For litt siden beskrev jeg mitt forhold til musikken som ble produsert på 90-tallet, og det kan dere lese mer om HER, men nå har jeg tenkt til å strekke meg enda lenger tilbake i tid. I natt skal jeg snakke litt om mitt forhold til musikken som ble produsert på 80-tallet – for dere som uansett bare sitter oppe og kjeder dere. Nå skal dere (forhåpentligvis) få lære litt, og er jeg riktig heldig klarer jeg til- og med å konvertere noen unge beliebers.

I motsetning til 90-tallet, så har jeg knapt opplevd 80-tallet. Jeg husker faktisk ingenting av det, for jeg ble født i 1988 og de færreste husker noe som helst fra baby-perioden sin. Ikke hadde jeg et spesielt forhold til musikk på den tiden heller – på lik linje med 99% av dere kjære, umyndige leserne mine.

Men etterhvert ble jeg jo eldre (som de fleste andre babyer) og hørte stadig mer på musikk (akkurat som nesten alle andre mennesker på jorda). Dette utviklet seg (veldig vanlig), og i løpet av de siste årene har mye av denne musikken bestått av det jeg vil kalle for “musikalske eksperimenter fra 80-tallet”. Eller 80-tallsmusikk som alle andre kaller det. Poenget er at det ble produsert mye bra!

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

80-tallet er nemlig langt mer enn tiåret for tidenes beste themesongs. Musikken var i total forvandling, og med band som Duran Duran, Depeche Mode og Kraftwerk var 80-tallet med på å forme nye sjangre. Jeg vil kalle det for en tidlig form for electro – og det vil være galt å utelukke dem som grunnleggerne av dagens populærmusikk- og kultur. Nå kommer jeg til saken!!

I mitt dypdykk inn i 80-tallet kom jeg plutselig over Ultravox. Ultravox er et band som svært få kjenner til, og det er veldig synd og ufortjent. De var blant pionerene innen synthpopen som dukket opp rundt 1980. Jeg gidder ikke å sitere Wikipedia for dere (ja, det var en link – trykk på den), men jeg kan be dere om å se tribute-filmen min nedenfor. Den lagde jeg til heltene mine i Ultravox tidligere i år, etter at det hadde gått opp for meg hvor bra denne gruppa faktisk er.

Jeg er fortsatt fersk i 80-tallsgamet, og trodde ikke jeg skulle få gleden av å høre Ultravox via andre kanaler enn Spotify og Youtube. De har ikke gitt ut musikk siden midten av 90-tallet, og det er ingen av vennene mine som bryr seg. I sommer fikk jeg derfor en stor overraskelse da Billettservice spammet mailen min med info om at Ultravox skulle spille konsert på Rockefeller i forbindelse med sin nye plate “Brilliant”. Jeg kjøpte billett med det samme, og for fire dager siden var jeg på konsert med et av 80-tallets viktigste band; Ultravox. Og det var helt sinnsykt bra.

(Daten min for kvelden, Ann!)

Det er vanskelig for meg å forklare, men jeg ble faktisk litt rørt av konserten. Rockefeller var langt over halvfullt, og Ultravox leverte så det SANG (ordspill, pling pling!). De spilte den ene slageren etter den andre, og holdt det middelaldrende publikummet i bevegelse i 2 hele timer. Det er nesten umulig å forklare uten å vise liveopptak fra konserten, men det var helt seriøst en av de beste konsertene jeg har vært på noen sinne. Jeg er fortsatt målløs – og litt missunnelig på de som var konsertgjengere på 80-tallet. Det må ha vært en helt spesiell atmosfære å være på konsert på den tiden, og det var stort for meg å få ta en liten del i dette på søndag.

Tusen takk for at dere fortsatt eksisterer, Ultravox.

Dette ble muligens veldig mye surr, så jeg skal oppsummere det enkelt for dere som ramlet ut på “de færreste husker noe som helst fra baby-perioden sin”:

Jeg vil si at 80-tallet etablerte starten på populærmusikken vi hører på i dag. Jeg nærmest krever at dere alle sjekker ut Spotify-lista mi JAPPE COKE, og dersom dere har egne lister og sanger å tilføye, så send meg veldig gjerne linken til dette i kommentarfeltet. Takk. Og god natt.

Jeg er ikke en stor forkjemper av jula, men jeg er en veldig stor forkjemper av julebrus fra Hamar og Lillehammer Bryggeri. Jeg har skrevet om dette hver jul siden første gang jeg ble introdusert for denne fantastiske drikken, høsten 2009, og minnene har blitt mange!

