HALVOR HARSEM @KONGHALVOR

Nok en gang, så velter hodet mitt ut et meningsløst innlegg, som mange av dere dessverre kommer til å lese. Dette er fullstendig random, og gjøres kun for å tømme hodet mitt for bortkastet hjerneavfall- og skrot. Hjernen min er full av dritt, og det må ut før det blir forstoppelse. Har dere opplevd hjerneforstoppelse før? Det ser ikke vakkert ut.

Vi starter med vekterne. Jeg har nemlig hatt et uferdig innlegg om vekterne lenge nå, men jeg tror ikke jeg hater dem nok til å fullføre det. Jeg hater nemlig ikke vektere. Jeg synes mest synd på dem, også blir jeg irritert over deres vridde oppfatning av at de faktisk har noen som helst form for autoritet.

De har ikke det.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Vekterne har generelt verdens kjipeste jobb. Denne karen for eksempel. Han fungerer, som man kan tyde ut i fra bildet, som gjerde.

Se blikket hans. Stakkars mann. Jeg var SÅ langt fra å kaste penger på han.

Her er det en annen gjeng. De har fått den heldige jobben som brygge!

Ok, da. Den var litt tørr. Disse menneskene er selvsagt billettkontrollører, men altså… De står fortsatt å henger på en brygge. Jeg var arbeidsløs i hele sommer, og tjente fortsatt mer penger enn dem. Ulogisk? Ja, det er ganske ulogisk, men jeg hang uansett ikke på en brygge, i tidenes styggeste uniform!

Jeg hang på Oslo S! <3

Det skal sies at noen vektere er smude nok til å gjøre uniformen usynlig. Akkurat som bra damer på Kiwi. De er fortsatt bra, selv om de bruker halve dagen til å gå i grønn OnePiece.

Det hang forresten en beskjed til meg i oppgangen her om dagen!

Også fant jeg frem et bilde jeg tok i sommer. Jeg vet ikke hvorfor jeg har spart på det, men nå så jeg plutselig en reklame av det samme på tv. Når dere ser dette på tv, så kan dere tenke at jeg stod der og tok bilder. Etterpå, så viste jeg frem tissen, men jeg er litt usikker på om de kommer til å bruke det.

Dette handlet plutselig ikke om vektere lenger. Hmm… Frosk?

– Litt random info. Ikke nødvendigvis morsomt.

Damn right, sister!

– Jonas Brenna har laget en serie om norske ungdommer på Roskilde.

FESTIVALJOMFRUER

Litt skuffet over at jeg ikke dukket opp som linselus, men det er vel min egen feil. Det er uansett god festivalstemnig. Se alle filmene, og skriv noe hyggelig til Jonas på Twitter.

– Jeg bruker alle pengene mine på øl og konserter. Maten vet jeg ikke hvor kommer fra, men jeg spiser strengt talt ganske lite. Frem mot jul, så har jeg i hvert fall disse konsertene å se frem til:

PENDULUM – Australsk technopunk som tok over for Prodigy en god periode. Moshpit-faktor.

ILL BILL – Hardeste white nigger fra Brooklyn. Broren til Necro. Medlem av La Coca Nostra og tidligere Non Phixion.

VALENTOURETTES – Årlig julekonsert, til minne for Joakim Nilsen som døde av overdose i 2000. Norges beste låtskriver og rocker noen sinne.

Be there or be broke! Logisk? Nei.

Når man googler seg selv HVER dag, så finner man en del morsomme linker.

R0MPETRYNE
THE PINK LINDA
SNELA
SUPERMARIE <3
DAGENS OUTFIT<3

Og HANNE, selvsagt! Må ikke glemme Hanne. Hanne er kul<3

Kan jeg være søt, snill og litt teit, i stedet for sterk, kul og pen? Bare for denne gangen?

JA, jeg blir grinete av ingenting. #EMO

Noen sender meg mail også. Denne fikk jeg av SAAO.

Og denne fikk jeg av… Tja, montro hvem jeg fikk den av, egentlig?

“Kjære Halvor –

du er sinnsykt heit. Det er noe med de der senete musklene. Kinnskjegget. Den mystiske framtoningen. Gleden over EtOH. Ingenting er som å se på bilder fra din Roskildefest i fjor med blå spray i hele tryne. Det gjør meg varm om hjertet – kjenner jeg får lyst til å spoone med deg. Nei, faen; jeg er så dårlig på å ljuge.. jeg har mest lyst til å ha wild monkey sex med deg.. spoone kan vi gjøre etterpå.

