Men hey! Nevnte jeg forresten hva vi gjorde i Lørenskog, her om dagen?
Jeg vet at jeg ikke nevnte hva jeg gjorde i Lørenskog, her om dagen. Det var et retorisk spørsmål. Også er det første gang jeg skriver “retorisk spørsmål”, forresten. Brukte jeg det riktig?
Anyway. Som man kan se i den siste filmen min, så råna vi en tur til Lørenskog. For å spise burger.
Se! Jeg bestiller burger. Dama bak kassa var… Svensk. Selv i Lørenskog.
Mens jeg ventet på burgeren min, så ble jeg overtalt til å bestille en septiktank. Jeg trenger egentlig ikke en septiktank, men… Hvem vet. Plutselig spør naboen om å låne en, og da er det kult å kunne imponere.
Jeg feiret septikkjøpet med litt champagne… Brus.
Så kom endelig maten. Tenkte å endelig gjøre en forandring i matvanene mine, så jeg bestilte burger i stedet for pizza.
Ser dere krydderet? Vel, regler er til for å brytes, så vi tok den med til bordet alikevel.
Å, herregud. Vi krydrer burgeren med krydderet!
Er det sånn at vi ikke kommer inn i USA nå? Vel, jeg bryr meg ikke. Vil ikke dra dit, uansett. Vil til Drammen. Drammen<3
Men uansett, da.
Etter å ha spist burger, så dro vi til Elkjøp for å ta bilder i heisen.
Og kjøpe en ny tv. Nå har jeg ikke plass til stue i stua mi lenger.
Jeg tok et siste bilde fra Lørenskog, før alle tv’ene prøvde å angripe meg med glodvarme spyd. Og da snakker jeg ikke om sånne små spyd, men sånne store ridderspyd. Sånne som ridderne bruker når de rir mot hverandre kjempefort. Sykt noia.
Så… Jeg dro hjem. Ventet på septiktanken min. Jeg har fått varsel om brevpostsending, men har ikke tid til å hente den før på Lørdag! Ååå, håper det er septiktanken min. Da skal skal jeg ha den med ut på byen! <3
Klokken er over midnatt, og det er dermed tjueto år siden jeg entret verden. En gledens dag, som bringer frem mange gode minner. Alikevel, så har jeg forsøkt å lage et morsomt innlegg i flere timer nå. Jeg har ikke sjans. Jeg må skrive rett fra hjernen, slik jeg alltid gjør. Jeg vet selv at jeg overdriver, men tanken på at jeg blir eldre blir mer reell for hvert år.
Før, så gledet jeg meg til å bli eldre. Når jeg ble tolv, så kunne jeg sitte i forsetet. Når jeg ble tretten, så var jeg endelig tenåring. På ett eller annet tidspunkt, så konfirmerte jeg meg. Også ble jeg seksten. Da kunne jeg ta mopedlappen, og kjøpe scooter for konfirmasjonspengene. Dessuten fikk jeg en slags sengelapp. Hva er det for en idiotisk lapp? Jeg har hatt min egen seng hele livet.
Mitt største mål i livet var å bli atten. Jeg vet egentlig ikke helt hvorfor, for da jeg endelig ble atten, så ville jeg jo bare bli tjue. Jeg husker det var en svensk dame som ikke ville kline med meg på byen, fordi jeg ikke var tjue. Jeg bare: Jeg kliner som en tjueseksåring, seriøst! Og hun bare: Du ser fortsatt ut som en kosovoalbaner!
Å, søren.
Men i hvert fall. Da jeg ble tjue, så kunne jeg plutselig kjøpe sprit og sånt. WOW, big deal. Så blei jeg tjueen. Hva skjer da, liksom? Som om det ikke er nok alkohol i Norge fra før av, så kunne jeg plutselig kjøpe alkohol i… Amerika av alle ting! Hadde lite å si for meg. Jeg slipper sikkert ikke inn i Amerika engang, og hvem er det vel som vil dra til det voldtatte horelandet uansett?
Bortsett fra voldtatte horer, of course. Omg.