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Nå har jeg gått et helt år og sultet. Og det har vært tungt. Men nå er den her igjen. I dag spratt jeg årets første Hamar og Lillehammer-julebrus sammen med to gode venner. 

Har du sprettet din Hamar og Lillehammer-julebrus enda?

Liten spørsmålsrunde! Halvor! Hva har du gjort i det siste egentlig? Jo, nå skal du (meg selv) høre! Jeg har feiret bursdagen min. Ok, det høres interessant ut! Kan du fortelle litt mer om det? Ja, selvsagt.

Når noen i familien min har bursdag, så feirer vi vedkommende. Dette er en tradisjon familien min har opprettholdt i generasjoner. Det høres kanskje rart ut for dere, men vi drar den helt ut med både kaker og pølse. Her er bilde fra familiebursdagen min sist lørdag. 

Jeg ble vekket på sengen hjemme i Asker (tradisjon) og så kom hele familien min for å SYNGE for meg. Syngingen er også tradisjon, og gjøres kun for å se hvor pinlig berørt det er mulig å gjøre en liten gutt som nettopp har fylt 24.

Etter at jeg har spist 0 kakestykker (spiser ikke kake) og spist 2 pølser (blir fort mett), så dro jeg hjem til Oslo for å møte vennene mine – noe som også har blitt tradisjon. Her er vi hjemme hos meg.

Som dere ser, så snakker alle med hverandre – mens jeg tar bilder av meg selv og styrer med mine egne ting. Jeg er så SØT!

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Så dro vi til Olsen. Det er tradisjon det også. Legg merke til hvordan alle de andre ler og koser seg, mens jeg tar bilder av meg selv og styrer med mine egne ting. SØT!

Her er Alexander Asbøll som jeg har vært venn med i to uker. Han er litt einstøing. Vi har en del til felles.

Det blir folksomt på Olsen 13. oktober. Zia (sjefen på Olsen) er veldig glad i vennene mine, selv om de søler øl på biljardbordet.

På Olsen har de både dart og biljard. Alle dart-pilene er ødelagte og dartbordet er skeivt. Olsen er den beste puben i Oslo.

Dette er den gamle Briskeby-gjengen. Meg, Hanna og Christian. Hanna dubber stemmen til Hannah Montana i Norge. På ekte!

Her hilser jeg på en av gjestene i et forsøk på å involvere meg mer.

Fettern min, Jonas, og Eivind Trædal. 

Fredrik, Mikkal og Malin. 

Mikkal er en av bakmennene bak verdens største sirkusbjørnblogg “cirkusbear.blogg.no” – den eneste bloggen jeg leser selv, faktisk. Sjekk den ut, legg den til i bloglovin og del den videre. Måtte sirkusbjørnbloggen leve!

Alexander Asbøll (einstøing) og meg og Christian. 

Vi har på dette tidspunktet fortsatt ikke klart å infiltrere den øvrige samtalen blant alle bursdagsgjestene mine, men det gjør ikke noe når man unsett har drukket minst 14 fernet hver.

Dette er Sulayman.

Sylayman har en lillebror som er prikk lik Sulayman. En gang møtte jeg broren til Sulayman, og trodde at det var Sulayman, men så var det jo broren, og så fikk alle sammen skikkelig lættis, og så dro jeg hjem og så på MacGyver.

Fulvio reiser inn til Oslo fra Askim eller noe sånt – kun for å ferie bursdagen min. Det er tradisjon, faktisk. Han har tatovering av norrøne guder på kjønnsorganet, SKRIVER ALT I CAPS LOCK (bare sjekk facebook), og er glad i katter.

Christoffer Krook er svensk. 

Her er Silje og meg. Silje malte stua mi gratis mens jeg var i Thailand. Så kul er jeg!

På bildet kan det muligens se ut som om en mann har puttet hodet sitt i skrittet mitt, og det er faktisk akkurat det som skjer også.

Tilbake til spørsmålsrunden: Halvor, kan du ikke vise frem noen av gavene du fikk til bursdagen din, da? Jo, selvsagt kan jeg det!

Jeg fikk masse nytt undertøy – blant annet ny truse.

Nye Lacoste-klær (ett av maks fjorten merker jeg kler meg i).

Jeg fikk graffiti i presang av den verdensanerkjente kunstneren Achoe.

Også fikk jeg påfyll av Fernet.

Fetterne mine, Jonas og Ole, hadde til- og med laget en Fernet-flaske som lignet på meg (!) – og de har ikke gått på Steinerskolen engang!

Det er på tide å kåre årets beste bursdagspresanger. På tredjeplass: Perleportrett av Rambo, laget av Fredrik Milde.