På jobben i dag hadde jeg ikkeno å gjøre – så da leste jeg halve bloggen din og fikk betalt for det. Kan dessverre ikke røpe for deg hvor jeg jobber; bør helst ikke lekke ut at jeg tjener penger på å lese blogger. Ellers hadde det jo vært et fint alternativ til dine givende NAV-turer.

Det var en lang stund jeg tenkte det kunne bli deg og meg – i det minste for en sveiseblind kveld på spritfylla; type feire ballantine’s day mens vi hører på uffie og blir karnakas. Vel, så gjorde du det jævli vanskelig for meg.. Den der katten ass, jeg er allergisk.. unfun. Også er det broren din – jeg mener; hvilken cougar kan motstå en keyboardspillende kommende konge? Det er vel heller ikke til å unngå at jeg er mer fan av gold strike enn fernet… jeg vet det er gull i gold strike, men har du råd til fernet har du råd til gold strike??

Åja, jeg er 23 da. Studerer(LOL) sånn hardcore shit; anbefales IKKE. Bilde syns jeg er helt urelevant; seriøst jeg veier 150 kg og driver med sumobryting på fritida…..

Nei, nå skal jeg gå og disse en svenske.. ftw.

Love & devotion – P“

Det var en svært interessant mail, og jeg dannet meg tusen spørsmål rundt det å studere hardcore shit, feire ballantine’s day, sumobryting og wild monke…. Spooning.

Jeg turte aldri å svare.

Jeg oppdaget forresten Kongen for litt siden. Nei, jeg så ikke meg selv i speilet.

Det var en morsom opplevelse, men det var ganske trist å se at han ikke er i stand til å åpne en bildør selv, engang. Håper virkelig ikke at dette mennesket har lappen!

Frosk?

Her er jeg og lillebroren min forresten. Jeg synes han er dritkul. Han synes gameboy’en sin er dritkul.

Utover det, så stanset hjernen min nå. Det betyr at jeg ikke har mer å si, og at dere som har gjort deres verdiløse tid enda mer verdiløs, endelig hoppe tilbake på facebook igjen. Selv, så skal jeg til Asker og feire bursdagen til stemoren min, Carina. Hun er også kul, og dere må gjerne ønske henne gratulerer med dagen. OK? Kult.

QUEEN-KILLER QUEEN

Det var en kald- og stormfull høstaften. Raggsokkene var funnet frem, og hawaiiskjortene var satt tilbake i skapet, klar for nok en overvintring. Det var starten av November, og alt tydet på at dette var en perfekt kveld til å slappe av hjemme i varmen.
Jeg satt i sofaen min, slik jeg pleier. Spiste litt pizza, og så på slideshowbilder av meg selv på tven, slik jeg også pleier.

Men det var noe som ikke stemte. Jeg merket det på meg, men greide ikke helt å forstå hva.

Så oppdaget jeg plutselig skiltet.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Jeg vet ikke hvor skiltet kom fra, eller hvor lenge det har vært her. Etter at jeg begynte på skolen, så har jo livet mitt vært så hektisk at jeg ikke har hatt kontroll over dusjrutinene mine engang. Men det var altså et skilt her. Et forbanna fint skilt også, om jeg får lov til å si det selv.

Vi fant tonen. Jeg og skiltet fant tonen, og i løpet av noen timer, så utviklet vi et svært godt forhold.

Vi ble bestevenner.

Det var en herlig tid!

Oi sann! Her har visst noen sluppet en fjert.

Men ingen ting varer evig. Fasaden begynte å slå sprekker, og i løpet av kvelden, så vokste jeg og skiltet mitt fra hverandre i stor fart.

Jeg prøvde å mate skiltet mitt med et brød. Ingen respons.

Jeg tenkte at skiltet kanskje frøs, og tilbød den en jakke og en kopp med varm sjokolade. Ingen respons.

Jeg prøvde å pynte skiltet mitt med den nye hatten min. Ingen respons.

Sånn i farta, forresten! Jeg har anskaffet meg hatt også. Jeg vet ikke helt hvor den kommer fra heller.

Så prøvde jeg å parre meg med skiltet. Litt fordi jeg lurer på hvordan ungen ville sett ut, og litt fordi jeg aldri har parret meg med et skilt før. Men jeg fikk ingen respons.

Ingen respons. Uansett hva jeg prøvde på, så fikk jeg overhodet ingen respons.

RESPONDER, DIN HORE! RESPONDER!