Før, så traff man på spesielle aldere som automatisk ga deg (meningsløse) goder. Nå er det helt opp til meg selv. Pappa vekker meg ikke om morgeningen lenger. Det er ingen som pusher meg til å gjøre lekser, og jeg glemmer å ringe bestevennen min (psykologen min) sånn at han kan avlaste hjernen min for alle tankene mine. Da kunne jeg kanskje også skrevet et innlegg, som ikke lyste av mørketid.
Lyste av mørketid. Lol.
Jeg er redd for å ikke bruke livet mitt riktig. Det er fire år siden jeg ble atten. Hva skal jeg se frem til nå? Kone og barn? Shit, det tør jeg ikke før jeg er minst seksti. MINST! Kanskje jeg blir suksessrik etter å ha fullført skolen? Men da må jeg jo faktisk fullføre skolen, da. Fullføre noe. Skummelt. Jeg har aldri fullført noen ting, tror jeg. Jeg er tiltaksløs. Jeg har store mål og gode ideer, men mangler tiltaket til å utføre dem. Jeg tror grunnen er at jeg ikke klarer å bruke tid på ting. Jeg er redd for å waste bort tid. Redd for å mislykke.
Derfor sitter jeg hjemme, uten å gjøre noen ting i stedet. Jeg er så smart!
Jeg prøver å lure meg selv til å tro at jeg ikke bryr meg om alderen. Men det er løgn. Tallene dreper meg, selv om jeg bare er tjueto. Èn fjerdedel, tenker jeg. Jeg er ganske redd for å dø, selv om jeg ikke har lyst. Hver dag, så sier jeg til meg selv at døden ikke er noe stress. Etter et liv med inntrykk og lærdom, så skal man jo endelig få svaret på det største spørsmålet av dem alle! Jeg er tror jeg er redd for å bli skuffa. Det er av samme grunn at jeg ikke tipper i lotto.
Jeg skjønner selv at dette temaet kan fortsette i det uendelige (skummelt ord). Poenget mitt er at jeg har kommet til en alder hvor jeg merker at jeg blir eldre. Jeg merker at livet er mitt eget ansvar, og at det er skummelt å være den som har det ansvaret. De siste årene har jeg ikke oppnådd noe som helst, men jeg har et stort ønske om å få dette til å snu. Planen er å glemme den fjerne fremtiden, og fokusere mer på nuet. Lære mest mulig, og fullføre prosjekter. Fullføre. Jeg skal bli sykt mye bedre til å fullføre ting. Fullføre livet. Det eneste som er litt skummelt, er at ingen kommer til å gjøre det for meg. Jeg må gjøre det på egen hånd.
Lust for Life.
Da jeg begynte på innlegget, så var jeg et deppevrak, men det hjalp en del, bare det å skrive dette innlegget. Bestevennen min (Psykologen min) hadde vært stolt av meg. Håper han leser hjemmesiden min. Dessuten, så vet jeg at det blir bra når jeg møter familie og venner i løpet av de kommende dagen. Disse menneskene er mine største inspirasjonskilder til livet, på godt og vondt. Også de som ikke lever lenger.
Part 2.
Det var den “negative” siden rundt min årsdagen min. I dette øyeblikk, så bitchlapper jeg meg selv i trynet og sier:
Kom igjen’a! Det er verdens kuleste bursdag, til verden kuleste fyr!
Jeg gleder meg skikkelig til å bli “vekket” på senga av familien min i morgen tidlig. Så skal jeg flakse rundt hele dagen, og prate om at jeg har bursdag til alle jeg kjenner. På ettermiddagen, så møter jeg mine nærmeste venner, og i tradisjon tro, så skal vi okkupere Olsen Cafè på Briskeby. Her har vi et illustrerende bilde fra fjorårets knallaften.
Jeg håper at jeg ikke drepte hjernene deres med innlegget mitt, for jeg har selvsagt et ønske for anledningen.
Jeg ønsker meg den KULESTE gratulasjonen noen sinne. Får jeg det eller? Da blir jeg så ufattelig glad. Jeg er jo tross alt en selvsentrert datanørd, som finner livsgleden min via internett! Altså. Den KULESTE gratulasjonen noen sinne… eller en brukt g-streng. Opp til deg.
