Jeg er en som gjør alt i siste liten, og selv med et helt år til å forberede meg, så er det først nå at det faktisk har gått opp for meg at det bare er dager igjen til vi sitter i bilen mot Roskilde, og at jeg egentlig ikke har pakket- eller gått til innkjøp av noe som helst. Jeg invisterer noen timer i å lage dette innlegget, ikke bare for dere som er festivaljomfruer i år, men også for meg selv og de som måtte trenge en reminder før festivaltransporten kjører avgårde.
BAGASJE OG KLÆR: Det finnes flere smarte måter å pakke bagasjen på når du skal bo ute i usikkert vær over lengre tid. Jeg pakker alle de forskjellige klesplaggene inn i separate plastposer (sokker i en pose, t-skjorter i en pose, etc..) – litt mer stress når man skal skifte, men da er du ganske godt sikret mot fuktighet i bagasjen. Mulig jeg også skal kle innsiden av tursekken med en søppelpose. I bagasjen har jeg alltid med meg klær som jeg helst bare kan kaste etter bruk. Hullete sokker- og boksere, bukser med malingsflekker og slitte sko. Med mindre du blandet sammen med Hove og Roskilde, så er det IKKE nødvendig med mye fancy klær. Jeg tar aldri med mer enn èn bukse og èn genser. Man går bare i shorts og singlet/baris uansett. Spar plassen, men ta med en vindtett jakke.
Antibac og såpe. Våtservietter. Solkrem og fuktighetskrem. Snus – i Danmark selger dem ikke snus, sånn om det er et behov. Paracet. Prevensjon. Lommelykt – for å finne frem sistnevnte om natten. Sandaler – digg å hoppe rett i sandalene når man bare skal bort for å kjøpe en morgenøl. Håndklær. Ullundertøy og ullgenser – det KAN faktisk bli sykt kaldt og vått i Danmark om sommeren. Hengelås til teltet – mange er uenig meg her, men jeg får i hvert fall en liten trygghet av å sette på en 29,- hengelås fra Clas Ohlson. En rull med små, gjennomsiktige plastposer – fint å ha rundt mobil, inne i skoa etc. om det blir regn.
Viktig: Ta med moroeffekter! Det er store deler av dagen man ikke har noe å gjøre, og det er morsomt om folk tar initiativ til å gjøre noe moro. Lighsticks er en sikker vinner. Selv tar jeg alltid med meg spraybokser. Smart…
Det er alltid mange smarte tips til bagasjen og andre nødvendigheter. Jeg blir veldig glad for gode tips i kommentarfeltet, både for lesernes del, og min egen.
PENGER: Jeg pleier å ta med meg 10 000 ned til Roskilde. Jeg pleier ikke å bruke 10 000, men jeg pleier å ta det med meg. Det er en sikkerhet, du kan få lov til å påspandere deg akkurat hva du vil, og om noen av vennene dine er uheldig, så kan du faktisk være den som hjelper til med en tusenlapp eller to.
INNENFOR: Man får kjøpt ALT av campingutstyr; telt, madrasser, campingstoler, mat, øl, klær og lignende på campingområdet, men det er lurt å ta med telt før man kommer for å raskt kunne få seg plass. Når dørene åpner, så er det mange tusen mennesker som løper inn samtidig for å få plass, og det blir veldig raskt fylt opp.
– Ikke ta med deg dyre telt. Det kommer til å bli ødelagt, tagget ned og pisset på. Du bør tenke at alt utstyret skal kunne legges igjen når du skal dra hjem igjen. Det anbefales å la mest mulig ligge igjen når man skal dra.
– C-tårnet ved inngang Vest er det området hvor det befinner seg mest nordmenn. Det er god stemning, mye fester, lite dop med unntak av hasj for de som synes det er dop, og du kan sove trygt der – det synes i hvert fall jeg er ganske viktig. Jeg skal bo med Coffin Camp, på samme felt som hvert år tidligere; C41 – rett ved siden av C-tårnet.
Husk at det faktisk finnes folk på Roskilde som klipper av bånd på folk som sover for å sy dem på seg selv. Disse båndene blir IKKE erstattet, så pass godt på hvor du… sovner.
– Det går et eget festivaltog fra festivalområdet inn til Roskilde by hver halvtime, sånn om man får lyst til å gå på litt asfalt, kjøpe en iskrem og drite på porselendass. Det er koselig å ta seg en tur ut av festivalområdet. Fra Roskilde stasjon kan man også hoppe rett på nytt tog inn til København. Det er en kort togtur.