Kritikerne (Rambo og meg) mener at gaven var kreativ, morsom og nødvendig, men hadde delte meninger om hvor vidt presangen var relevant til Halvors bursdag 13. oktober. Gaven kan dog forsvares ved at Rambo får et tilsvarende perleportrett av Halvor til sin bursdag 18. juli. Takk for forståelsen, Fredrik Milde. Du er helt klart Steinerskoleverdig.

Andreplassen går til Emma og Nils som ga meg en hel kasse med den livsnødvendige drikken “gul Farris”.

Kritikerne (meg selv) sier: Nam, nam. Nå er forøvrig gaven drukket opp. Jeg venter fortsatt i spenning på at Farris skal tilby meg gul Farris ut livet. Jeg vet ikke helt hvorfor det er noe de bør gjøre, men det føles riktig. Akkurat som å knuse ølflasker å fylla, eller å ta på puppene til utstillingsdokkene på HM.

Da jeg skulle velge førsteplassen over året bursdagsgaver var valget enkelt. Mommo (farmor) har brukt 2012 til å strikke meg min helt egen halvorgenser! Kritikerne (meg selv) er målløse! Har dere sett noe så fett før?

Problemet med å ha en så kul halvorgenser er at jeg kommer til å bruke den hver dag resten av livet. Det kan by på vond lukt i lengden, men det er i det minste ikke like ille som alle tv-reklamene til OneCall. Det er de verste reklamene i verden!!!!

Takk for oppmerksomheten. Nå skal jeg klappe pusekatten min og nynne på en fin sang.

EDIT: Uææ! Det er visst helt fullt nå! Gøy. Vi sees hos DNB!

Hei, kjære mennesker og enkelte kattepuser. Jeg har skrevet masse om boligmangel og sånt tidligere, men nå skal jeg bare videreformidle en sak. 

DNB gjør en stor innsats for å gjøre det lettere for mennesker å være et mennesker – spesielt om man ønsker å bo et sted, og ikke har vunnet i lotto. Den 30. oktober avholder DNB et gratis seminar i de nye lokalene sine i Bjørvika for alle som ønsker å komme inn på boligmarkedet. Blant annet kommer Silje Sandmæl fra Luksusfellen (kjendis!) og Kjersti Haugland fra DNB Markets for å snakke om penger og bolig og alle sånne vanskelige ting. Jeg skal dit. Anbefaler dere å dra dit.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

HER er link til påmeldingsskjema. Trykk på den. Meld deg på. Spis velfortjent lunsj.

Seminaret er altså den 30. oktober fra klokken 17 til 20. DNBs nye lokaler (les; slott) ligger i Dronning Eufemias gate 30. Det serveres visst også noe mat og drikke. Vi sees da!

EDIT: Uææ! Det er visst helt fullt nå! Gøy. Vi sees hos DNB! 

Jeg mangler nok noen diagnoser i repertoaret mitt. Humøret svinger som en ødelagt huske – noe som går ut over både psykisk og fysisk helse. Det hele topper seg mot slutten av august – den siste sommermåneden. Jeg tror det har noe å gjøre med at mørketiden nærmer seg. Jeg liker det best når det er lyst.

Husker dere DENNE? 

Dette er liksom min typiske sensommer oppførsel. Så hører jeg på BEGRAVELSESMUSIKK-lista mi på Spotify, og drikker gul Farris mens jeg klipper neglene altfor langt inn mot der neglen sitter fast. Og gråter. Så drar jeg til legen min og sier at jeg er syk, og så sier legen min at jeg er frisk, men mangler D-vitaminer. Så drikker jeg tran, og blir jammen i bedre form igjen. Selv om sola stadig går ned tidligere.

Og så kom plutselig Scooter-billettene mine i posten.

Jeg fikk min musikkinteresse rundt 1998, og rettet den raskt inn mot den relativt nyetablerte trance/techno-sjangeren. Jeg likte rock også, men i en periode rundt 98-99 var det i høy grad elektronisk, pulserende, hardcore eurotrash som pumpet ut av høytalerne på soverommet mitt i Huldreveien 47. Alt fra tysk satantechno til Darude og ATB. Men midt i denne fargerike og statisk elektriske CD-hylla var det to navn som utmerket seg. E-Type og Scooter. E-Type så jeg sammen med Fattern på Rockefeller i 1999, men Scooter fikk jeg aldri sett. Så dukket de plutselig opp i den gigantiske sirkusforestillingen “We love the 90s” som kun er laget for at folk som aldri har hatt et forhold til slik musikk kan stå og le av det. Jeg HATER det råtne opplegget der. Man står ikke og ler av de som var med å skape den musikkscenen vi har i dag. Og musikken på 90-tallet er ikke dårlig og teit. Man må høre på musikken for det musikken er. Musikken på 90-tallet må man høre på i bevissthet om at den er laget på en tid der pop’en var i total forvandling – og mange nye genre ble etablert. Så FUCK YOU til alle dere som setter på 90-talls på fest for å le og synge ironisk med. Dere fortjener ikke å høre på musikk med deres uviten!