Oma har vært hos meg igjen, og som vanlig, så hjalp hun meg med praktiske ting i leiligheten. Praktiske ting, som jeg ikke er i stand til å gjøre selv.
Først vasket hun kjøkkenet mitt.
Med latexhansker, så klart. Kjøkkenet mitt var nasty.
La meg informere om at jeg aldri har vasket kjøkkenet før. Bare støvsugd.
Så vasket hun kjøleskapet mitt. Jeg har hørt at kjøleskap kan inneholde mer bakterier enn dassen, og i mitt tilfelle, så vil jeg påstå at dette stemmer. Det luktet faktisk så vondt i kjøleskapet mitt, at jeg hadde begynt å oppbevare maten min i dassen i stedet. Men nå er kjøleskapet mitt ganske fint igjen, og Oma har pakket alle tingene mine inn i plastposer, og tupperware og sånt.
Hun er så smart!
Etter å ha vasket ferdig kjøkkenet, så begynte hun på middagen. Jeg kan ikke huske å ha brukt tre plater før.
Og hva drev jeg med?
Jo, jeg tok selvfølgelig bilder av meg selv sammen med maten.
Rambo fulgte nøye med fra den nye soveplassen sin.
Fisk, grønsaker og poteter. Jeg er vant til fiskepinner, grønnsaker i kebab, og potetgull. Det er garantert første gang noen har laget en slik middag i min leilighet.
Velkommen til Kong Halvors matblogg, folkens!
Tilstandene var faktisk så ille, at Oma måtte komme tilbake en gang til. I går, så klippet hun gresset mitt.
Vasket dassen for meg.
Og tilberedte en kylling. Tilberede mat. Det har jeg aldri gjort før…
I dag, så er jeg tilbake i den normale tilværelsen igjen. Først, så gikk jeg litt naken rundt i leiligheten. Så spiste jeg pizza til frokost. Sykt rip-off pizza, forresten. Det var jo knapt nok sopp på den!
Ja, ja. Jeg fjerner jo soppen uansett… Æsj.
Oma lurer på om ikke jeg kan anskaffe meg en dame som er flink til vasking og matlaging, men jeg mener at det ikke finnes flere igjen. Finnes dere, eller må jeg gifte meg med Oma?
“Utfordringen går ut på å skrive 6 positive ting om deg selv, legge ut et bilde av deg selv som du er fornøyd med, og deretter sende utfordringen videre til 6 andre bloggere.”
Da har altså Øyvind bedt meg om å skrive noe POSITIVT om meg selv. Eller… Det er jo over et halvt år siden han gjorde det, men som dere forhåpentligvis har fått med dere snart, så er jeg sykt TREIG.
Se der, ja. Der klarte jeg å åpne hele innlegget med å si noe stygt om meg selv. Det var jo en fin start.
Altså.. Jeg er ikke ålreit når jeg sover engang. Jeg spreller så mye i søvne, at selv naboen blir sparket ut av senga. Også går jeg i søvne. En gang våknet jeg naken på do.
Jeg slet virkelig med dette innlegget, og prøvde til- og med å spørre Rambo. Han var dessverre opptatt med å spise fluer, så jeg ble sittende alene med saken.
Men okay da… Det gjelder bare å grave seg dypt nok inn i hjernen. Da finner man alltids NOE.
Hmmm… Jeg er snill mot venninnene til bestemorra mi. Hmmm… Jeg mater Rambo nesten hver dag. Hmmm… Nei, glem det. Jeg klarer det ikke, så jeg skriver seks RÆVA ting i stedet!
Jeg er EGO, og setter mine egne saker fremfor andre. Jeg er GRÅDIG, og bruker ikke penger på sunn mat en gang. Jeg er en BEDREVITER, og synes mine egne meninger er mye bedre enn alle andre sine. Jeg er en DÅRLIG kompis, og tar ikke kontakt med vennene mine før de tar kontakt med meg, måtte gudene vite hvorfor. Jeg er EMO, og griner til- og med av COPS på tv. Jeg SYTER sinnsykt mye, og lar alle vite hvor grusomt jeg har det til enhver tid. Til gjengjeld, så bryr jeg meg svært lite om hvordan andre har det. Har du ikke noe fornuftig å fortelle, så bryr det meg midt i RÆVA, og jeg er ikke redd for å vise det.
