Det begynner å bli kaldt ute, og det er på tide for skinnmagre frognergutter å pakke seg inn for vinteren. Moteriktig for dem som ikke bryr seg om mote!
Det finnes ikke dårlig vær, bare dårlig klær!
Vel. Jeg er svært uenig, men starter alikevel påkledningen med en godt brukt stilongs- arvet av Fattern en kald vinterdag i Asker for mange år siden. Fordel: Gjør slengbuksene litt strammere. Ulempe: Man må rette på tissen dobbelt så ofte- noe som kan skape ubehag på trikken i rushtiden.
Videre setter jeg på en sliten t-skjorte. Metallica-utgaven. Kjøpt på loppis i Sverige for over ti år siden. Jeg har ikke hjerte til å kaste den, selv om den er hullete og slitt. Fordel: Man sparer de kule- og nye t-skjortene for vinterslitasje. Ulempe: Det er ingen ulempe. Alle bør ha en sliten Metallica t-skjorte i skapet sitt.
Etter hvert kommer også buksene på. Det er ingen grunn til at jeg valgte rosa bukser i dag. De lå øverst i hylla, og det er slik jeg generelt velger outfiten min hver morgen. Fordel: Folk ser at du kommer fra Frogner. Ulempe: Man går rundt i byen med rosa bukser…
Til å være tidenes mest tiltaksløse søndag, så er det vel ingen hemmelighet at jeg følte meg sykt kul foran kamera i dag?
Ullgenseren er et must. Jeg kjøpte den på leatherman for tohundre kroner en kald vinterdag i fjor. Jeg syntes ikke den var spesielt kul, men jeg var kald og blakk. Akkurat som nå, egentlig. Men nå er jeg ikke kald lenger. Jeg har ullgenser. Fordel: Du ser sykt rå ut med ullgenser. Ulempe: Du ser faktisk så rå ut, at ALLE vil ta på deg og slikke deg i ansiktet. Spesielt om du bor sammen med to svært store hunder. Hunder liker å slikke folk i ansiktet.
Skinnjakke og hansker. Det frister vel egentlig ikke med skinnjakke om vinteren, men jeg fikk den av en kompis for noen dager siden, og følte at jeg måtte bruke den for å bevise at jeg synes den var kul. Hanskene lå i lomma mi etter halloweenfesten jeg var på. Fordel: Man ser fortsatt sykt rå ut. Ulempe: Skjeletthanskene tilhører som oftest Øystein Kvanneid. De brukes med omtanke frem til han maser om å få dem tilbake.
Etter å ha testet ut forskjellige typer lue, så ender jeg selvsagt opp med denne navnløse gjenstanden. Egentlig kjøpte jeg en helt annen lue, men fikk denne med på kjøpet til bare ti kroner. Jeg tror Carlings prøvde å kvitte seg med den.
Slik dro jeg ut i Oslo i dag. På tidspunktet hadde jeg besøk av en gjeng fra Oppland, som kunne fortelle meg at jeg måtte være fasitsvaret på det bygdeguttene kaller for en klasseboms.
For det første. Det er mye snakk om at jeg må barbere meg om dagen, og dette vil jeg gjerne si meg helt enig i. Barten er nemlig skikkelig i veien. Den stikker, klør, vokser ugjevnt og ser dum ut. Alle spør meg om den, og jeg skjønner at ansiktet mitt ikke er laget for bart.
Men jeg bryr meg ikke.
Denne saken er av prinsipp. Bart er et av mine få privilegier som mann, og den SKAL være der litt til. Jeg har bare så veldig lyst til å se hva som skjer, og har allerede oppdaget tre ginger-hår under haka.
Egentlig er det mer interessant at ingen har kommentert den nye hårfargen min. Jeg prøvde å farge håret til ginger-oransje da jeg var på ferie, men det funket bare halveis. Kanskje like greit, men uansett, da. Bart- eller ikke. Noen som egentlig lurer på hva jeg driver med om dagen?
Ikke det, nei…
Jeg er nemlig ganske lite hjemme. Litt dumt nå i mørketiden, egentlig. Rambo blir jo veldig fort mørkeredd, og pelsen hans minner litt om håret til han morsomme i Madcon. Sorry, Rambo.
Da jeg kom hjem fra ferien, så dro jeg rett på Halloween-fest med Christine og Øystein. Det var ganske kult, og jeg er ganske sikker på at jeg prøvde å spise et starwars-sverd i løpet av kvelden.
Jeg tok meg en tur i byen, jeg. Her ser vi en Freia-ansatt stille klokka over til vintertid.
Her har vi en annen fyr. Han var trøtt, og tok seg en velfortjent lur.
