Dere husker vel Joker i Hatten? Happy-rapperne som i hvert fall ikke er meg og Anders Nilsen? Tenkte jeg bare skulle reklamere litt for at Heff og Drew nå har gjenoppstått etter å ha hvilt hele høsten – og det ser ut til at de snart er klare med ny singel også. En gledens dag for alle som som elsker mainstream, blankpolert, bekymringsfri pop rap-musikk.
I tillegg til snutten ovenfor har Space Camp Records (plateselskapet til Joker i Hatten) også startet å videoblogge om studiolivet. Verdt å sjekke ut (dersom du har ekstremt lite å gjøre i livet).
PS: Betalt innlegg! Space Camp Records ga meg 500 kroner for å skrive dette.
Dagene går. Det blir mørkere og mørkere. Om tre dager er det vinter, og ikke lenge før vi igjen kan le av folk som snubler på isen. Men innen den tid innebærer det fortsatt en hel del innesitting. Jeg gjør faktisk ikke annet om dagen – og har vel heller aldri gjort noe annet – men jeg føler jeg har bedre grunn til å sitte inne nå. Rambo og jeg skriver nemlig på en hel del forskjellige ting som vi håper kan eksponeres for flere enn bare hjemmesideleserne våres. Det handler om å utvide det man allerede driver med. Nå har vi hjalmaret i flere år, og da er det naturlig å prøve seg frem på flere felt. I tillegg til hjalmaring, selvsagt! Jeg vil skrive for film og tv, blant annet. Også vil jeg skrive selvbiografi på syv bind. Og Rambo vil bli redaktør for et blad med lettkledde katter. Dette er tenkeplassen til Rambo. Han sitter her når han trenger å tenke. Flere av Rambo sine aller smarteste ideer oppstod nettopp her – og gjør fortsatt det. Han skrev for eksempel et dikt om reinsdyrene til julenissen etter å ha sittet her i noen timer. Diktet kan dere lese HER.
Rambo og jeg gjør det meste sammen. Oppdatere facebook er viktig for å gi familie og venner et falsk inntrykk av at vi er vellykkede.
Her er jeg i Flå for å jobbe. Jeg har jo ingen jobb, så når jeg sier “jobbe” mener jeg enten prostitusjon eller McDonalds-reklameinnspilling.
Det var dessverre siste alternativ denne gangen. Men jeg er nødt til å tjene penger for å kunne brødfø Rambo. Jeg er selvsagt åpen for prostitusjon dersom noen er interessert i å betale for det. Jeg tar betalt i penger, matvarer og gul farris.
PS: Jeg spiste ikke av burgeren. Alt er skuespill. Jeg tar gjerne imot større roller nå. Hovedrollen i neste James Bond, for eksempel. Jeg kan ta betalt i penger, matvarer eller gul farris.
Rambo er så søt. Her om dagen lagde han seg sin egen seng ute i gangen. Jeg prøvde å legge meg i sengen sammen med han for å kose, men da sa han: Nei, Halvor! Dette er min seng. Du har din egen seng, og den er stor nok til minst 5 snille damer (hint).
Det er viktig å dra på ferietur. Forrige uke dro jeg på ferietur med noen kompiser, og lot Rambo være alene hjemme. (Jeg tror han hadde fest.) BIldet er tatt i Fetsund. Anders (baksetet) hadde visst drukket for mye dagen før, og trengte en pause. Sånn går det når man ikke har lært deg å drikke enda.
Eeeh.
Så var vi endelig fremme. På Mangen gård i Aurskog-Høland. Ingenting er som å være på ferie langt inn i villmarka. Langt vekk fra sivilisasjonen – uten uroelementer som Facebook, Twitter og alkohol. Dette er noen av mine nærmeste venner (de bor ikke langt unna meg). Runar, Alexander, Anders, Kristian og Lars. Disse navnene sier deg ikke så mye nå, men om 30 år sier det deg muligens masse! Eller ingenting. Ikke vet jeg. Men jeg vet i hvert fall hva dem heter. Og nå vet du også det.
Quis: Hva heter vennene mine?