Det klikka for meg. Jeg henta gunnern, og var klar til å ende forholdet med skiltet for godt!

Men jeg klarte det ikke. I ren desperasjon pekte jeg gunnern mot mitt eget hodet for å avslutte denne urettferdige- og uforståelige tilværelsen, som enkelte kaller for liv.

Det var da jeg oppdaget den lille skriften, øverst i det høyre hjørnet.

HERREGUD!

Hundre tanker strømmet gjennom hodet. Hvordan havnet egentlig dette skiltet hjemme hos meg? Er det noen som leter etter det? Kommer tissen min til å vokse noe mer nå som jeg er godt over tjue, og kommer jeg egentlig inn i USA med et stjålet skilt på rullebladet?

Uæææ! Nå kommer jeg ikke inn i USA!

Neida, hahaha, jeg skal jo ikke dit uansett. Herregud.

Jeg skjønte selv at jeg overdrev hele situasjonen, og tenkte at skiltet kanskje egentlig bare var svært trøtt. Det hadde vært en lang kveld, så jeg brettet et pledd over stakkaren, og sang den der “Vesle Kaja og vesle Maja”.

Deretter kilte jeg skiltet på ryggen, helt til vi begge sovnet på sofaen.

Det hadde vært en lang- og rotete kveld. Ja, det er nesten rart å tenke på at det skjedde for bare en time siden.

Jeg vet fortsatt ikke hvor skiltet kom fra, men jeg tenker ikke noe mer på det. Det viktigste her er at vi fant hverandre, og som i alle andre forhold, så vil det alltid være konflikter. Det styrker forholdet! Det har jeg lært av kvinnekjønnet, som stadig krangler uten at det er noen spesiell bakgrunn for det.

Jeg elsker skiltet mitt. Ingen skal få ta det i fra meg…

Prinsippet i realiteten er strengt talt knapt en dose bæsj som dingler fra et tre og ser uskyldig ut. Noen ganger så kommer reven forbi og andre ganger, så er det rett- og slett best og slappe av alene. Med en gammel avis. Har du forresten tenkt over konsistensen på ananas og bilmotorer i det siste? Nei? Ikke jeg heller. Jeg er en kjernekar på maks 25, og har ingen problemer med å lese en god bok. Det pleier å funke med en dårlig en også, faktisk. Alikevel, så er det en høy standard på kvaliteten om dagen. Den er maksimalt blå, og kjenner tre sjørøvere fra Somalia. Ingen røykepause der i gården, nei. Dem har vel knapt sigaretter, om i det hele tatt en gård. Så sitgter jeg her, og lurer på om saken skulle ta en pause og heller fokusere på rettningslinjene. De retningslinjer som seiler gjennom natten med hyl- og skrik, på jakt etter en venn hun kanskje aldri ser igjen. Ja, det er romantikk som grenser opp til poesi. Jeg skal nok få morra di på gli. hahaha, sykt bra. Nå hadde Pål i klassengitt meg high-five. Jeg sliter med tiksen min om dagen. Også har jeg vært i en by, uten å vite hvilket land byen ligger i. Sykt lol. Også var’e brura te presten somm lurte. Stopp. dette her kommer ingen vei. nei. Deg. Deig. Lei. Sei. Dei. heregud. dei er ikke et ord engang. Har kursen nådd nye grenser, sier’u? Da skal jeg kjøpe så det renner etter! Kjøpekjøpekjøpe! gi meg en forbanna hore, så skal jeg vise deg hvordan man kickboxer forsvarsløse kvinner i magen! Sollar-plekssus! Jeg har en nåværende søknad om innvilgelse. Den er fin. Men jeg har et sykt stort tre utenfor leiligheten min da. Og en øks. Neida, hakke øks. Husk å skrive “Halvor er en syk jævel, men jeg liker han forde” i kommentarfeltet, forresten. Da vet jeg at du har lest gjennom teksten min, noe jeg aldri kommer til å gjøre selv. Jeg er syk. Absolutt syk, og utspekulert. Oppå det hele, så er jeg også svært hyggelig. Med andre ord?? Jepp, psykopat. Jeg kan også skryte av å ha alle seriemorderfilmene liggende i hylla. Jeg har sett på de, og tilfredstilt meg med de, med en raspe. Raspe. Raspe. Knebøy. Rogaland. Sverd og biljardbord.