Uansett. På torsdag var Halvor på konsert, og han elsket det.

Lighsticksa er ironiske, men bortsett fra det mener jeg dette helt seriøst.

Som en hyllest pionerene fra 90-tallet har jeg begynt å fylle opp en Spotify-liste. Og dette er ikke en liste jeg skal sette på for kødd når jeg er på vorsspiel – men en liste jeg kan høre på når jeg vil drømme meg bort til en tid som er så nærme, men dog så langt unna. HER er lista. Kom gjerne med tips på ting jeg har glemt, og da mener jeg dere som faktisk hørte på slikt på 90-tallet.

Jeg og Fattern var i Legoland en rekke ganger gjennom 90-tallet. LEGO var ett av mine viktigste kreative utløp som barn. Målet mitt var å flytte til Legoland for å jobbe som produktutvikler for LEGO. Det skjedde aldri, men jeg er fortsatt en stor LEGO-entusiast. Nå er det rundt 13-14 år siden vi tok pilgrimsferden Legoland sist. Det har blitt generelt dårlig med bilturer med Fattern – noe jeg virkelig savner. Det var til stor glede da Fattern spurte om jeg ville være med han og søsknene mine, Ruben og Stine, til legoland i fellesferien (gjelder ikke meg, for jeg har ikke jobb). Det ville jeg selvsagt. Så hoppa vi i bilen, og kjørte.

Vi Harsem-folk liker å tenke at turen er en del av ferien. Det er derfor ingen grunn til å haste. Vi tok første stopp på et sted som heter Varberg – like utenfor Göteborg. 

Dagen etter kjørte vi båt til Danmark. Her fikk vi smake på den danske kulturen ved å spise den danske nasjonalretten “Fransk hotdog”.

Så kom vi frem til Danmark, og kjørte raskt inn til København for å se på en statue. Den var veldig spennende å se på.

Vi så på statuen i ett minutt, og så kjøpte vi nøtter og kjørte videre. 

Så du filmen til meg og Fattern? Trykk HER. Og skriv gjerne noe koselig til Fattern i kommentarfeltet. Han fortjener det, for han et viktig menneske for meg – og verden.

Vi tok et nytt stopp i Odense, men det var ingen som klarte å sove fordi alle gledet seg sånn til å komme frem til Legoland.

Vi dro inn i Odense for å spise middag og kjøpe klær på salg, men fant ingen av delene. Drittsted!!! Neida. Alt er bra med Danmark.

Og så, etter to lange dager med reise, kom vi endelig frem til vakre Legoland. Vi tok inn på Legoland-hotellet og fant oss til rette i en stol som jeg ønsker meg til bursdagen min neste uke. (13. oktober!)

Dersom lego og barn er det verste du vet, så bør du holde deg unna Legoland. Det er lego og barn overalt der. 

Utenfor hotellrommet vårt hadde vi en legopingvin med briller og slips. Jeg koste med den – men den responderte ikke, og da ble jeg litt lei meg. 

Det verste som finnes i verden er hungersnød, rasisme og når pingviner ikke vil spoone. Jeg elsker spooning. Og pingviner. Og lamaer og gul Farris.

Fra hotellrommet hadde vi utsikt rett ned til fornøyelsesparken. 

Jeg skulle ønske at det gikk an å bo der for alltid – men det var ikke lås på toalettdøra der, så det hadde ikke fungert i lengden. Jeg liker å kunne låse. Det eneste jeg krever her i livet er en stakkars dass med lås! Derfor dreit jeg på dassen ved resepsjonen i stedet. På en do som var 30 cm høy. Jeg tror den var beregnet for barn eller pingviner. Jeg elsker pingviner. Og gul Farris. Det kjipeste med utlandet er at de ikke selger Farris der.

Men Farris eller ikke. Vi var i Legoland, og endelig kom vi oss ut fra hotellet – og inn i parken. Til stor glede var jeg høy nok til å ta alle atraksjonene! Jeg var høy nok i 1998 også, men man vet jo aldri med danske lover og regler.

Her prøver Fattern å lage illuminati-trekantsymbol med hendene, men får det ikke helt til. Han hører definitivt ikke nok på amerikansk rap.

Ruben og jeg hang sammen mesteparten av tiden. Jeg lurte han til å ta alle berg- og dalbanene selv om han var livredd. Jeg var også livredd, men det sa jeg jo selvsagt ikke.