Så spiste vi en skikkelig middag og dro i gang en hyggelig samtale om aktuelle temaer. Det var for det meste jeg som stod for pratingen.
Ved midnatt dro vi ut på byen. Det vil si Stumpen Bar, som ligger på gården. Det var bare oss der.
Og så dro jeg på nachspiel med hestene.
Neste dag besøkte vi flere av dyrene på gården. Dette er dvergponnien Jiggy, og vi ble riktig så gode venner.
Her koser jeg med noen av hundene på gården. Jeg elsker dyr så veldig. Jeg har verdens beste dyr (Rambo) hjemme, og har ikke plass til flere (får ikke lov av Rambo). Derfor passer jeg på å få dyrekvota mi hver gang jeg reiser ut av huset.
Dette er elgen Truls.
Dessverre er elgen Truls snart mat. Og jeg liker jo mat. Det er ulempen ved å elske dyr og mat samtidig.
Jeg kom hjem igjen for et par dager siden. Savnet etter dyrene og den fine naturen satt i meg som en seig biff, og jeg lurte på hva jeg ville i verden. Hvem er jeg? Hvor er jeg på vei?
Joda, jeg er er Halvor, og jeg er på vei til Sverige.
Jeg var nemlig helt nødt til å dra på harryshopping her om dagen. Måtte kjøpe ny lommebok, siden den andre lommeboken ikke er stor nok til 10 000 engang. Dette innlegget er et påpek til alle lommebokprodusentene der ute. Det dere driver med er sjikane for oss som fortsatt liker å bruke kontant!
Her er Lars og jeg. Vi skal innføre ny stil til Norge. Eller ikke.
Jeg kom hjem igjen sent på kvelden. Tok noen bilder av meg selv i speilet og la meg til å sove. Livet er for kort til å ikke ta nok bilder av seg selv i speilet.
Nå skal jeg skrive videre på selvbiografien min. Jeg har kommet helt til; ” Jeg ble født i 1988, og bodde i Huldreveien i Asker med Fattern.”
Dere leste rett! På grunn av en sykt bra deal jeg har ordnet meg (får 30 000,- for dette), så skal hele 50 billetter til Justin Biebers konserter 16-18.april deles ut til 50 heldige JB-fans!
Alt du trenger å gjøre er å like/dele dette innlegget på facebook! Skriv i kommentarfeltet når du er ferdig! Lykke til!
“Never say never” – Justin Bieber.
Nå kommer det masse bilder av JUSTIN BIEBER!!!
På dette bildet lager JB(<3) rocketegnet. Han er en av nåtidens eneste ekte rockestjerner.
Lille-Justin. Elsker haaaan<3
Verdens beste smil. Justin har ikke tatt noen plastiske operasjoner, og alikevel ser han ut som verdens søteste jente <3 <3
Lilla er fargen til Justin Bieber. Han fant den opp.
Her ser Justin på Selena Gomez (hore) for første gang. Resten er historie!
På dette bildet har Justin Bieber sensurert litt av håret sitt på grunn av en bad hair day. Justin Bieber er kun et menneske han også – bare at han er perfekt.
En kollasj av Justin Bieber-bilder som er helt like, bare at noen er små og noen er store, og noen av bildene er faktisk opp-ned. JB (<3) er like fin opp-ned.
Ulempen ved å ikke lese alt er at man ikke leser dette. Men det gjør du, og siden du gjør det er du mest sannsynlig ikke så naiv at du tror jeg hadde gått med på å spre denne folkesykdommen av et kommersielt eksperiment videre til mine lesere. Dersom jeg hadde hatt 50 billetter til Justin Bieber skulle jeg solgt dem overpriset til sossete drittunger, og brukt pengene på murstein og sement. Deretter skulle jeg murt igjen alle dørene på Telenor Arena. Problem Solved. Justin Bieber er like viktig for musikkverden som McDonalds er for matindustrien.)
Her ser Justin Bieber litt ut som pingu. Haha, elske han!!!
Justin i skyttergrav under første verdenskrig.
Nå er dette innlegget ferdig. Forhåpntligvis er JB (<3<3<3) også snart det <3 <3 <3 Internet is cruel.