Del. 3.
Inngangen til et lavere nivå er enkel. Kappe og lysende katteøyner. Tre, fire stykker. Ser du mannen med barna som danser glade bortover gaten. Intet spørsmålstegn denne gangen, nei. DE FINNES IKKE! Så bevisstgjør vi hele saken med en stor dose gutteblod, som smeltes om til en fin ring. Den skal ikke på fingeren. Den skal henges rundt nakken. Og sprutes på. Med en tangatruse. Jeg liker å putte babyer på hodet, og danse rundt et bord fullt av musketerer. Bart skulle jeg hatt. Flott bart. Sparer. Cock Sparrer. Forresten. Ingenting. Tingeling. Kødderinge hos satan. Lol. Lol. Lol. Lol. Lol. Bol. Analol. Æsj, lol liksom. Lil. Wayne. AAA, Jeg har så forbanna unødvendig mye EURO! Jeg driter da i dem. Godt gjort, btw. De er forbanna små ti 10centsa. Men men. Lem lem. Skal jeg legge ut bilde av lemmet mitt? Jeg har svært lyst, men alle sier at jeg burde la være. Jeg har fått rødt hår. Jeg har fått hår som minner om plastikkspaghetti. Finnes dette? Om ikke, så eier jeg ideen. Stikk å finn dere et rom a! Gees. Hylla mi er full av kameraer. Tenna mine er fulle av biff, og skoa mine er fulle av rusk. Men jeg digger rusk. Sparer på dem. Sparer. Cock Sparrer. Jeg drømte en gang at tyskerne jagde meg i Huldreveien og skjøt sitroner på meg. Men det gikk bra da, tross at jeg ikke er en veldig stor fan av sitroner. Slutt å mobbe Truls for det flaterende arret mitt i stoltheten. Han har spart, klarte det ikke og endte opp med en regning. Staten stakk av med kapitalen, og alle prosentene. Drittsekker. Håper noen sparker dem i leggen, og spytter dem på balla. Raspeballer. Rasp. Digger rasp. Fredrikstag og Horten. To svært forskjellige steder. Jeg eier denne rettigheten. Og stæsj. Alt for mye stæsj. Minner om partikler, og det liker vi ikke. Det er 2003, liksom. Not. det er snart 2011, og jeg gruer meg til nyttårsaften. Aner ikke hvorfor.

Poenget mitt her, er å tilrettelegge makten slik at avtalene kan samkjøres med store doser kvantitet og heiersrop. Skjønner?

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Folkens! På grunn av god oppførsel, så slapp jeg ut av fengsel etter knapt en uke!

Neida.

Jeg har selvsagt ikke vært i fengsel. Eller… Hvor selvsagt det er, vet jeg ikke. Hadde det vært opp til meg, så skulle jeg ha sperret meg selv inne for lenge siden! Men det er ikke opp til meg, og jeg har vært fri som en fugl siden dagen jeg lærte meg å gå (Omtrent fire år siden). Det skal mye til for at jeg havner i fengsel, til tross for at Halden kjører en mye høyere standard enn hotellet jeg har bodd på den siste uka.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Jepp. Jeg har vært på ferie.

Nei, dette ser ikke ut som Halden, folkens. Noen ideer om hvor jeg har gjemt meg? Jeg vet i hvert fall om NOEN som har fått nye klær!

Foreløpig, så har jeg verken film eller bilder fra den siste uka mi, og oppfordrer dere til å være mer kreative i mitt forrige innlegg. Kanskje det er ønsket litt livshistorie, rare bilder, hjernetømming eller eventyr basert på et ord- et navn- eller en setning? Trykk HER og gi meg noe å lene hjernen min på, så kommer jeg sterkere tilbake neste gang.

Hmm… Klem?

For det første. Det er dødsviktig for meg, at fuglen til Linnea heter Undulaten Halvor. Dødsviktig! Bare hør starten på denne låta.

Skjønner dere? Gjør meg en tjeneste, og be henne om å kalle den for Undulaten Halvor.

Takk.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Kapittel 1 – Ferien til Halden.

Jeg har aldri hatt stort til overs for norske myndigheter og autoriteter. Jeg eier svært lite- eller ingen respekt for disse, og har dermed lite behov for å følge deres reglement. Dette er jo selvsagt ingen fordel, men for meg er det et prinsipp, og ingen skal fortelle meg hva jeg skal gjøre.

Dette betyr ikke at jeg er en kriminell drittsekk. Jeg er ikke voldelig (nesten), jeg stjeler ikke (bare litt), og jeg bruker ikke dop (men drikker hver dag).