Det er viktig at vi får tid sammen slik at han etterhvert innser at jeg er en taper, og at han aldri må bli sånn som meg. Blant annet så spyttet jeg på meg selv, sklei i en kjøttmeisbæsj og tegnet snurrebarter på vin-menyen i hotellrestauranten.

I Legoland er nesten alt bygget med lego. Her er et legotog, for eksempel.

Og her kan man late som at man har blitt spist av en glad legoløve. 

For å vinne tillit spanderte jeg brus på Ruben (med Fatterns penger). Så koste i oss sammen med en legohore.

Her diskuterer jeg presidentvalget i USA med noen legomeksikanere. 

En legolama!

Lamaer er et undervurdert dyr. Jeg digger lamaer. Og kattepusen min, da.

Til slutt dro vi på Lego-butikken for å bruke opp resten av feriebudsjettet til Fattern.

Lego-butikken er et genialt konsept som går ut på at man kun selger lego i butikken. Dette er drømmebutikkene mine:

Lego-butikken.
Gul Farris-butikken.
Lama-butikken.

Det jobber selvsagt snille jenter i alle disse butikkene, og alle synes jeg er snill. Også skulle jeg hatt aspergers! Og jentene hadde gitt meg kos og latt meg hjelpe til i butikkene mot at jeg får klappe lamaene og sånn.

For dere som ikke har vært i Legoland før, så kan det være viktig å bryte illusjonen av at absolutt ALT er bygget i lego. Tapeten på hotellet, for eksempel: Ikke lego.

Den vakre blomsten i vinduskarmen: Heller ikke lego.

Vi hadde en dritbra tur, men jeg hadde en Scooter-konsert å rekke, og en kattepus og kose med. Derfor fløy jeg hjem igjen – to dager i forveien. 

Hva er din beste gul Farris-historie? Liker du den store eller lille flasken med gul Farris best?

Hva driver jeg med om dagen, egentlig? Jo, jeg sitter innendørs. I sofaen min. Og finner nye måter å ta metabilder på.

Det er liksom ulempen ved å ikke ha en jobb, et verv, eller noen annen form for forpliktelser. Selv om jeg står opp tidlig og har en rekke mål for dagen, så har jeg ingen deadline, ingen som pisker meg (hverken sjef eller dame) og heller ingen lønn. Derfor blir det fort til at jeg bare surrer innendørs hele dagen – helt til jeg tar meg “pause” og sykler en liten tur rundt i Oslo – og så fortsetter å surre hjemme igjen. 

Jeg kommer til å få krampe i hjernen snart. 

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Jeg har døgnrytmen til en hamster, og ser stadig mer ut som en. Jeg vet ikke hvordan dette bildet ble tatt, men mistenker at Rambo har en finger med i spillet.

Har du husket å drikke tranen din?

Jeg drikker tran når jeg står opp, og når jeg legger meg. Det har legen min sagt at jeg trenger, for jeg har visst D-vitamin på 35, og det vanlige er visst 150 eller noe. Jeg vet ikke hva de tingene betyr, men jeg gjør alt legen min sier – bortsett fra å spise mat til faste tider, trene, få venner og tjene penger. Han har skrevet en liste på ting jeg må gjøre. Jeg skal begynne på den litt senere. I morgen eller i januar eller noe.

Selv om jeg bare surrer hjemme, så forsøker jeg å gjøre produktive ting. Blant annet har jeg lastet ned noen apper for å følge med i tiden og kanskje bli sosiale medier-gründer på fritiden (hele tiden, altså).

Snapchat var gøy i omtrent to timer, men nå kommer jeg ikke inn lenger fordi mailen min visstnok ikke er i bruk – noe jeg vet at den er! Snapchat er en løgnhals og bedreviter. Jeg hater Snapchat. Rambo gjør også det. Vi planlegger å skrive kronikk om denne saken – og kanskje holde noen foredrag når gründer-jobben er i boks. Fikser det senere. I morgen eller noe. Kanskje neste år.

Når jeg tenker meg om; det er ikke helt riktig at jeg kun drar ut én gang om dagen for å sykle. Jeg er nemlig innom Joker på Briskeby minst 3 ganger om dagen for kjøpe farris! I sommer hadde de en kampanje der man kunne få gratis t-skjorte. Det gjør Joker til verdens beste butikk, selv om de som jobber der ikke snakker noen språk i det hele tatt. Jeg elsker alt som er gratis.

Her er jeg på sykkeltur. Jeg har ingen fast rute, men den innebærer en del tøffe terreng – spesielt rundt på Briskeby-området. Jeg tør å påstå at jeg er blant Oslos råeste bysyklister.