Så spiste jeg på Bislett Kebab. Jeg har lovet NOEN dette i lang tid nå, og da jeg endelig gikk tom for gammel tilbuds-frossenpizza, så dro jeg rett til Grünerløkka for å spise kebab på Bislett. Logisk, som det høres ut.
Utover det, så har jeg har vært mye på fest i det siste. Eller… Det heter kanskje ikke fest når man sitter alene hjemme med smuglersprit på gamle colaflasker? Ok, jeg har vært alene hjemme da. Med smuglersprit og bart. Og etter seks kvelder alene hjemme med spriten, så hadde jeg spist èn t-skje, klippet pannebånd av alle t-skjortene mine, og parret med en stokk. Jeg skjønte at smuglersprit ikke var helt min greie, og begynte med julebrus i stedet.
To sek, a’. Skal bare åpne den siste julebrusen fra i går.
Merker selv at jeg er hard på flaska om dagen… Jeg unnskylder meg med at det er vinter, og at julebrusen er det eneste som står i veien mellom meg og gunnern.
Men jeg har jo gjort fornuftige ting også! Brukt flammekaster for eksempel. Jeg tenkte jeg skulle bruke den til et bankran.
Også har jeg jobbet en del, den siste tiden! Gjør ikke så mye spennende der, egentlig. Får de andre til å ta teite bilder av meg, liksom.
Her er kollegaen min, forresten. Hun fant ut at jeg hadde blogg, og da fikk jeg ikke lov til å ta bilder av henne lenger. Jeg bare: “Halloooo. Jeg har en hjemmeside, og har jo ikke tenkt til å legge ut bilder av deg der!” Ja, ja. Hun er snill, og heter Nina. Hun er et menneske.
Ok, nå sliter jeg med å komme på flere ting jeg har drevet med. Eller… Jo! For litt siden, så spilte jeg inn de siste norske scenene til filmen jeg spiller hovedrollen i. Det er jo litt kult! Den handler om partysvensker i Norge, og jeg måtte faktisk lære meg svensk for å kunne spille rollen. Eller. Svorsk, i hvert fall!
Jeg spiller en mann fra Småland, som har jobbet på Deli Deluca i Oslo i tre år. Sjefen hans vil ikke gi han kontrakt, og midt i kaoset flytter han på kollektiv med tidenes søteste Malmø-jente. Hun vil bo i Oslo, men helten vår sparer penger for å kunne bli bartender i Barcelona. De siste scenene skal spilles inn i Barca neste uke, og jeg gleder meg veldig mye. Filmen kommer på kino i April, og traileren blir forhåpentligvis lagt ut på nett i desember.
Noen som blir med å lage en sekt, eller? Jeg har alltid hatt lyst på en sekt, og føler at dette må være det rette tidspunktet å gjøre det på. Jeg tror på barter, julebrus og masseselvmord. Let me know!
Jo, det skal jeg fortelle! Etter en lang uke med mye skole, så avsluttet jeg dagen med fire timer på jobb. Jobb? Ja, jobb. Etter skolen de andre dagene denne uken, så fant jeg fred- og ro i bånn av flaska (Flaskene), men i dag, så orket jeg ikke mer. Derfor skaffet jeg meg en jobb, og dro dit. Jeg skal tilbake i morgen også. Dermed har jeg laget meg selv hundre unnskyldninger (to) til å holde meg hjemme i kveld.
Nei, det skal jeg absolutt ikke. Da jeg sluttet på jobben, så kjøpte jeg meg en sixpack, dro hjem, og gjorde meg klar for en fredagskveld på flaska.
Med julebrus.
Å, ja da! Hamar og Lillehammer julebrusen er tilbake i butikkene, folkens! En liten solstråle i en ellers kald- mørk- og depressiv vintertilværelse. Jeg fant frem en lighter, og spratt opp kveldens første.
Aaah! Ingenting slår kveldens første julebrus.
Her bøtter jeg resten av oppvarmings-julebrusen, samtidig som jeg gjør klar nummer to.
Etter å ha drukket over tre julebrus, så fikk jeg litt munchies. Heldigvis, så hadde jeg en vinmonopol-kjærlighet. Dere vet. Fra mine glansdager som vindrikker!
Jeg prøvde å ta en julebrus med Rambo, men han er jo avholds om dagen.