De fleste av dere har fått med seg medieoppslagene om overgrepene i Alvdal. Nå har tanta mi, Anne-Britt Harsem, ført pennen for «Eline» som er eldste datter til Alvdal-moren som nå soner 12 års fengsel – og sammen laget en bok som forteller om Elines oppvekst preget av overgrep og vold, og hvordan hjelpeapparatet og barnevern svikter totalt i etterkant av dette.
Boken viser hvilke skade overgrep gjør på et menneske, lenge etter at de fysiske sårene har grodd – men tross selvdestruktiv atferd har det gått bra med Eline. Nettopp derfor kan og bør historien hennes deles videre, med et sterkt ønske om at boka «Mammas svik» kan være til hjelp og støtte for andre overgrepsofre.
Har blitt spurt av mange om å dele Spotifylistene mine, samt komme med mine favoritter på musikkfronten. Jeg hører jo på mye mer enn synthpop fra 80-tallet, og techno fra 90-tallet. Jeg har skrevet noen innlegg tidligere. De kan dere lese HER (electronica), HER (rock) og HER (rap). Innleggene er fulle av min personlige “musikkhistorie”, Youtubefilmer og Spotifylister. Jeg står selvsagt innafor alt jeg noensinne hører på, så listene anbefaler jeg videre. Nå er det alikevel to år siden jeg skrev de innleggene, så i denne rekordlange tørkeperioden på konghalvor.com kan jeg vel likegjerne komme med en oppdatering på hva jeg spiller mest om dagen. I tredjeperson.
Spotify: Begravelsesmusikk – Halvor beskriver lista som en dominerende melankolsk reise inn i en mørk skog en våt vårkveld, kun iført singlett. Med eskalerende lyspunkter jevnt fordelt utover lista, så tør skaperen av lista (Halvor) å gi gåsehudgaranti. Anbefales til alle som lar seg emosjonelt rive med av god musikk (alle som ikke er drittsekker).
I lista vil man kunne finne en rekke kjente og ukjente verk laget gjennom årenes løp. Eksempler vedligger.
Spotify: Jappe Coke – Halvor har tidligere skrevet godt om 80-tallet og dets musikalske eksperimenter. Vi kommer likevel ikke unna en ny anbefaling av denne spreke og mytebelagte tidsepoken som var med på å etablere dagens pop og dens utøvere. Lista beskrives som en identitetsjakt inn i et alternativt og eksperimentelt univers der de Patrick Bateman snorter kokain fra dass, mens Tony Montana gjemmer seg fra Miami Vice. På konsertplakaten står Ultravox oppført i selskap av Depeche Mode og Kraftwerk.
I tillegg til sistnevte inneholder lista store navn som Madonna, Duran Duran, Seal og Pet Shop Boys. Anbefales for alle med selvrespekten i behold. (Inkludert dere uten selvrespekt.)
Alphaville – The Jet Set
Deodato – S.O.S., Fire in the Sky
Depeche Mode – Enjoy the Silence
Duran Duran – Hungry Like a Wolf
Madonna – La Isla Bonita
Pet Shop Boys – West End Girls
Seal – Killer
The Human League – Don’t You Want Me
Spotify: På Hjernen – Halvor mener at dette kanskje er den mest interessante lista å sjekke innom da den kun er laget som en buffer. Låtene som puttes inn i denne lista skal snart plasseres i en passene liste. Halvor har mange lister. Halvor elsker å liste ting. Halvor sa nei til medisinene sine.
Lista er altså en buffer for utforskning av ny musikk, samt musikk Halvor (jeg) har på hjernen. Det stilles ingen krav til kvalitet i denne lista, utover nettopp dette – det er alikevel en garantert Erik & Kriss-fri Spotifyliste. Den kan med trygghet abonneres på.