Når du er på Roskilde, så bør du ikke tenke at det er en slags ny russefering hvor det er om og gjøre å lage mest mulig faenskap og drikke som en drittunge. Vær med på å dra den gode stemningen enda høyere. Og kom til Coffin Camp på C41! Der er det i tradisjon tro technofest hver natt klokken 23:59!
WE ARE YOUR FRIENDS!
Og igjen. Det er vanskelig å skrive et slikt innlegg mens man spiser, vorser, grer katten og dusjer samtidig. Skriv ned flere tips og ideer i kommentarfeltet, så får vi dette innlegget så gjennomført som mulig, sammen.
Jo, også holder jeg på med et innlegg til om Coffin Camp før vi drar, og Øystein har sagt ja til å hjelpe meg med det. Er det noen som lurer på noe, så svarer Øystein på spørsmålene deres. Alt i fra hva som er inne i Coffinblaster 3.0 til hvor mange damer gutta på Coffin har pløyd over i løpet av sin levetid. Det er minst 1.. Ta det i kommentarfeltet!
Jeg sliter en del med aggresjonen, men har funnet måter å få det ut på uten å slå meg selv, knuse tingene mine eller spyle ned katten. Alikevel blir man oppgitt av all dritten man omgir seg med hver dag, og da jeg ikke fikk blitsen til å funke med den nye selvutløseren jeg har kjøpt, så merket jeg at dritten hadde steget til randen.
La meg starte innlegget med å fortelle dere forbanna, bortskjemte horeunger som daglig leser hjemmesiden min og fortsatt syter på kvaliteten i innholdet: Tenk på barna i Suden, som ikke har internett engang – de må leker med fluer! Til dere som fortsatt kommenterer koselige ting til meg, og liker det jeg spyr ut i det små glippene hvor jeg gir meg selv tid. Ha-ha, godtroende fjols! Jeg legger jo faktisk alt for lite i kvaliteten om dagen. Har ikke tid, vett. Henger alt for mye på twitter…
Og det er så SYKT irriterende at ikke jeg får blitsen til å fungere.
Det har vært et vedvarende problem i Norge i mange år, og jeg synes det er sykt at ingen tar skikkelig tak i det. Jeg snakker selvsagt om gateselgere. Disse samvittighetsløse, svenske drittsekkene med dress og hele hodet fullt av hårvoks som febrilsk prøver å prakke på deg Elixia, krill og annen unødvendig, overpriset dritt, samtidig som de gliser og later som om de ikke har de mest mislykkede livene i verden. HVORFOR har de på dress? De har den laveste jobben på rangstigen. Gateselgere er faktisk de taperne som IKKE fikk jobb som bananskreller, og det sykeste av alt er at noen av dem også er norske. Om mitt barn hadde begynt å jobbe som gateselger for Elixia, så skulle jeg helt alvorlig vurdert æresdrap.
Jeg har et stort problem med flyers, og de som deler ut flyers, også. Jeg driter egentlig litt i forsøpling og miljø, men det er så verdiløst.. Det er jo ingen som ser på flyeren engang? Det er bare tap for alle parter. Mest plagsomt er det med de taperne som hyper opp Extrema Outdoor-festen på Kalvøya. Jeg har aldri vært der, og skal aldri dit.
Det skal sies at jeg liker de som deler ut dommedagspropaganda på hjemmeprintede a4-ark. De er lættis.
Jeg har lenge drømt om å skalle ned en gateselger eller av de stygge taperne som deler ut Extrema-flyers. Uansett, så får jeg ikke blitsen til å funke, og det er plagsomt.
Vi har jo kommet oss gjennom våren nå, og den forferdelige russen skulle for lengst ha trukket seg tilbake til Nittedal, Eikeli og de andre stedene disse grusomme drittungene med russeklær kommer fra. Men sånn er det ikke. Senest i går kunne jeg observere to lubne jenter med fett hår og piercing i øyebrynet, dvassende rundt på Oslo City med russejoggebukser og russegenser. Fra 2009. Jeg har lenge kjempet for et forbud mot å gå i jobbebukse utenfor hjemmet, rett og slett fordi det er en uheldig white trash-trend som vi arvet samtidig som amfetaminen kom. Når det atpåtil er snakk om en russejoggebukse, så skal ingen komme her og si at det var galt av meg å spørre de stygge jentene om de kom fra Vestby eller Kongsvinger eller noe sånt.
“Nei, vi er fra Bleiker”, svarte de. Så bare gikk jeg. Frekke var dem jo også.
Også kom jeg hjem, også funka jo ikke den helvetes blitsen heller!