Jeg merket at kroppen min nærmet seg kvota for julebrus. I et desperat forsøk, så startet jeg gjennomgangen av telefonlista mi, på jakt etter kvinnelig nachspiel. Shit, dette lover IKKE bra for morgendagen! Og jeg som skal tidlig på jobb, og greier…
Sånn her ser mobilen min ut, forresten. Det er beta-versonen til iPhone 5. Kjøpte den av en pakistaner på CC Vest. Nå er det liksom kult med litt sånn gammelt design igjen. Og taster. Og dårlig kamera. Og polyfoniske ringetoner. Vintage. Retro. Jeg er faktisk tidlig ute!
Jeg fikk, som vanlig, ikke noe svar. Dermed satt jeg meg tilbake i stolen, fyrte opp noe fyllemat, og bøtta ned kveldens siste julebrus…
… Med en gunner mot hodet. Det har blitt en vane når jeg er ute på julebrusen.
Etter det, så ble alt svart. Det er ikke jeg som skriver lenger. Tror jeg. Jeg har blackout nå. Tror jeg.
Jeg er litt surrete om dagen. Det er mye skole, mye øl, mye McDonalds og ganske lite søvn. Som dere skjønner, så er prioriteringene mine som vanlig på topp. Helsa derimot, ligger død og begravd i kattesanden til Rambo. Jeg har ingen kreativitet til overs, og greier ikke å produsere et godkjent innlegg engang. Derfor bruker jeg min tilbakestående fiende, nemlig hjernen, til å dra frem de siste spotify-listene mine i stedet. De forrige finner man HER og HER.
Ps: Det kan anbefales å spise noen farlige sopper først. Det er til- og med den rette tiden av året! Jeg har hørt at det er lov, om man bare spiser dem rett fra bakken med hendene på ryggen. Eneste som er litt kjedelig, det er når den farlige soppen vokser i en kubæsj. Men hva gjør man ikke for å nyte litt god musikk?
Som dere ser, så er listene langt fra ferdige. Spotify mangler fortsatt mange favoritter, og når jeg først kommer over noe bra, så glemmer jeg å legge dem til. Kom med noen fete spotify-linker! I mellomtiden, så gjør jeg et forsøk på å spille av alle låtene samtidig. Prøv dere også! Det høres grusomt ut, men er ufattelig gøy. Alene.
Vakker? Føler disse bildene viser meg fra min beste side. Hilsen Kong Halvor – Mannen som lignet på en Kosovoalbaner.
– Hva hadde tittelen på filmen om livet ditt vært, hvis du måtte velge en? “Mannen som aldri sov, spiste eller dusjet, og brukte opp livet sitt på facebook” eller “Sex, drugs and facebook”. Eventuelt “Sosial Network 2”.
– Hva er dine hobbyer? Jeg tar mye film og foto. Hører på mye musikk, tegner en del og bruker resten av tiden min på facebook og denne håpløse hjemmesiden.
– Hvis du kunne velge en ting du måtte drive med resten av livet – hva ville det vært? Da ville jeg levd av å lage filmer. Sånne artsy, syke greier som hodet mitt konstant produserer.
– Hva skal du bli når du blir stor? Kjent, rik, alkoholiker.
– Har det blitt oppdaget at du kjøper og selger barn? Nei, heldigvis ikke. Det er uansett ganske lite pågang nå på høsten, men tipper at det blir en del i tiden før jul.
– Hvis du kunne utslette et land fra verden, hvilket land ville du valgt? Bare ett? Amerika. Dumt spørsmål.
– Pleier du å stirre på veggen om morningen? Hver morgen! Jeg fatter ikke hva som er så spesielt med veggen. Den er stygg.
– Har du tatoveringer? Jeg har et bilde av Mark Renton på ryggen. Hvis folk ikke vet hvem det er, så pleier jeg å si at det er meg.
Det er på grunn av Mark Renton at jeg har ringer i øra også. Kostymeparty for snart to år siden. Nei, dette er ikke en obsession i Mark Renton. Det er mer budskapet i filmen han stammer fra, som har blitt en slags mal i livet mitt.
– Hva slags redigeringsprogram bruker du til bildene dine? Jeg redigerer alle bildene mine i Photoshop.
– Hvorfor har du ikke en svær tættis på armen? Fordi armene mine er for små til å være dekket av svære tættiser. Si i fra om du har tips til å gå OPP i vekt.
– Boler du? Nei, men jeg gjorde det før.
– Hvis alle i verden hadde dødd, utenom deg, Kristin (Halvor)sen og Thomas Brønbo… og Brønbo var faktisk en dame som var utkledd. Hvem ville du spoona? Ja, takk. Begge deler?
– Har du noengang spoona med noen du syns er grisestygg? Jeg har spoona med en gris. På ekte.