Dette er de fineste hundene jeg møtte på sykkeltur forrige uke. Jeg hilser på alle dyrene jeg sykler forbi. 

Noen ganger gråter jeg litt når jeg møter fine dyr (alle dyr). Av alle skapningene på jorden liker jeg dyr (inkludert fugl, fisk og øgle) og mennesker med aspergers best. 

Dette er Jonas Philipe, forresten. Jeg møtte han på Aker Brygge da jeg var ute å syklet. 

Han har vært med på TV2 Oppgrader. Jonas Philipe har to facebook-profiler som er i et forhold med hverandre. Genialt.

Forrige helg var jeg i Hønefoss. Jeg var der i en time. Spiste pølse. Dro til Drammen med Fattern.

Her er vi i Drammen. Så dro vi hjem til Asker.

Dette er bandet mitt. Sammen har vi gitt ut klassiske kassetter som “Jeg ønsker meg en venn” og “Jeg ønsker meg en venn 2”.

Brillene er forøvrig Fattern sine, og han nekter å selge dem. Etter å ha øvd med bandet, så dro jeg hjem til Briskeby igjen.

Hjemme. Jeg har blitt kunsteier!

Jeg feiret min nystartede kunsteierkarriere med en real fyllekule alene hjemme – mens jeg så på Frustrerte Fruer sesong 3. Rambo var hos naboen.

Som kunsteier skal jeg og en som heter Carina få en baby som skal hete Maur Ingott. Vi skal bli stjernepar og komme med kontroversielle uttalelser om barneoppdragelse, og fadderen til Maur skal være datteren til Aune Sand og Marianne Aulie. Måtte bare si det nå – sånn at dere leserne er forberedt på at jeg kommer til å være mye i Se og Hør i løpet av 2015-2016. Aune Sand henger også mye på Joker på Briskeby. Litt usikker på om han har benyttet seg av t-skjortekampanjen.

For noen dager siden fikk jeg besøk av fettern min Jonas. Han er hyggelig, men ser opp til meg på en måte som fort kan bli litt kleint. Han skal liksom ta bilder av meg hele tiden for å skryte av at vi er sammen og sånn.

Vi dro på Ice Cube-konsert sammen.

Jeg liker Ice Cube. Han ser ut som Boo – den bamsehunden fra Facebook.

Så var jeg på boklanseringen til Linnéa. Hun er så fin og flink. Jeg er stolt av henne.

På dette tidspunktet hadde jeg vært litt for mye ute i forhold til hva jeg egentlig orker, så jeg dro hjem igjen etter bare noen timer. 

Jeg har ikke lest boken hennes enda, men håper ikke det hindrer dere i å gjøre det. Det er bare jeg som er så ekstremt treig, også er boken utsolgt, også har jeg egentlig brukt opp alle pengene mine på øl gjennom hele sommeren. Men jeg skal lese den i løpet av høsten. Kanskje vinteren.

Nå orker jeg ikke å skrive mer. Må nesten en tur til Olsen for å vise frem den nye t-skjorten min til de andre. Hva er din sommerfavoritt? Min sommerfavoritt er REKE!

Om noen vil bli vennen min – send meg en mail. Hilsen Halvor.

Tidligere denne måneden fikk jeg besøk av Øystein Andreas Bjerke. Han er den eneste fotografen som har kontaktet meg for en photoshoot i hele mitt liv, og jeg takket selvsagt ja. Om ikke flere fotografer og journalister finner meg spennende snart, så blir jeg så sint at jeg ikke orker kveldsmat!

Øystein er ikke en vanlig fotograf, og han tar ikke vanlige bilder. Jeg vet ikke hva slags tyske nettsteder han får inspirasjonen sin fra, men konseptet er enkelt. Modellene får kastet melk og andre væsker (ikke kroppsvæsker) i ansiktet, mens han fotograferer det på en tøff måte. Det samme gjorde han med meg.

Her er forøvrig bildene, dersom noen har interesse av å se resultatet også. Vi holdt på i en time. Naboene mine hilser ikke på meg lenger.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Sjekk ut fb-siden til Øystein for flere av hans bilder! 

Jeg har jo klagde en del på prisene når det gjelder Øyafestivalen – og synes fortsatt (selv om det per dags dato er ferdig for i år) at 70 kroner for en festival-øl er svindel. For ikke å snakke om de 125 kronene jeg betalte for “sushi“. Derfor tenkte jeg å bruke årets siste Øyainnlegg til å vise hvilke ting man hadde muligheten til å få gratis.