Jeg kan heller ikke si at jeg har så veldig mye til overs for de jævlene som kjører rundt i sentrum på longboard. Dette er også en slags svensk utrend som har forvillet seg inn i vår kjære, avslappede by. Ekstra irriterende er det om de som kjører longboard har dreads. Da vet du at de også lukter vondt, og at det vil henge igjen en muggen eim av svette i lufta etter at de har sneiet skulderen din i sin ferd ned Oslos paradegate. Også har de alt for store bukser på, og de buksene er fulle av hull.
Kast det forferdelige, misdannede skateboardet ditt, klipp håret og kjøp deg en bukse, ditt skitne krek. Det er ikke så dyrt.
Blitsen min funker ikke. Prøver å flytte litt på den.
Jeg hater å sove og legger meg så sent som mulig, og står opp så tidlig som mulig. Ettersom at jeg da er veldig mye trøtt, så trenger jeg 3 vekkeklokker for å greie å komme meg opp. Blant disse er radioen min, som hver morgen pumper ut grusom pop-musikk for som hjelper meg med å ikke sovne igjen. Men, selv blant disse fatale strofene, så klarer jeg ikke å overse disse überkule radiovertene som aldri holder kjeft. Rihanna feat. Eminem blir faktisk ikke bedre av at feite, sjeløyde radioverter fra Kristiansand skal fortelle om de råtne livene sine over halve låta. Det heter støy, og støy får jeg dersom jeg skulle ønske å stille radioen på FM 87:7.
Jeg prøver å stille inn kanalene på blitsen min også, men det hjelper ikke. Det står i bruksanvisningen til den nye selvutløseren min at den også trigger blits, men det er LØGN og jeg hater når andre enn meg lyver.
Det er sommer og jeg har levert inn eksamensoppgavene mine på skolen. Jeg er ferdig for i år, og med den lille sola vi er heldige å få besøk av en sjelden gang i blant, så gjelder det å komme seg ut i parken. Jeg er nordmann, og det ligger i nordmenns natur at man skal være i parken når det er sol. Selv her byr det på problemer. Uansett hvilken park man velger å legge seg i, så vil det nemlig oppholde seg overtrente tullinger med tribaltatoveringer og Ed Hardy t-skjorte som absolutt skal ødelegge den gode, avslappede stemningen med et bredt utvalg av fotball, frisbee og erteposer som de aktivt kaster rundt seg, blottet for den minste anelse av kontroll, kun til irritasjon for oss andre som har lyst til å drikke fernet og sove i fred. Er det virkelig så viktig å ta med en ertepose når du skal dra ut hjemmefra, så burde du kanskje bare bli hjemme. Da er du SYK.
HORE!
Jeg tar jo en god del lokal transport rundt i Oslo, og mennesker som velger å spise mat på trikken er ekle, motbydelige og egoistiske. Dette gjelder ikke bare illeluktende baconpølser som har svettet på narvesen-grillen siden dagen før. Dette gjelder frukt også. Frukt er EKKELT, og jeg brekker meg bare av tanken på å få en eplesprut i trynet fra den fråtsende personen som sitter ved siden av meg. 5 om dagen? Høres ut som du er for opptatt med å spise frukt til å kunne ta trikk. Spis maten din hjemme.
Jeg har lyst til å demonstrere spise mat på trikken-problemet ved å ta med meg et helt tacomåltid inn på trikken. Noen som er med? Jeg skal søle så mye med tacoen at de stakkars barna til Norges mange tenåringsforeldre sklir, faller og slår hodet i trappen. Se hvor fett det er å få barn som 16-åring når kosebamsen din er grønnsak.
Før vi kan spise taco på trikken må noen komme hit å hjelpe meg med blitsen. Har aldri vært veldig flink med blits og det er nedverdigende ovenfor katten min.
Og hva er det med dere som kjøper inn bøttevis med Louis Vuitton og tror det er kult? Når jeg ser en av de mønsterveskene, så tenker jeg med en gang at veska er falsk og at eieren kommer fra Nittedal eller Lommedalen. Det er ikke verdt 20 000 kroner.
Verre er det vel med Moods of Norway, som ikke har plagiat-problemer engang. Du er på ingen måte tøff eller gæren som tør å gå i en av klovnedressene til Moods på fest. Spesielt ikke når minst 2 andre på festen har samme utgaven. Du er generelt en desperat taper om du prøver å få en slags sosial aksept ved å kjøpe t-skjorter til 500 kroner. Det hjelper ikke om du henger på Lektern heller, for der henger det faktisk bare idioter som ikke har hørt om Grünerløkka. Jeg fikk noe undertøy av Moods en gang, og det har jeg kastet.
Jeg kaster snart denne blitsen også. Jeg HATER når ting ikke funker.