– Hvordan ville du følt deg hvis du fikk vite at en sykt søt jente du dro med deg på campen din på roskilde gråt hver dag? Du hadde flaks som i det hele tatt kom deg ut igjen. Jeg er sikker på at bulldozerne tok med seg noen av gjestene våres.
– Fikk du deg noe på roskilde? Jeg fikk en gammel fisk.
– Hvis du måtte ligget med EN blogger, hvem skulle det vært?Anne’s boble. Uten tvil.
– Hvordan er du i et forhold? Jeg tror jeg er ganske flirete og pusete. Selv om jeg ikke digger det selv, så har jeg også en del tøffel-tendenser. Jeg finner meg nok litt fort til rette, og ser på forholdet som en selvfølge. Det har jeg fått smake. Utroskap er helt tabu, og jeg har nok brukt mer penger på forhold enn meg selv. Kanskje.
– Hva ser du etter i en jente? Jeg liker jenter med fungerende hjerne, som skiller seg litt ut fra mengden, og kjører sin egen stil. Også er det viktig med søt. Liker søt. Utstråling. Kjipt med bedrevitere og bitchete kjerringer. Hvis jeg skal tenke forhold, så må det være en bonus til det livet jeg allerede lever. Med hensyn, så klart. Jeg har egentlig ikke lyst på noe forhold med det første, men tar slike ting som det kommer.
– Har du hiv? Så klart! Har ikke du? Nøøørd.
– Liker du meg? Og hva syns du om tv-serien dexter? Jeg liker deg faktisk veldig godt, men har bare ikke turt å si det før. Dexter er en kul serie, men jeg gadd ikke mer etter sesong to. Det tar av litt for mye til å være reelt.
– Verste fyllehistorie? En gang, så våknet jeg opp i sprekken mellom to senger. Jeg stod opp, og oppdaget at jeg var på et hotellrom i Stavanger sammen med ti bergensere jeg ikke kjente.
Jeg lurte på hvem de var, og de lurte på hvorfor jeg hadde tatt med en stol opp på rommet. Jeg husker ingenting, men jeg antar at jeg hadde det ganske kult dagen før.
– Hvem skal passe rambo, mens du er (var) på ferie? Først, så bodde han hos Ida. Hjalp henne litt med flytteprosessen og passet på at hun ikke var redd i den store, tomme leiligheten. Så tok han resten av ferien sin hos Lisa. Her fant han seg godt til rette, og hadde lite lyst til å dra når jeg kom for å hente han.
– Er Rambo singel, og hvilken jentepuser liker han? Som stolt perser, så har Rambo sansen for perserjenter. Det blir jo det mest naturlige, men jeg har hørt noen rykter om at han har vært bortpå både en siameser og en tyrkisk angora. Rambo er uansett ikke singel. De glade singeldagene endte tidligere i sommer, da han og Bella fikk et svært godt øye for hverandre.
– Hvor ofte mater du egentlig katta? Tro det eller ei, men jeg mater Rambo hver dag! Jeg tror aldri matskåla hans er tom, med mindre jeg sover. Da vekker Rambo meg. Husk å sjekke bloggen til Rambo, folkens. HER er den.
– Hvis latter er den beste medisinen; hvilken idiot var det da som sa “de døde av latter”? Det vet jeg ikke. Selv, så skal jeg dø som en sur gammel mann.
– Liker du Harry Potter? Vet knapt hvem Harry Potter er. – Ville du ligget med Harry Potter? Er han kjendis? I så fall, ja. – Hvis du hadde vært Harry Potter, ville du skjult arret ditt eller ville du gått med spenne så alle så at du var Harry Potter? Jeg skulle gått med en gammel fisk tredd over hodet. Ok?
– How much wood could a wood chuck chuck if a wood chuck could Chuck Norris? Fem?
– Hvem er sterkest av deg og Chuck Norris? Chuck Norris. Ingen slår Chuck Norris.
– Hvem hadde vunnet slosskampen av deg, Ida Wulff og Pikachu? Og kan en slik slosskamp ordnes? Det kan ordnes, og har blitt ordnet. Det som skjedde var at jeg og Ida rottet hos sammen mot den lille gulingen, og banket dritten ut av han. Hater Pokemon.
– Vil du gift……meg….ehh…Hvis en synkronisert svømmer drukner, må resten drukne også? Jeg er sikker på at svømmerne tar på hverandre under vann. Om noen nekter å slippe taket under drukningsulykken, så vil nok en massedrukning forekomme. Med mindre noen av svømmerne har fått installert gjeller, så klart. Størrelsen på badebuksen har også en del å si, men det er nok av den grunnen at de som regel bruker speedo.