Dersom du tagget instagrambildet ditt med #Øyablikk, så ble det automatisk printet ut i boden til DNB. Her står jeg og sender bildet mitt. Det koster dog penger for mobiltelefon og mobilabonnement, men eller ar det hele gratis.

Her står jeg foran bildeveggen og venter på mitt bilde. Dessverre ble bildet mitt tatt av andre hele tiden.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Hos Hafslund fikk man gratis solbriller. Jeg fikk nye solbriller flere ganger om dagen. Jeg har en sekk full av grønne solbriller nå.

Det var litt dumt at hun søte Hafslundjenta ikke ville være med på bildet mitt bare. Da hadde hun kanskje sett at jeg kalte henne søt på internett, og så flyttet inn med meg og pus.

Vi fikk masse potetgull også, men jeg spiser ikke potetgull. Jeg spiser spaghetti, taco, pizza, burger, brødskiver med et bredt utvalg pålegg og noen andre ting.

Gule Sider hadde ørepropper. Jeg skal bruke mine når telefonselgere ringer meg.

Hei! Er det Halvor? Ja? Hei. God dag, ja. HALLO? Har du internett? Vil du ha en lommebok med navnet på katten din gravert inn i glidelåsen? Hallo? Haaaallooooo? Liker du å onanere hester mens du spiser frokost?

Telefonselgerørepropper. Genial idè.

Så dro jeg tilbake til DNB for å se etter bildet mitt. Fant det ikke. Men jeg fant et annet ett, med bilde med meg selv på. Tok det.

Mens jeg først var inne på DNB igjen, så fikk jeg meg også litt gratis sminke.

Og så fikk jeg foundation til å fikse uren hud og rynker senere. Men egentlig håper jeg at hun søte sminkejenta kan bo hos meg og sminke meg med foundation for resten av livet. Vil du det sminkejente? (Fattern kan betale for det.)

Nok sminking. Her er et anbefalt tips til de som synes 70 kroner for en slapp øl er i meste laget.

Hint: Stjel øl. Ikke kjøp billett, du kommer ikke inn med medbragt. Hopp over gjerdet med øl. Antall kroner spart for 12 halvlitere? Omtrent 3500 kroner. Ulempen er at du må gjemme deg for bola vakter hele tiden og sånn. Personlig velger jeg å kjøpe ølen min til 70 kroner, men det er bare fordi jeg er pinglete, og veldig glad i øl.

Jeg dro og kjøpte en øl til 70 kroner, og så gikk jeg på tok etter flere gratis ting. Hi-Fi klubben hadde gratis posevesker. Jeg tok med meg 15 stykker for å ha noe å fylle i den første.

I en annen bod hadde de gratis blader.

Jeg tok med meg et blad om noe jeg ikke skjønte hva var, et blad om vin og et blad om fluefiske som jeg skal gi til kompisen min, Ove. Bladet med vin skal jeg lese når jeg sitter på do.

Også hadde de gratis tegneserier i tegneserieboden! Jeg er veldig glad i å lese tegneserier på do, men droppet å ta det med siden jeg allerede hadde fått meg doblad om vin. Det går an å værra litt real selv om det er gratis.

Så fikk jeg gratis tatovering og baby lotion.

Og bleie.

De hadde gratis ting i grønnsaksboden også, men der var det ingen. Jeg ville heller ikke ha, men det er kun fordi jeg bare liker spaghetti, taco, pizza, burger, brødskiver med et bredt utvalg pålegg og noen andre ting. Kanskje sminkedamen kan lære meg litt grønnsaksdisiplin når hun flytter inn hos meg. Det gleder jeg meg til.

Partyhatt og enda mer briller. VG gir det folket vil ha – billig dr**!

Gratis vann. Det var aldri kø i gratis vann-køen.

Så fikk jeg plutselig telefon av DNB! Først hørte jeg ikke hva DNB-damen sa, men så tok jeg ut telefonselgerøreproppene og hørte alt. De hadde printet ut instagram-bildet mitt på nytt – og spart på det! Jeg spurtet bort til DNB-huset og ble svært glad.

Bilde av bilde. Meta.

Håper folk hadde det fint på Øyafestivalen, og at den massive, relativt ufrivillige bruken av penger bidrar til et alkoholfritt liv frem til tirsdag i hvert fall. Det er i morgen.

Hilsen Halvor (meg).

Del 1:

Festivalguru Halvor her! Tenkte jeg skulle oppdatere dere litt på fastivalfronten igjen!