Alikevel, så finnes det en rekke grunner, som kan bidra til problemer og klammeri med de menneskene jeg liker minst. Det er for eksempel ikke populært å ytre meningene sine for politiet klokken 03:30 søndag morgen. Det er ikke populært å sende konvolutter med hvitt pulver til ymse politikere. Det er ikke populært å kjøre bil uten lappen, og det er ikke populært å late som man er sin egen far, for å slippe unna med en advarsel.

Jeg er ikke spesielt populær…

Den neste måneden, fra- og med i morgen, så kommer jeg til å være innsatt ved Halden fengsel. Bare det beste for kongen, sant? Jeg synes ikke det er krise i det hele tatt. Jeg gleder meg faktisk til å oppleve noe nytt, bli kjent med nye inspirerende mennesker, og spise gratis mat på statens regning. Om jeg får lov, så kanskje jeg til- og med får lov til å oppdatere hjemmesiden min!

Kapittel 2 – Spørsmålsrunden.

Uansett, da. Vi må jo holde hjemmesideaktiviteten oppe. Jeg prøver jo å holde meg unna den klassiske mainstream-bloggemalen, men en ny spørsmålsrunde vil være et ålreit tiltak å komme tilbake til. Både for hjemmesiden, og meg selv. Jeg er jo ikke flink til å stille meg selv viktige spørsmål. Alt skjer spontant.

Om dere lurer på noe, helst utenom oppholdet, så fyr løs. Også setter jeg selvsagt tommelen i været for kreativiteten. Da har jeg noe å glede meg til også, eller kanskje jeg burde grue meg?

– Tidligere spørsmålsrunde: THEM ANSWERZ. (Jeg glemte å gi bort singleten, forresten. Anybody?)
– Og for dere som er fyllesyke, men ikke gidder å se på mtv: ETT ÅR MED HJEMMESIDE.
– Rambo har også spørsmålsrunde forresten. Han svarer  på alt, sier han. Sprø type, veit jeg.

Kom med noen gode spørsmål, og ønsk meg lykke til, så sees vi igjen før dere vet ordet av det!

Halvor.

På fredag, så ble jeg invitert med ut, av faren til Michael. Ikke bare meg og han, da. Michael var også med. Også dro vi til oktoberfest-teltet på youngstorget. Jeg vet ikke hvor hatten kom fra, og av en eller annen grunn, så brukte jeg ikke en krone hele kvelden.

Generøs som jeg er, så lagde jeg selvsagt en film. Jeg anbefaler som vanlig ingen å se den.

Selv om det var store glass, så gikk innholdet fort ned.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Heldigvis, så fikk man konstant påfyll. Her er det gutta fra trikken som kommer til unnsetning.

Vi ble bestevenner med bordet til Oslotrikken a/s. Disse spanderte også samtlige reagensrør med Jägermeister på oss.

Vi dro fra youngstorget i ett-tiden.

Deretter lukter det utestengelse av fjorten puber, pizza, blackout og sovne på sofaen. Livet er herlig!

Jeg takker samtlige for en flott aften. Ja, eller… Bortsett fra han idioten som trodde vi filmet han, da vi egentlig filmet titsa til hun dritfine servitøren. Han prøvde å lage bråk og sånn, og skulle ha meg til å slette filmen min. Jeg nektet selvsagt å adlyde en full idiot, som ikke har lært seg å gå på byen, selv i en alder av tredve-ish.

Etter kvarter med krangling, så skjønte han tilslutt at jeg dreit skikkelig langt i han, og over hodet ikke hadde et behov for å filme han, men brøda på servitørene. Så roa han seg litt ned. Tok legget mitt for å lagre navnet mitt. Også var det greit. Jeg hadde skikkelig lyst til å publisere filmen av han som spretter opp, og brøler og skriker til kamera. Men jeg gjør det ikke. Han er sikkert en sånn som googler navnet mitt, finner denne siden, og drar hjem til meg for å knuse leiligheten, voldta meg- og Rambo, spytte på gulvet mitt, og slette filmen til slutt. Skjønner dere?

Jeg gidder ikke. I stedet, så inviterer jeg dette mennesket (som forhåpentligvis ikke har googlet navnet mitt) ut på byen en kveld, for å lære ham hvordan man oppfører seg. Skikkelig John Lennon stil. OK!?

Takk.

OH-MY-GOHD!

I kveld, så var jeg hos min gamle tacovenn, Håvard. Han er opprinnelig fra Vikersund, og jeg er jo fra Asker, men dette har aldri vært et hinder. Gjennom snart ti år, så har vi møtt hverandre flere ganger i året, og spist taco. En gang spiste vi kebab, men det var bare fordi klokka nesten var fire om natten, og Håvard bor i samme blokka som Bislett Kebab.