– Hvis du padler mot strømmen i en kano, og et hjul faller av, hvor mange pannekaker får da plass i et hundehus? Frosk?
– Hvor mange av “kulinger” finnes i vår tid? Svært få. Tror egentlig den siste døde da dem sluttet å lage MacGyver. Vet dere hva MacGyver gjør nå?
Han lager Sci-fi…
– Hvis du tror på reinkarnasjon, vil du da skrive BRB på gravstenen din i stedet for RIP? Jeg skal skrive: Follow me @ Twitter!
Hva er det verste du har opplevd? Jeg holdt på å dø ombord på Scandinavian Star i 1990. Det er garantert det verste jeg har opplevd, selv om jeg ikke husker det. I 2005 ble jeg nesten kjørt ned av en bil, men greide å hoppe unna. Scooteren jeg satt på ble knust.
– Hvis du kunne bevege deg tilbake i tid og møte deg selv som en 10 år gammel kid, hva slags råd ville du ha gitt ham?
Kjære meg selv. Alt det du har tenkt til å gjøre de neste tolv årene er bare dritt. Gjør det stikk motsatte av hva du føler for, så har du KANSKJE en sjanse til lykkes.
Noe sånt?
– Hva er du redd for? Å bruke opp tiden min på bullshit, noe jeg gjør hver dag. Fail.
– Hvis du prøver å faile, og lykkes med det, hva har du da egentlig gjort? Brukt opp tiden min på bullshit. Jeg burde ha lært, men det gjør jeg ikke. Jeg sitter fortsatt alene hjemme, med katten og dataen min…
– Hvordan du klarer å fremstå så utrolig pen, sterk og kul når du skriver om så mye random kødd på hjemmesiden din? Jeg skulle ønske jeg kjente deg! Jeg har alltid prøvd å gjøre det motsatte av det alle andre gjør, og det var også en av grunnene til at jeg begynte med blogging, som forrige kjæresten min lærte meg om. Da jeg startet, så brukte jeg bloggen til å kommunisere med meg selv, henne, og en- eller to andre. Det var en ganske kjip tid for så vidt, og jeg har fjernet hundrevis av innlegg fordi de var så private at jeg ikke orket å lese dem selv engang.
Så fant jeg ut at blogging også var noe alle drev med, og begynte å oppdatere hjemmeside i stedet. Hodet ble etterhvert bedre, og emo-innleggene mine ble byttet ut med min “normale” tankegang. Jeg føler selv at jeg har en ganske god selvinnsikt, og har funnet ut at jeg ikke ønsker å ta meg selv så sinnsykt høytidelig. Da blir man bare en kjedelig dust med issues, som ingen liker.
Nå bruker jeg bloggehjemmesiden min som en måte å utfolde meg kreativt, og skriver egentlig bare det hjernen min tenker på. Jeg henter mye inspirasjon fra meg selv som liten. Jeg var ganske freak da også.
Nå svarte jeg vel på mer enn hva du spurte om. Se på det som en bonus, og drikk et stort glass med kald melk. Nam, nam.
AND THAT’S IT!
Så et interessant spørsmål fra min side. Jeg vet at de fleste som leser all dritten min er familie, og noen av vennene mine. Men nå er det ganske mange her inne hver dag, da. Hvem er dere egentlig? Hvor kommer dere fra, hvordan fant dere meg og hvor gamle er dere? Og- ikke at jeg bryr meg- men er det noe dere savner?
I forrige innlegg, så brukte jeg halve livet mitt på å ramse opp favoritter innenfor rock. Innlegget finner dere HER, sånn i tilfelle dere ikke orker å skrolle ned selv. Hvis jeg MÅ kategorisere meg, så lander jeg på rock. Men jeg liker ikke å kategoriseres, og hører masse på rap også. Jeg hører mest på rap fra starten av 90-tallet, men er åpen for ganske mye. Jeg er ikke ekstremt begeistret for typisk “hiphophode-rap”, og jeg synes selv at flertallet av norske- og internasjonale rappere havner under den sjangeren. Utover det, så kan jeg høre på ganske mange navn.
Spotify-listene, samt en del andre linker, ligger rundt i innlegget. Blogg.no har dessverre gjort det umulig for meg å streke under dem. Og jeg som ikke har blogg en gang. Ja, ja. Men gi meg gjerne flere tips- og spotify-linker.
Jeg har tidligere laget et innlegg om min musikk-bakgrunn. Det finner du HER. Det er umulig å si hvem som er best likt, og opp gjennom årene har jeg lært meg å like sykt mye bra musikk. Jeg pleier å si at jeg har et “bra-musikk-filter”, men hvis jeg MÅ kategorisere meg, så lander jeg på rock. Helst gammel rock. Men jeg kan digge electronica, rap, pop, klassisk, viser og teite dikt.
