jo veldig fort mørkeredd, og pelsen hans minner litt om håret til han morsomme i Madcon. Sorry, Rambo.

Da jeg kom hjem fra ferien, så dro jeg rett på Halloween-fest med Christine og Øystein. Det var ganske kult, og jeg er ganske sikker på at jeg prøvde å spise et starwars-sverd i løpet av kvelden.

Jeg tok meg en tur i byen, jeg. Her ser vi en Freia-ansatt stille klokka over til vintertid.

Her har vi en annen fyr. Han var trøtt, og tok seg en velfortjent lur.

Så spiste jeg på Bislett Kebab. Jeg har lovet NOEN dette i lang tid nå, og da jeg endelig gikk tom for gammel tilbuds-frossenpizza, så dro jeg rett til Grünerløkka for å spise kebab på Bislett. Logisk, som det høres ut.

Utover det, så har jeg har vært mye på fest i det siste. Eller… Det heter kanskje ikke fest når man sitter alene hjemme med smuglersprit på gamle colaflasker? Ok, jeg har vært alene hjemme da. Med smuglersprit og bart.

Og etter seks kvelder alene hjemme med spriten, så hadde jeg spist èn t-skje, klippet pannebånd av alle t-skjortene mine, og parret med en stokk. Jeg skjønte at smuglersprit ikke var helt min greie, og begynte med julebrus i stedet.

To sek, a’. Skal bare åpne den siste julebrusen fra i går.

Merker selv at jeg er hard på flaska om dagen…

Jeg unnskylder meg med at det er vinter, og at julebrusen er det eneste som står i veien mellom meg og gunnern.

Men jeg har jo gjort fornuftige ting også! Brukt flammekaster for eksempel. Jeg tenkte jeg skulle bruke den til et bankran.

Også har jeg jobbet en del, den siste tiden! Gjør ikke så mye spennende der, egentlig. Får de andre til å ta teite bilder av meg, liksom.

Her er kollegaen min, forresten. Hun fant ut at jeg hadde blogg, og da fikk jeg ikke lov til å ta bilder av henne lenger.

Jeg bare: “Halloooo. Jeg har en hjemmeside, og har jo ikke tenkt til å legge ut bilder av deg der!” Ja, ja. Hun er snill, og heter Nina. Hun er et menneske.

Ok, nå sliter jeg med å komme på flere ting jeg har drevet med. Eller… Jo! For litt siden, så spilte jeg inn de siste norske scenene til filmen jeg spiller hovedrollen i. Det er jo litt kult!
Den handler om partysvensker i Norge, og jeg måtte faktisk lære meg svensk for å kunne spille rollen. Eller. Svorsk, i hvert fall!

Jeg spiller en mann fra Småland, som har jobbet på Deli Deluca i Oslo i tre år. Sjefen hans vil ikke gi han kontrakt, og midt i kaoset flytter han på kollektiv med tidenes søteste Malmø-jente. Hun vil bo i Oslo, men helten vår sparer penger for å kunne bli bartender i Barcelona.

De siste scenene skal spilles inn i Barca neste uke, og jeg gleder meg veldig mye. Filmen kommer på kino i April, og traileren blir forhåpentligvis lagt ut på nett i desember.

Noen som blir med å lage en sekt, eller? Jeg har alltid hatt lyst på en sekt, og føler at dette må være det rette tidspunktet å gjøre det på. Jeg tror på barter, julebrus og masseselvmord. Let me know!

FRIDAY

Det er freda’, så hva skjer’a? …

Jo, det skal jeg fortelle! Etter en lang uke med mye skole, så avsluttet jeg dagen med fire timer på jobb. Jobb? Ja, jobb. Etter skolen de andre dagene denne uken, så fant jeg fred- og ro i bånn av flaska (Flaskene), men i dag, så orket jeg ikke mer. Derfor skaffet jeg meg en jobb, og dro dit. Jeg skal tilbake i morgen også. Dermed har jeg laget meg selv hundre unnskyldninger (to) til å holde meg hjemme i kveld.

Men jeg skal da ikke kjede meg for det?

Nei, det skal jeg absolutt ikke. Da jeg sluttet på jobben, så kjøpte jeg meg en sixpack,  dro hjem, og gjorde meg klar for en fredagskveld på flaska.

Med julebrus.

Å, ja da! Hamar og Lillehammer julebrusen er tilbake i butikkene, folkens! En liten solstråle i en ellers kald- mørk- og depressiv vintertilværelse. Jeg fant frem en lighter, og spratt opp kveldens første.

Aaah! Ingenting slår kveldens første julebrus.

Her bøtter jeg resten av oppvarmings-julebrusen, samtidig som jeg gjør klar nummer to.

Etter å ha drukket over tre julebrus, så fikk jeg litt munchies. Heldigvis, så hadde jeg en vinmonopol-kjærlighet. Dere vet. Fra mine glansdager som vindrikker!

Jeg prøvde å ta en julebrus med Rambo, men han er jo avholds om dagen.

Jeg merket at kroppen min nærmet seg kvota for julebrus. I et desperat forsøk, så startet jeg gjennomgangen av telefonlista mi, på jakt etter kvinnelig nachspiel.

Shit, dette lover IKKE bra for morgendagen! Og jeg som skal tidlig på jobb, og greier…

Sånn her ser mobilen min ut, forresten. Det er beta-versonen til iPhone 5. Kjøpte den av en pakistaner på CC Vest.

Nå er det liksom kult med litt sånn gammelt design igjen. Og taster. Og dårlig kamera. Og polyfoniske ringetoner. Vintage. Retro. Jeg er faktisk tidlig ute!

Jeg fikk, som vanlig, ikke noe svar. Dermed satt jeg meg tilbake i stolen, fyrte opp noe fyllemat, og bøtta ned kveldens siste julebrus…

… Med en gunner mot hodet. Det har blitt en vane når jeg er ute på julebrusen.

Etter det, så ble alt svart. Det er ikke jeg som skriver lenger. Tror jeg. Jeg har blackout nå. Tror jeg.

På julebrus.