Anyway. Håvard er den heldige eieren av en mac, noe jeg ikke kan skryte på meg. Jeg skulle ønske jeg var Håvard. Håvard har alt.
Vi benyttet i hvert fall muligheten til å ta bilder av hverandre på mac’en hans, for så å laste dem opp på Twitter. Håvard vet hvordan man laster bilder opp på Twitter. Jeg skulle ønske jeg hadde hjernen til Håvard. Han er så heldig.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Tacoboyz!

Haha! SYKT lol. Håvard, vet dere? Han gamle vennen min fra Vikersund, som jeg har spist taco med i snart ti år. Han satt fast en MAIS i tanna. L-O-L!

Her ser vi på Charterfeber. Haha, vi lo oss i hjel av han dumme, hissige, colafjerne, boleapen. Men jeg tør ikke å disse han her på hjemmesiden min, for da kommer han sikkert til å drepe meg med brystmusklene sine.

Her viser jeg og Håvard frem luene våres.

Og her viser vi frem hvorfor vi bruker lue. Sjekk ut svart/hvitt effekten. Hjernen til Håvard, folkens. Jeg betaler i spoon til den som kan stjele hjernen hans til meg. (Jeg har prøvd…)

Når jeg ser på dette bildet, så går det opp for meg… At jeg og Håvard er sykt kule, og litt snille. Og glad i taco. Jeg og Håvard har spist taco sammen, i snart TI år. Seriøst, visste dere DET eller? Lol, hvordan i alle dager kunne dere vite noe sånt?… Who’s the retard? I’M the retard!

(Seriøst, jeg er syk om dagen. I hodet. Hjelp meg.)

(Ikke gjør det forresten. Jeg er ustabil og bærer en stor kniv.)

Men uansett, da. Jeg har lært av blogg.no’s utvilsomme flertall, at delt-på-midten-bilder er et must når man tar bilder av seg selv med en mac, og siden jeg og Håvard først var i det hipstertrendy twitterhumøret, så kunne vi selvsagt ikke la dette gå ugjort. Jeg lagde meg en identisk tvillingbror, noe jeg selvsagt alltid har ønsket meg. Håvard, derimot… Han lagde en vaginapenis. Believe me, den finnes.

Til slutt, så vil jeg takke Håvard for en kjempeaften! Jeg håper dere alle besøker han på Twitter, og mens dere først er i gang, så må dere jo ta turen innom MEG også. Jeg, som dere, vet heller ikke hva man bruker Twitter til, men som alle andre trender, så er det kult bare fordi alle andre driver med det. Ok? Bra.

Men hey! Nevnte jeg forresten hva vi gjorde i Lørenskog, her om dagen?

Jeg vet at jeg ikke nevnte hva jeg gjorde i Lørenskog, her om dagen. Det var et retorisk spørsmål. Også er det første gang jeg skriver “retorisk spørsmål”, forresten. Brukte jeg det riktig?

Anyway. Som man kan se i den siste filmen min, så råna vi en tur til Lørenskog. For å spise burger.

Se! Jeg bestiller burger. Dama bak kassa var… Svensk. Selv i Lørenskog.

Mens jeg ventet på burgeren min, så ble jeg overtalt til å bestille en septiktank.

Jeg trenger egentlig ikke en septiktank, men… Hvem vet. Plutselig spør naboen om å låne en, og da er det kult å kunne imponere.

Jeg feiret septikkjøpet med litt champagne… Brus.

Så kom endelig maten. Tenkte å endelig gjøre en forandring i matvanene mine, så jeg bestilte burger i stedet for pizza.

Ser dere krydderet? Vel, regler er til for å brytes, så vi tok den med til bordet alikevel.

Å, herregud. Vi krydrer burgeren med krydderet!

Er det sånn at vi ikke kommer inn i USA nå? Vel, jeg bryr meg ikke. Vil ikke dra dit, uansett. Vil til Drammen.

Drammen<3

Men uansett, da.

Etter å ha spist burger, så dro vi til Elkjøp for å ta bilder i heisen.

Og kjøpe en ny tv. Nå har jeg ikke plass til stue i stua mi lenger.

Jeg tok et siste bilde fra Lørenskog, før alle tv’ene prøvde å angripe meg med glodvarme spyd.