Jeg starter med å legge ut de rock-relaterte spotify-listene mine, sammen med noen favoritter. Ta deg god tid. Det ER mye bra her.
Jeg driver å rydder opp i alle de uferdige innleggene mine, og kom plutselig over en utfordring jeg fikk av ISELIN for snart et år siden. Jeg liker ikke å forhaste meg, men nå er det vel nesten på tide. Jeg synes sånne utfordringer er dritteit, men hey! Jeg er jo dritteit, og nå er jeg allerede i gang.
1: Velg den 6 mappen 2: Velg det 6. bildet 3: Sett inn bildet på bloggen og skriv litt om det 4: Utfordre 6 nye bloggere (husk å informere de om det)
Ok, dette er helt sjukt kjedelig. De styggeste bildene jeg har ligger jo allerede her, og nå skal dere bare få ett. Men okay. Jeg skal finne det frem.
Jeg må si at det er ganske utrolig at jeg fant et bilde som IKKE lå på internett fra før. Jeg føler meg plutselig litt mindre internetthore. Men nå ligger det jo internett, så nå er jeg hore igjen:)
Det var for så vidt en kul kveld. Jeg og Mads (Som egentlig ikke er homo han heller) forset hos meg, stakk ned til Ida, drakk hundre øl hver, dro på saxofonaften på La Belle, drakk hundre glass med liksom-champis, blacka ut på dass, våknet opp på nachspiel hos Ida, fikk veldig lyst til å danse, og kledde av meg alle klærne. Jeg tror det er der bildet ble tatt. Etter dette, så er jeg rimelig sikker på at jeg tok et realt strippeshow på stolen, for norges kjente homoelite. Familien min må være stolte av meg. Jeg sov i hvert fall hjemme. Alene. Med Rambo. Mer homo enn det blir jeg bare ikke.
Shit, kjedelig innlegg. Kjører på med et par bilder til, jeg.
Her er noen av jentene fra festen. Som man kan se, så holdt de seg mest for seg selv.
Og her har vi Mads. Strålende kjekk fyr, og det skjer absolutt ingenting i bakgrunnen.
Nå gikk dette fra å være en teit oppfordring, til å bli et supersent bursdaginnlegg. Sorry Iselin. Om du fortsatt leser hjemmesiden min, da. Forhåpentligvis, så gjør du ikke det.
Toro er dritkul da, og Kamillakk. Hun het KamillaK før, men nå heter hun Kamillakk. Hun ville ikke at jeg skulle kalle henne det da, men så gjør jeg det alikevel. Jeg er så rampete!
Her har vi meg, igjen. Jeg lar meg frivillig bli klådd på brystet, og jeg ser ut til å nyte det. Det er ikke en kvinnearm vi ser. Det er helt klart en mann, og om ikke jeg husker helt feil, så nøt han det også.
Lol, dette ble helt sykt random. Frosk?
Bare for å avslutte innlegget slik det var ment. Utfordre folk til å legge ut bilde, sier’u? Nææ. Det er kjedelig. Jeg gjør som vanlig, og oppforder en ballestein. Kom igjen nå, ballestein, dette klarer du! Kom igjen!
Dette går utrolig dårlig. Skal jeg virkelig publisere det her?
Ja. Det skal jeg.
(EDIT: Selv om jeg nettopp fant ut at det ikke var Iselin, men Babyblog som ga meg denne utfordringen? Hvor jeg fikk linken til Iselin fra, det får vi antageligvis aldri vite, men hodet mitt er jo uansett en uløselig gåte. Vel. Ja.)
Ønsk frosken god jul, folkens! Nå stikker jeg og dør i sengen min. I morgen er en ny dag med nye muligheter. Jeg kommer ikke til å gripe dem, men om dere fortsatt henger på bloggen min, sorry, hjemmesiden min, så sees vi kanskje. Haha, nei, det gjør vi ikke. Eller. Dere ser kanskje meg, da. Jeg ser jo ikke dere. Dere sitter jo et helt annet sted.
Nok en gang, så velter hodet mitt ut et meningsløst innlegg, som mange av dere dessverre kommer til å lese. Dette er fullstendig random, og gjøres kun for å tømme hodet mitt for bortkastet hjerneavfall- og skrot. Hjernen min er full av dritt, og det må ut før det blir forstoppelse. Har dere opplevd hjerneforstoppelse før? Det ser ikke vakkert ut.