Serj Tankian – Empty Walls
Yoga Fire – Oslo Plaza
The Marketts – Out of Limits
Justice – Horsepower
Lars Vaular & Jonas V – Mye Mere
ABBA – Lay All Your Love on Me
Machine Gun Kelly ft. Waka Flocka Flame – Wild Boy
I-F – Space Invaders are Smoking Grass
Nicki Minaj ft. 2 Chainz – Beez in the Trap
Spotify: Alternativt – Alternativtlista er en av forfatterens (Halvor) favoritter. Innholdet i listen er solid bygget av alternativ rock, hovedsakelig fra 70- 80-og 90-tallet, og har vært med på å forme Halvor som person i tider der selv ikke E-Type kan redde ham. Lista bør høres på etter at solen har gått ned. Gjerne alene. Gjerne med et halvannen liter gul Farris på bordet og en fiskegrateng i ovnen.
Blue Oyster Cult – Don’t Fear The Reaper
The Hives – Walk Idiot Walk
Joy Division – Love Will Tear Us Apart
Babyshambles – Fuck Forever
The Smiths – Handsome Devil
Sonic Youth – The Diamond Sea (pt. 1)
PJ Harvey – Let England Shake
Devo – Gut Feeling
Iggy Pop – Sickness
OK. Vi (Jeg, Halvor, og Halvor) foreslår at vi stanser der, og håper vi har fått bidra med å utvide musikkhorisonten til dere unge, Justien Bieber-skadede mennesker. Alle listene er under konstant utvikling, så kom gjerne med tips og ideer til musikk som fortjener sin respektive plass!
Klem fra Halvor og Rambo som er fullt opptatte med å drikke julebrus og kile hverandre på nesa om dagen.
Liker du musikk? Har du noen gang hørt på musikk mens du har stått på hodet mens du har tisset og drukket din egen urin?
Jeg driver med mye rart (uten å få betalt) og nå har jeg også laget den offisielle musikkvideoen til en låt jeg syntes var fet. Låta heter Sprittusj og er laget av rapperne Lars fra Mars og Alfalfa. Se videoen nedenfor, og kommenter gjerne!
Sjekk Soundcloud for mer musikk. Husk også å like Lars og Alfie på Facebook! Autotune-fri rap trenger all støtten den kan få!
Man trenger ikke være meteorolog for å ha fått med seg at det ikke er varmt lenger. Stilongssesongen er her for fullt (jeg bruker stilongs fra oktober til mai) og julebrusener i hyllene igjen (jeg har allerede drukket rundt 10 liter). Jeg er jo ingen vinterentusiast, men det er lite man kan gjøre for å forebygge det (bortsett fra å pushe på med mer global oppvarming, da). Dette er et avsluttende kapittel for varmt-sesongen. PS: Jeg har en buseskorpe i nesa som erter meg.
Mens det fortsatt var varmt gikk jeg tur med Anders og Christine. Vi liker å gå tur sammen. Mens vi drikker. Jeg har på meg bobleplast. Når det er varmt kan man godt kle seg i bobleplast. Bobleplast er hverken et kaldt eller varmt plagg. Bobleplast er temperaturnøytralt.
Så gikk vi inn på en fest, og så tvang jeg alle på festen til å høre på Elverhøjminst 4 ganger etter hverandre. Et fantastisk, klassisk stykke med sine røtter i det danske nationalskuespillet. Passer perfekt på fest, trening og alt annet.
Så ble jeg kastet ut.
Mens det fortsatt var varmt kunne jeg sitte langs Akerselva og drikke øl med folk jeg møter hvert år mens det fortsatt er varmt (langs Akerselva).
Og så måtte jeg og Rambo på do. Jeg og Rambo er som to venninner. Vi går alltid på do sammen.
Også syklet jeg rundt i hele Oslo på bysykkelen min fordi det er sunt å trene året rundt. Og fordi det er gøy å sykle etter at man har drukket fernet under en bro på Skøyen. Dagen etter våknet jeg med et vagt minne om å ha møtt en hyggelig brostein. Som hilste på meg med et solid håndtrykk rett i ansiktet.
Men så kom jeg meg til hektene etter å ha drukket en halvannen liter med gul Farris, og så klappet jeg katten. Jeg har prøvd å gi Rambo gul Farris i flere måneder nå, men han nekter å drikke det. Han har åpenbart ikke ferdigutviklet smaksløkene sine.
Mens det fortsatt var varmt kunne jeg gå en rolig tur rundt på Briskeby uten å være redd for å bli drept av spontanforfrysning.