Og da snakker jeg ikke om sånne små spyd, men sånne store ridderspyd. Sånne som ridderne bruker når de rir mot hverandre kjempefort. Sykt noia.

Så… Jeg dro hjem. Ventet på septiktanken min. Jeg har fått varsel om brevpostsending, men har ikke tid til å hente den før på Lørdag! Ååå, håper det er septiktanken min. Da skal skal jeg ha den med ut på byen! <3

Ja, også har jeg fått bart, da.

Den siste uken har gått i ett. Bursdagfeiring og skole har tatt all tiden min, og jeg har knapt nok fått tid til å spise og sove. Jeg har kjørt mye trikk, da. Der kan man i hvert fall koble av, drømme seg litt bort, og ta bilder av seg selv når ingen ser det.

Legg merke til at jeg ser en annen retning, så det ikke ser ut som jeg har tatt bildet selv. Eldste trikset i pose-boka. Like gammelt som å trekke ned to ganger når man driter på fest.

Men snakk om fest da. På onsdag kveld, aka bursdagskvelden, så kom vennene mine på besøk. Vi vorset hos meg i noen timer, og etterhvert ble vi ganske mange.

Så dro vi opp på Olsen. Jentene hang i baren.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Og guttene hang på dass. Som alltid.

Det ble bra med liv, og penger i kassa for Olsen. Jeg lurer på hvorfor det heter Olsen. Han som driver puben heter Sia og er fra India. Uansett, da. Det var mange glade ansikter både foran og bak kassa denne kvelden.

Festen fortsatte i mange dager. Tror jeg, men vet ikke. Det eneste jeg vet, er at kameraet mitt er fullt av utydelige utestedbilder, posebilder og filmer fra ymse taxier.

Dette bildet ble tatt av en jente vi møtte på De Ville’s. Jeg tror hun var ganske snill, men husker ikke helt. Kanskje hun egentlig stjal lommeboka mi? Vent litt bare, skal sjekke…

… Ok, jeg har den.

Men uansett, da. Plutselig våknet jeg til en leilighet full søppel, søl, og folk liggende omkring på alle mulige plasser. Jeg fant det best i å rømme kåken snarest, og etterlate ryddingen til Rambo.

Jeg var ute i mange timer, og fikk tatt flere gode posebilder.

Fornøyd med dagens fangst, så dro jeg hjem igjen. Den late katta hadde selvsagt ikke ryddet noen ting, og det mest produktive jeg greide å gjøre var å lage en film.

Jeg håper dere lærte masse av dette, for smartere blir det ikke. Nå skal jeg starte med skolearbeid, selv om det er søndag. Jeg trenger ikke, men gjør det alikevel.

Jeg strever skikkelig hardt med å leke seriøs, haha. Prøver i hvert fall.

Men det er mye morsommere og posere…

Part 1.

Klokken er over midnatt, og det er dermed tjueto år siden jeg entret verden. En gledens dag, som bringer frem mange gode minner. Alikevel, så har jeg forsøkt å lage et morsomt innlegg i flere timer nå. Jeg har ikke sjans. Jeg må skrive rett fra hjernen, slik jeg alltid gjør. Jeg vet selv at jeg overdriver, men tanken på at jeg blir eldre blir mer reell for hvert år.

Før, så gledet jeg meg til å bli eldre. Når jeg ble tolv, så kunne jeg sitte i forsetet. Når jeg ble tretten, så var jeg endelig tenåring. På ett eller annet tidspunkt, så konfirmerte jeg meg. Også ble jeg seksten. Da kunne jeg ta mopedlappen, og kjøpe scooter for konfirmasjonspengene. Dessuten fikk jeg en slags sengelapp. Hva er det for en idiotisk lapp? Jeg har hatt min egen seng hele livet.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Mitt største mål i livet var å bli atten. Jeg vet egentlig ikke helt hvorfor, for da jeg endelig ble atten, så ville jeg jo bare bli tjue. Jeg husker det var en svensk dame som ikke ville kline med meg på byen, fordi jeg ikke var tjue. Jeg bare: Jeg kliner som en tjueseksåring, seriøst! Og hun bare: Du ser fortsatt ut som en kosovoalbaner!

Å, søren.

Men i hvert fall. Da jeg ble tjue, så kunne jeg plutselig kjøpe sprit og sånt. WOW, big deal. Så blei jeg tjueen. Hva skjer da, liksom? Som om det ikke er nok alkohol i Norge fra før av, så kunne jeg plutselig kjøpe alkohol i… Amerika av alle ting! Hadde lite å si for meg. Jeg slipper sikkert ikke inn i Amerika engang, og hvem er det vel som vil dra til det voldtatte horelandet uansett?