Vi starter med vekterne. Jeg har nemlig hatt et uferdig innlegg om vekterne lenge nå, men jeg tror ikke jeg hater dem nok til å fullføre det. Jeg hater nemlig ikke vektere. Jeg synes mest synd på dem, også blir jeg irritert over deres vridde oppfatning av at de faktisk har noen som helst form for autoritet.
Vekterne har generelt verdens kjipeste jobb. Denne karen for eksempel. Han fungerer, som man kan tyde ut i fra bildet, som gjerde. Se blikket hans. Stakkars mann. Jeg var SÅ langt fra å kaste penger på han.
Her er det en annen gjeng. De har fått den heldige jobben som brygge! Ok, da. Den var litt tørr. Disse menneskene er selvsagt billettkontrollører, men altså… De står fortsatt å henger på en brygge. Jeg var arbeidsløs i hele sommer, og tjente fortsatt mer penger enn dem. Ulogisk? Ja, det er ganske ulogisk, men jeg hang uansett ikke på en brygge, i tidenes styggeste uniform!
Det skal sies at noen vektere er smude nok til å gjøre uniformen usynlig. Akkurat som bra damer på Kiwi. De er fortsatt bra, selv om de bruker halve dagen til å gå i grønn OnePiece.
Det hang forresten en beskjed til meg i oppgangen her om dagen!
Også fant jeg frem et bilde jeg tok i sommer. Jeg vet ikke hvorfor jeg har spart på det, men nå så jeg plutselig en reklame av det samme på tv. Når dere ser dette på tv, så kan dere tenke at jeg stod der og tok bilder. Etterpå, så viste jeg frem tissen, men jeg er litt usikker på om de kommer til å bruke det.
Dette handlet plutselig ikke om vektere lenger. Hmm… Frosk?
– Litt random info. Ikke nødvendigvis morsomt. Damn right, sister!
– Jonas Brenna har laget en serie om norske ungdommer på Roskilde.
Litt skuffet over at jeg ikke dukket opp som linselus, men det er vel min egen feil. Det er uansett god festivalstemnig. Se alle filmene, og skriv noe hyggelig til Jonas på Twitter.
– Jeg bruker alle pengene mine på øl og konserter. Maten vet jeg ikke hvor kommer fra, men jeg spiser strengt talt ganske lite. Frem mot jul, så har jeg i hvert fall disse konsertene å se frem til:
PENDULUM – Australsk technopunk som tok over for Prodigy en god periode. Moshpit-faktor.
Noen sender meg mail også. Denne fikk jeg av SAAO.
Og denne fikk jeg av… Tja, montro hvem jeg fikk den av, egentlig?
“Kjære Halvor –
du er sinnsykt heit. Det er noe med de der senete musklene. Kinnskjegget. Den mystiske framtoningen. Gleden over EtOH. Ingenting er som å se på bilder fra din Roskildefest i fjor med blå spray i hele tryne. Det gjør meg varm om hjertet – kjenner jeg får lyst til å spoone med deg. Nei, faen; jeg er så dårlig på å ljuge.. jeg har mest lyst til å ha wild monkey sex med deg.. spoone kan vi gjøre etterpå.
På jobben i dag hadde jeg ikkeno å gjøre – så da leste jeg halve bloggen din og fikk betalt for det. Kan dessverre ikke røpe for deg hvor jeg jobber; bør helst ikke lekke ut at jeg tjener penger på å lese blogger. Ellers hadde det jo vært et fint alternativ til dine givende NAV-turer.
Det var en lang stund jeg tenkte det kunne bli deg og meg – i det minste for en sveiseblind kveld på spritfylla; type feire ballantine’s day mens vi hører på uffie og blir karnakas. Vel, så gjorde du det jævli vanskelig for meg.. Den der katten ass, jeg er allergisk.. unfun. Også er det broren din – jeg mener; hvilken cougar kan motstå en keyboardspillende kommende konge? Det er vel heller ikke til å unngå at jeg er mer fan av gold strike enn fernet… jeg vet det er gull i gold strike, men har du råd til fernet har du råd til gold strike??
Åja, jeg er 23 da. Studerer(LOL) sånn hardcore shit; anbefales IKKE. Bilde syns jeg er helt urelevant; seriøst jeg veier 150 kg og driver med sumobryting på fritida…..
Nei, nå skal jeg gå og disse en svenske.. ftw.
Love & devotion – P“
Det var en svært interessant mail, og jeg dannet meg tusen spørsmål rundt det å studere hardcore shit, feire ballantine’s day, sumobryting og wild monke…. Spooning.
Jeg turte aldri å svare.