Var det seks stykker? Nææ, klarer flere jeg!
Jeg prioriterer FEIL, og vet det selv. Jeg burde gjort så utrolig mye mer det siste året, enn å ta bilder av meg selv hele tiden. Jeg er FORHÅNDSDØMMENDE, og gir ikke mennesker en sjanse dersom jeg ikke liker førsteinntrykket. Jeg er SVAK, og gjør alt folk ber meg om. Hoppe fra en bro sier du? Ja, klart det! Dessuten, så er jeg skikkelig TØFFEL, og kryper som en bikkje, selv for jenter jeg ikke kjenner. Jeg er AGGRESIV, og har slått i stykker minst femten mobiler, fem fjernkontroller og diverse andre ting. Jeg har slått hull i dører og vegger hjemme. Jeg snakker STYGT, selv om jeg hater banning. Jeg er FREKK på internett, og en PYSE på gata. Jeg HATER mye mer enn jeg LIKER. Jeg SNYLTER på andre. Jeg får vennene mine til å lage mat for meg. Jeg DITCHER folk, BAKSNAKKER folk, og SLÅR folk som er mindre enn meg. Sistnevnte er ikke så farlig, for jeg slår ikke så hardt.
Jeg må stoppe nå. Jeg blir i SERIØST dårlig humør av å skrive dette innlegget, og jeg er en skikkelig DUST når jeg er i dårlig humør. Når jeg er i dårlig humør, så slår ALLE mine negative sider til samtidig. Jeg har på dette tidspunktet lyst til å rane noen gamle damer, slå noen småjenter og stikke hull på alle bildekkene i gata utenfor.
Dette her funker DÅRLIG, Øyvind, og nå stikker jeg å SKYTER meg selv, da jeg må være den største DRITTSEKKEN på Briskeby. Takkskarruha, Øyvind!
Men hey! Dere kjenner meg jo nesten bedre enn jeg kjenner meg selv, da. Kan ikke deres kreative hjerner servere meg seks positive linjer, i stedet? Ja! God idè, Halvor!
Jeg var i en bursdagfest i går, tror jeg. Så var jeg innom tre utesteder, tror jeg. Pratet om seriemordere til folk jeg ikke kjenner. Igjen. Tror jeg. Også prøvde jeg å rane en and, tror jeg.
Jeg spiste kebab, da. DET vet jeg. Dårlig ånde. Halsbrann. Auschwitz-mage. Damn you, Bislett kebab!
Kom hjem for litt siden, fra en vanlig dag på skolen. Har skutt med 9mm, sprengt bomber og testet en flammekaster. Nå sitter jeg hjemme og ser ut i hagen. Det er mørkt. Det regner. Det er iskaldt.
Det er høst, og snart har jeg bursdag igjen. Så kommer snøen, som omvandler Oslo til et sludd-helvete de neste tre månedene. Da må jeg starte med stilongs. Om natten også. Ovnen på rommet mitt funker nemlig ikke.
Vinteren er svart-hvitt. Sommeren er vivid. Grønn. Jeg tenker tilbake på sommeren. Føler at jeg ikke har gjort noe som helst. Egentlig skulle jeg ta lappen, pusse opp leiligheten, lage kortfilm, dra på jordomseiling, bli kjendis og spoone med Sandra Lyng Haugen, men jeg kan ikke se å ha krysset ut noen av punktene.
Hva brukte jeg egentlig sommeren til? Jeg var jo bare på stranda èn gang, og da bada jeg ikke engang. Bare spoona.
Vel…
Jeg var jo på Roskilde,da. Og Øya. Sistnevnte var ganske skuffende, men Roskilde var selvfølgelig dødskult.
Jeg har fått med meg en del konserter i Oslo også. AC/DC, Clipse, Wu-Tang Clan og Mark Knopfler. Fattern var med på Knopfler. Eller. Han betalte jo, så jeg var der vel egentlig med han.