Bortsett fra voldtatte horer, of course. Omg.

Før, så traff man på spesielle aldere som automatisk ga deg (meningsløse) goder. Nå er det helt opp til meg selv. Pappa vekker meg ikke om morgeningen lenger. Det er ingen som pusher meg til å gjøre lekser, og jeg glemmer å ringe bestevennen min (psykologen min) sånn at han kan avlaste hjernen min for alle tankene mine. Da kunne jeg kanskje også skrevet et innlegg, som ikke lyste av mørketid.

Lyste av mørketid. Lol.

Jeg er redd for å ikke bruke livet mitt riktig. Det er fire år siden jeg ble atten. Hva skal jeg se frem til nå? Kone og barn? Shit, det tør jeg ikke før jeg er minst seksti. MINST!
Kanskje jeg blir suksessrik etter å ha fullført skolen? Men da må jeg jo faktisk fullføre skolen, da. Fullføre noe. Skummelt. Jeg har aldri fullført noen ting, tror jeg. Jeg er tiltaksløs. Jeg har store mål og gode ideer, men mangler tiltaket til å utføre dem. Jeg tror grunnen er at jeg ikke klarer å bruke tid på ting. Jeg er redd for å waste bort tid. Redd for å mislykke.

Derfor sitter jeg hjemme, uten å gjøre noen ting i stedet. Jeg er så smart!

Jeg prøver å lure meg selv til å tro at jeg ikke bryr meg om alderen. Men det er løgn. Tallene dreper meg, selv om jeg bare er tjueto. Èn fjerdedel, tenker jeg. Jeg er ganske redd for å dø, selv om jeg ikke har lyst. Hver dag, så sier jeg til meg selv at døden ikke er noe stress. Etter et liv med inntrykk og lærdom, så skal man jo endelig få svaret på det største spørsmålet av dem alle! Jeg er tror jeg er redd for å bli skuffa. Det er av samme grunn at jeg ikke tipper i lotto.

Jeg skjønner selv at dette temaet kan fortsette i det uendelige (skummelt ord). Poenget mitt er at jeg har kommet til en alder hvor jeg merker at jeg blir eldre. Jeg merker at livet er mitt eget ansvar, og at det er skummelt å være den som har det ansvaret. De siste årene har jeg ikke oppnådd noe som helst, men jeg har et stort ønske om å få dette til å snu. Planen er å glemme den fjerne fremtiden, og fokusere mer på nuet. Lære mest mulig, og fullføre prosjekter. Fullføre. Jeg skal bli sykt mye bedre til å fullføre ting. Fullføre livet. Det eneste som er litt skummelt, er at ingen kommer til å gjøre det for meg. Jeg må gjøre det på egen hånd.

Lust for Life.

Da jeg begynte på innlegget, så var jeg et deppevrak, men det hjalp en del, bare det å skrive dette innlegget. Bestevennen min (Psykologen min) hadde vært stolt av meg. Håper han leser hjemmesiden min. Dessuten, så vet jeg at det blir bra når jeg møter familie og venner i løpet av de kommende dagen. Disse menneskene er mine største inspirasjonskilder til livet, på godt og vondt. Også de som ikke lever lenger.

Part 2.

Det var den “negative” siden rundt min årsdagen min. I dette øyeblikk, så bitchlapper jeg meg selv i trynet og sier:

Kom igjen’a! Det er verdens kuleste bursdag, til verden kuleste fyr!

Jeg gleder meg skikkelig til å bli “vekket” på senga av familien min i morgen tidlig. Så skal jeg flakse rundt hele dagen, og prate om at jeg har bursdag til alle jeg kjenner. På ettermiddagen, så møter jeg mine nærmeste venner, og i tradisjon tro, så skal vi okkupere Olsen Cafè på Briskeby. Her har vi et illustrerende bilde fra fjorårets knallaften.

Jeg håper at jeg ikke drepte hjernene deres med innlegget mitt, for jeg har selvsagt et ønske for anledningen.

Jeg ønsker meg den KULESTE gratulasjonen noen sinne. Får jeg det eller? Da blir jeg så ufattelig glad. Jeg er jo tross alt en selvsentrert datanørd, som finner livsgleden min via internett! Altså. Den KULESTE gratulasjonen noen sinne… eller en brukt g-streng. Opp til deg.

“Gratulerer med dagen, Halvooor! Du er…”