Og så kunne jeg dra på standup-kveld på Josefines. Det kan man gjøre når det er kaldt også, men oddsen for å dra ut hjemmefra er generelt lavere når det er kaldt ute.
På vei hjem fra Josefines fant jeg en kattepus. Jeg ville ta den med hjem, men så kom jeg på at Rambo hater absolutt alle andre dyr i hele verden, så jeg lot den bli igjen. Men jeg møter kattepusen stadig vekk når jeg går tur gjennom Lallakroken. Lallakroken er den koseligste kroken i verden.
Så gikk jeg og Rambo på do igjen. Noen ganger når vi sitter på do sammen, så snakker vi om livet og de store spørsmålene. Hva er meningen med livet? Hva skjer når man dør? Er det mulig å leie inn Richard Dean Andersen til å bo hos meg og være MacGyver hele tiden?
Mens det fortsatt var varmt tok jeg bilder med en jente jeg ikke kjenner fordi hun ba meg gjøre det. Jeg er svak. Ikke svak for jenter, men sånn generelt. Jeg er fysisk svak i både muskler og ledd. Men jeg drikker i det minste mye tran og gul Farris.
Mens det fortsatt var varmt koste jeg med Rambo midt på dagen fordi jeg ikke har jobb. Fortalte han at jeg likte å se på han mens han sov. Han freaka ut av det, og så jagde han en kork.
Mens det fortsatt var varmt gikk jeg tur og møtte noen hyggelige barn. Kjenner dere igjen barna? De kaller meg for onkel Halvor.
Og så dro jeg på besøk til Anders. Jeg vet ikke hva som skjer på dette bildet, men jeg synes det er fint.
Jeg og Anders har hengt masse sammen. Noen ganger, mens det fortsatt var varmt, så pyntet vi oss og dro på bysykkeltur sammen. Jeg sykler mye fortere enn det Anders gjør.
Og så hadde Ida og Maria bursdag, og jeg var den eneste mannen der. Bortsett fra noen karer som minner mer om damer enn menn, da. På dette bildet er det allikevel nesten bare vanlige damer.
Etterpå dro vi til Emil & Samuel. Det er et forferdelig utested i Oslo som bare ekle mennesker drar til for å føle seg kule. Jeg var der i omtrent 30 minutter, og så dro jeg hjem. Jeg liker ikke å dra ut av Briskeby lenger, så det var et dårlig valg å dra på det utestedet jeg hater mest i hele Oslo. Men jeg har min egen kattepus, og den kan jeg bruke som pute. Hele året – ikke bare når det er varmt.
Og så ble jeg glad igjen, og danset litt for meg selv mens jeg hørte på Elverhøj 4-5 ganger på rappen.
Med det takker jeg farvel til de siste månedene med norsk varme (altså 18 grader), og ønsker nok en depressiv mørkeperiode velkommen med en vond smak i munnen. Neida. Munnen er full av Hamar og Lillehammer-julebrus, så det går sikkert bra.
For et par uker dro jeg og TV8 ut i marka for å lage et program som heter Turkompis. Jeg stiller alltid opp dersom lokalsamfunnet skulle trenge meg, og her følte jeg virkelig at jeg hadde noe å bidra med. Lokal-TV er det beste jeg vet om. Et format som har holdt seg siden 90-tallet. Alt stemte for at jeg kunne bli med på tur.
Her blir jeg intervjuet av Astrid i TV8s studio som ligger mellom Ski og Spydeberg.
Og her er selve programmet. De klippet bort veldig mye her, dessverre. Men ellers hadde jo programmet vart i 2 timer, og det har jo selv ikke TV8 tid til.
Dersom det er mulig å stemme på meg for å vinne turkompispremie, så håper jeg dere gjør det! Det er viktig for meg å vinne denne konkurransen! Jeg har skikkelig lyst på kvikklunsj-sjokolade i et helt år, for eksempel. Da skal jeg dele med narkomaner og rom-folk og Rambo.
BONUS:
Jeg har vært på TV8 før også. Og spist nattmat. Midt på dagen. TV8 er så søte!