For noen dager siden spilte Frank Ocean noen sanger ingen har hørt før og gikk av scena. Samme kveld stilte han opp i Se og Hør for å syte og klage. Jeg tror denne Frank-fyren er blakk, og må gjøre slike stunts for å oerleve. Trist. Trist at noen selger seg ut på den måten. Her er Frank.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Jeg har møtt mennesker jeg kjenner. Det er en av de tingene jeg anbefaler med Øyafestivalen. Man kan dra dit med folk man kjenner, og man kan møte andre bekjente dersom man er så heldig å har det.

På rapkonsert er det viktig å ha caps bakfrem og danse ironisk til hip hop-lydene. Gjerne med w-tegn og gunner i buksekanten, men gunner er ulovlig inne på festivalområdet.

Del 2:

Fra nå av kommer resten av innlegget til å handle om gårsdagen. Håper dere likte tipsene og ideene mine i del 1.

Vi dro mot Øya på ettermiddagen etter å ha slesket oss med øl, oppe i Sofienbergparken. Det var en herlig gåtur, og vi diskuterte penislengder og hvorvidt det er vanlig å måle tissen et par ganger i uka, bare for å sjekke liksom.

Inne på festialområdet ble jeg vitne til et ekte stykke kunstner i arbeid. Hun (kunstneren) var veldig søt. Hasse Hope må være en stolt mann.

Jeg har også latt meg fascinere av det rike dyrelivet i Middelalderparken. Her er en knust måke. Jeg pyntet litt på den, jeg.

Det hele var, til tross for at ølet koster 70 kroner, veldig ålreit. Men så skulle jeg spise mat ved fiskematboden.

Fiskematboden ved Vika-scenen er kjent for sin rågode (og rådyre) fish n chips – noe som resulterer i at køen for nettopp dette blir svært lang. Derfor tenkte jeg å være smart og kjøpe sushi i stedet. Selv om den koster 125 kroner. For 8 biter. Der og da virket det smart.

Jeg slapp kø, men ble raskt forbanna da jeg fikk se maten jeg hadde kjøpt. For 125 kroner.

Den ene hvite fisken var brun i kantene, og i de risrullgreiene (kan ikke sushi-språk) var det nesten ikke fisk. Av 8 biter, så inneholdt to av dem agurk. Kun agurk.

Dette ødela faktisk festivalen for meg. Overprisa, pengeslukende aids-festival. Jeg skjønner at man skal tjene penger, men HALLO man kan være litt menneskelig forde. Og til alle dere som jobber i fiskematboden: Dere er forferdelige mennesker.

Sint. Sint. Sint. Jeg hater å bli lurt. Heldigvis er jeg aldri lenge sint, da. Glad. Glad. Glad.

Etter å ha spist 2 biter med salmalaks til 125 kroner, så må man ofte tisse. Dette er fordi man i tillegg har drukket 10 øl til 700 kroner. Hvorfor ikke lage et festivalguruinnlegg om smarte steder å tisse?, tenkte jeg i et kreativt øyeblikk. Her pisser jeg i vannet.

Visste du at alt tiss stammer fra vann?

Jeg glemte raskt bort ideen min om å lage festivalguruhjemmesideinnlegg om piss. Jeg trengte å sette meg ned etter en turbulent dag med mye piss og fisk og snut og sånn. I andreetasjen på Hafslundteltet var det god plass til å slappe av og sjekke en liten twitz og kanskje inst’e et bilde eller to. Håper alle snakker sånn fra nå av, forresten. Jeg kjenner en labrador.

Det var mange fine mennesker der. Øystern, Christinnis og Linnis er alle mennesker jeg stadig high five’r og inst’er og sjekker twitzer med. Labrador.

Til slutt må alle dra – noe som medfører kø og andre varierende former for intimitet. Da finnes det flere enkle triks. Jeg kan bare et av dem, og det er å gå langs vannet! Ikke rart alle kalte meg MacGyver som barn.

Noen velger å dra på diverse Øyanatt-arrengementer. Dette er ikke en del av prisen du betaler for et Øyapass (over 2000 kroner). Heldigvis har jeg blitt kjent med en jente som skal fikse meg GRATIS INNGANG på Sukkerbiten i kveld!!! Hun er ikke en av de guttene på bildet. Hun jobber generelt ikke med å holde plakater.

Nå må jeg dusje. Og spise. Husk å alltid drikke og spise mest mulig før du går inn på Øyaområdet. Ikke la dem få mer penger av deg enn nødvendig. Det er også enkelt å smugle med seg alkohol og andre ting inn. Gjør dette. For rettferdigheten. Vi skal seire!

PS: Jeg liker Øya veldig godt – i tilfelle jeg virker sur. Ikke sur. Bare litt – men det er jeg alltid, uansett. Tusen takk for at jeg får lov til å festivalguruhjalmare, Nina i DNB. Du er den vakreste Ninaen i DNB jeg vet om!