Jeg oppdaget forresten Kongen for litt siden. Nei, jeg så ikke meg selv i speilet. Det var en morsom opplevelse, men det var ganske trist å se at han ikke er i stand til å åpne en bildør selv, engang. Håper virkelig ikke at dette mennesket har lappen!
Frosk?
Her er jeg og lillebroren min forresten. Jeg synes han er dritkul. Han synes gameboy’en sin er dritkul.
Utover det, så stanset hjernen min nå. Det betyr at jeg ikke har mer å si, og at dere som har gjort deres verdiløse tid enda mer verdiløs, endelig hoppe tilbake på facebook igjen. Selv, så skal jeg til Asker og feire bursdagen til stemoren min, Carina. Hun er også kul, og dere må gjerne ønske henne gratulerer med dagen. OK? Kult.
Det var en kald- og stormfull høstaften. Raggsokkene var funnet frem, og hawaiiskjortene var satt tilbake i skapet, klar for nok en overvintring. Det var starten av November, og alt tydet på at dette var en perfekt kveld til å slappe av hjemme i varmen. Jeg satt i sofaen min, slik jeg pleier. Spiste litt pizza, og så på slideshowbilder av meg selv på tven, slik jeg også pleier.
Men det var noe som ikke stemte. Jeg merket det på meg, men greide ikke helt å forstå hva.
Jeg vet ikke hvor skiltet kom fra, eller hvor lenge det har vært her. Etter at jeg begynte på skolen, så har jo livet mitt vært så hektisk at jeg ikke har hatt kontroll over dusjrutinene mine engang. Men det var altså et skilt her. Et forbanna fint skilt også, om jeg får lov til å si det selv.
Vi fant tonen. Jeg og skiltet fant tonen, og i løpet av noen timer, så utviklet vi et svært godt forhold.
Vi ble bestevenner.
Det var en herlig tid!
Oi sann! Her har visst noen sluppet en fjert.
Men ingen ting varer evig. Fasaden begynte å slå sprekker, og i løpet av kvelden, så vokste jeg og skiltet mitt fra hverandre i stor fart.
Jeg prøvde å mate skiltet mitt med et brød. Ingen respons.
Jeg tenkte at skiltet kanskje frøs, og tilbød den en jakke og en kopp med varm sjokolade. Ingen respons.
Jeg prøvde å pynte skiltet mitt med den nye hatten min. Ingen respons.
Sånn i farta, forresten! Jeg har anskaffet meg hatt også. Jeg vet ikke helt hvor den kommer fra heller.
Så prøvde jeg å parre meg med skiltet. Litt fordi jeg lurer på hvordan ungen ville sett ut, og litt fordi jeg aldri har parret meg med et skilt før. Men jeg fikk ingen respons.
Ingen respons. Uansett hva jeg prøvde på, så fikk jeg overhodet ingen respons.
RESPONDER, DIN HORE! RESPONDER!
Det klikka for meg. Jeg henta gunnern, og var klar til å ende forholdet med skiltet for godt!
Men jeg klarte det ikke. I ren desperasjon pekte jeg gunnern mot mitt eget hodet for å avslutte denne urettferdige- og uforståelige tilværelsen, som enkelte kaller for liv.
Det var da jeg oppdaget den lille skriften, øverst i det høyre hjørnet.
HERREGUD!
Hundre tanker strømmet gjennom hodet. Hvordan havnet egentlig dette skiltet hjemme hos meg? Er det noen som leter etter det? Kommer tissen min til å vokse noe mer nå som jeg er godt over tjue, og kommer jeg egentlig inn i USA med et stjålet skilt på rullebladet?
Uæææ! Nå kommer jeg ikke inn i USA!
Neida, hahaha, jeg skal jo ikke dit uansett. Herregud.
Jeg skjønte selv at jeg overdrev hele situasjonen, og tenkte at skiltet kanskje egentlig bare var svært trøtt. Det hadde vært en lang kveld, så jeg brettet et pledd over stakkaren, og sang den der “Vesle Kaja og vesle Maja”.
Deretter kilte jeg skiltet på ryggen, helt til vi begge sovnet på sofaen. Det hadde vært en lang- og rotete kveld. Ja, det er nesten rart å tenke på at det skjedde for bare en time siden.
Jeg vet fortsatt ikke hvor skiltet kom fra, men jeg tenker ikke noe mer på det. Det viktigste her er at vi fant hverandre, og som i alle andre forhold, så vil det alltid være konflikter. Det styrker forholdet! Det har jeg lært av kvinnekjønnet, som stadig krangler uten at det er noen spesiell bakgrunn for det.
Jeg elsker skiltet mitt. Ingen skal få ta det i fra meg…