Jeg har gått rundt i byen. Mye. Når man ikke har penger til ferie, så er byvandring et godt alternativ. Turist i egen by, og jeg har jo opplevd litt, da. Her tar jeg opp problematikken rundt synkehullet på Frogner, som jeg nå kan informere om at har blitt tettet. Synkehullet tok livet av tre maur.
Det begynner å bli lenge siden jeg luftet hjernen, og da den begynner å bli klumpete på venstresiden, så passer det bra å gjøre det nå. Jeg er glad i dyr, og starter derfor innlegget mitt med noen dyr.
Her om dagen, så fikk jeg nemlig en død fugl av Christian. Nå har jeg en stolt samling på cirka seks døde fugler. Yes!
Rambo og jeg blogga sammen istad. Han skriver mye raskere enn meg, og er en satan i photoshop. HVOR søte er ikke VI, liksom?
Mommo. Jeg vet at du følger med på hjemmesiden min som jeg oppdaterer dritofte, og er fullstendig klar over hvor mye du hater slanger. Du trenger ikke å se på filmen, som ikke er noe bra i utgangspunktet.
PS: Ikke slå meg…. (Jo, gjør det.)
På Volvat, så tilbyr dem fotografering av adhd til 1480 kroner. Noen som har prøvd dette? Jeg fikk diagnosen min gratis, men det hadde vært superkoselig med et bilde av meg og adhd`n min, sammen.
Men seriøst… Så SYKT irriterende den nye avsnittfunksjonen til blogg.no er. Altså… “Enter” fungerer kun som “enter” hvis man trykker ned “shift” samtidig. Hvis du ikke gjør det, så fungerer “enter” som “avsnitt”. Logisk? Nei. Først, så mister jeg mobilen min. Så spiser jeg muggent brød. Så sletter facebook kontoen min, og SÅ skal blogg.no rote til tastaturskillsa mine? Stikk å dø`a.
Whatever… Her om dagen, så oppdaget jeg en russenarkis. Får man utdannelse i narkotika nå?
Klokken er 15:30, og det er ettermiddag. Hvorfor heter det ettermiddag, forresten? Det er jo bare mennesker over åtti som har spist middag nå? Gamle mennesker, ass. De er så rare. Sånn som hun dama her. Kanskje hun egentlig ser bra nok fra før, men er så glad i å lese avisen med lupe at hun bruker briller for å gjevne det ut igjen? Forundrer meg egentlig ikke. Gamle folk digger å lese avisen med lupe.
Også har de med seg egen stol til bussholdeplassen.
Og kler av seg når dem skal kjøre buss.
For litt siden, så var det en gammel fyr som spiste eple med spikkekniv på bussen. Sånn som de gjør på sjørøverfilmer, vet dere. Skar gjennom eplet med kniven mot tommelen, og putta hele utstyret i kjeften. Sykt nasty.
Gamle folk går med sekk til butikken. Med andre ord, så kjøper de ikke pose, noe som igjen betyr at de kaster all søppelen sin… Hmm… På gulvet?
Jeg ble sittende å tenke på søppel, og skjønte at jeg måtte komme meg ut av leiligheten. Fort.
Så bare… Aaa, perfekt! En trikketur kan være ganske befriende for en voldtatt peanøtthjerne.
Men da jeg kom ut, så bare… Reisegaranti, up in my ass! Ser det ut som jeg som har tid til å vente SÅ lenge, eller? Jeg har viktige ting å drive med, jeg. Sitte på facebook, og sånn. Skuffende, Ruter. Sykt skuffende…
Jeg ble faktisk så skuffet at jeg hentet gunnern for å skyte meg selv i hodet.
Men så la jeg meg til å sove i steden. Livet mitt er så interessant.
Og der ble Halvor liggende. Faktum er at det er Rambo som blogger nå. Hei, hei!
Tror vi bare avslutter innlegget med en quiss, jeg. HVEM skal vi sparke hardt i manneballene?
Tenkte jeg skulle være litt trendy, sånn mens vi venter på at jeg skal gi dere noe interessant.
Nummer 1. Jeg har ikke iPhone, så ble nødt til å lage en. Nummer 2. Jeg vet ikke hvordan jeg poster bilder på Twitter. Nummer 3. Kommer jeg også i Dagbladet nå?