For litt siden beskrev jeg mitt forhold til musikken som ble produsert på 90-tallet, og det kan dere lese mer om HER, men nå har jeg tenkt til å strekke meg enda lenger tilbake i tid. I natt skal jeg snakke litt om mitt forhold til musikken som ble produsert på 80-tallet – for dere som uansett bare sitter oppe og kjeder dere. Nå skal dere (forhåpentligvis) få lære litt, og er jeg riktig heldig klarer jeg til- og med å konvertere noen unge beliebers.
I motsetning til 90-tallet, så har jeg knapt opplevd 80-tallet. Jeg husker faktisk ingenting av det, for jeg ble født i 1988 og de færreste husker noe som helst fra baby-perioden sin. Ikke hadde jeg et spesielt forhold til musikk på den tiden heller – på lik linje med 99% av dere kjære, umyndige leserne mine.
Men etterhvert ble jeg jo eldre (som de fleste andre babyer) og hørte stadig mer på musikk (akkurat som nesten alle andre mennesker på jorda). Dette utviklet seg (veldig vanlig), og i løpet av de siste årene har mye av denne musikken bestått av det jeg vil kalle for “musikalske eksperimenter fra 80-tallet”. Eller 80-tallsmusikk som alle andre kaller det. Poenget er at det ble produsert mye bra!
80-tallet er nemlig langt mer enn tiåret for tidenes beste themesongs. Musikken var i total forvandling, og med band som Duran Duran, Depeche Mode og Kraftwerk var 80-tallet med på å forme nye sjangre. Jeg vil kalle det for en tidlig form for electro – og det vil være galt å utelukke dem som grunnleggerne av dagens populærmusikk- og kultur. Nå kommer jeg til saken!!
I mitt dypdykk inn i 80-tallet kom jeg plutselig over Ultravox. Ultravox er et band som svært få kjenner til, og det er veldig synd og ufortjent. De var blant pionerene innen synthpopen som dukket opp rundt 1980. Jeg gidder ikke å sitere Wikipedia for dere (ja, det var en link – trykk på den), men jeg kan be dere om å se tribute-filmen min nedenfor. Den lagde jeg til heltene mine i Ultravox tidligere i år, etter at det hadde gått opp for meg hvor bra denne gruppa faktisk er.
Jeg er fortsatt fersk i 80-tallsgamet, og trodde ikke jeg skulle få gleden av å høre Ultravox via andre kanaler enn Spotify og Youtube. De har ikke gitt ut musikk siden midten av 90-tallet, og det er ingen av vennene mine som bryr seg. I sommer fikk jeg derfor en stor overraskelse da Billettservice spammet mailen min med info om at Ultravox skulle spille konsert på Rockefeller i forbindelse med sin nye plate “Brilliant”. Jeg kjøpte billett med det samme, og for fire dager siden var jeg på konsert med et av 80-tallets viktigste band; Ultravox. Og det var helt sinnsykt bra.
(Daten min for kvelden, Ann!)
Det er vanskelig for meg å forklare, men jeg ble faktisk litt rørt av konserten. Rockefeller var langt over halvfullt, og Ultravox leverte så det SANG (ordspill, pling pling!). De spilte den ene slageren etter den andre, og holdt det middelaldrende publikummet i bevegelse i 2 hele timer. Det er nesten umulig å forklare uten å vise liveopptak fra konserten, men det var helt seriøst en av de beste konsertene jeg har vært på noen sinne. Jeg er fortsatt målløs – og litt missunnelig på de som var konsertgjengere på 80-tallet. Det må ha vært en helt spesiell atmosfære å være på konsert på den tiden, og det var stort for meg å få ta en liten del i dette på søndag.
Tusen takk for at dere fortsatt eksisterer, Ultravox.
Dette ble muligens veldig mye surr, så jeg skal oppsummere det enkelt for dere som ramlet ut på “de færreste husker noe som helst fra baby-perioden sin”:
Jeg vil si at 80-tallet etablerte starten på populærmusikken vi hører på i dag. Jeg nærmest krever at dere alle sjekker ut Spotify-lista mi JAPPE COKE, og dersom dere har egne lister og sanger å tilføye, så send meg veldig gjerne linken til dette i kommentarfeltet. Takk. Og god natt.