Og jeg driter i om du er forelsket, en følelse jeg generelt ikke tror på. Det er koselig å kline litt, men hold det unna trynet mitt. Folk som kliner offentlig burde settes i forvaring på Dikemark. Det markerer psykopati fra kvinnens side, og likegyldighet fra mannens side. Mannen har selvsagt ikke lyst til å gå rundt å kline, det sier jo seg selv. Det samme gjelder overdreven leiing, fnisete blikkkontakt og omfavnelser. Slapp av, han er ikke så sykt bra – dere er bare avhengig av hverandre fordi dere har vært sammen for lenge. Slå opp – det er verdt det.
Dette gjelder selvsagt ikke meg om tilfellet skulle inntreffe. Jeg fraskriver meg alt ansvar som mann i det jeg møter nye jenter. Jeg er tøffelkongen, og vurderer nå å skuffe blitsen min langt opp i ræva.
Det skal også skytes ut at jeg har en forrakt mot fulle mennesker. Forferdelige nordmenn, beskrevet en rekke ganger ovenfor i dette innlegget, som henger over deg, roper, snubler rundt, slåss og synger høylytt med på drittmusikk som pumpes ut av høytalerne til Oslos mange, verdiløse utesteder laget for whitetrash og desperate jomfruer uten selvtillitt.
Fulle mennesker er motbydelige, og jeg er garantert den mest motbydelige av dem alle. Det er derfor jeg alltid må være den fulleste, for da ser jeg ikke lenger grusomheten i andres mislykkede forsøk på fylla. Èn fernet-shot, så har jeg tatt igjen alle byturistene på en gang, og henger enda mer over deg, roper enda høyre, snubler rundt, ypper til bråk med dørvaktene og synger høyest av alle til drittmusikken som pumpes ut av høytalerne til nevnte utesteder hvor jeg også, av en eller annen grunn ender opp flere ganger i uka. Dessuten gjør jeg hva som helst for å få ta jentene på puppen, noe som plasserer meg rett under malen som jeg lagde i det forrige avsnittet.
Jeg er en motbydelig, selvmotsigende dust som kommer fra Asker, Akershus white trash-hovedstad rett etter Ski, og jeg vurderer snart å gi opp alle mine hobbyer, inkludert blitsen, studere til å bli snekker eller murer, kjøpe meg Ed Hardy klær og melde meg på Dagens Mann på tv3 for å toppe kransekaka av hvitt, norsk white trash. Seriøst. Jeg gjør det.
Jeg lovte meg selv å aldri skrive et slikt innlegg igjen, for nå har jeg ikke bare ødelagt min dag, men hele den kommende uka. For dere som faktisk har giddi å lese, så kan jeg kun be om unnskyldning. Det er jeg som er den triste klovnen, og nå skal jeg gjøre mitt siste forsøk på å henge meg ved hjelp av en strikk før jeg eventuelt tar meg en langt bad med både radio og hårføner.
Roskilde nærmer seg, og jeg klarer knapt å tenke på annet. I mellomtiden har jeg laget et nytt innlegg på blogit.no hvor jeg forteller litt om de forrige årene mine der nede, og litt om Coffin Camp hvor jeg skal bo i år. Les innlegget HER eller der jeg skrev blogit.no. Ganske åpenbart egentlig. Du kan lese innlegget her også.
Kom gjerne med tilbakemeldinger, tips og spørsmål.
I mellomtiden ser jeg på teaserfilmen av Coffinblaster 3.0 en gang til. Jeg klarer knapt å vente til vi skal trekke kista rundt på Roskilde gjennom hele natten, med en hale av mennesker som synger “We Are You´re Friends” i kor.
Jo, og i tilfelle min hype av Roskilde ikke funker… Bare kom dit. Det blir bra, ellers må du være tilbakestående, soppinfeksjon eller FrP`er. OK?
Her kommer et av de gamle innleggene mine som har ligget i svangerskap for lenge. Det kommer flere av dem, men for dere har det jo ingenting å si uansett, for dere var der ikke når det skjedde. Egentlig kan jeg juge å si at innholdet i dette innlegget stammer fra helgen. Min makt som regissør av denne hjemmesiden.
I helgen, så var jeg og twittergjengen på besøk hos de folka som tror de bor i et eget land inne i en leilighet. Finnland-Johanne og Michael er trivelige folk, så vi pleier å henge med dem, selv om de åpenbart er litt ustabile. Her er jeg på god vei med å tømme resten av spriten min. Pastorn fra Krogstadelva er allerede ferdig.
Jeg har funnet ut at målet mitt med livet er å kapre flere damer en Superkidzen, og kjører derfor samme strategi som han ved å ta bilder sammen med jenter. Det funker å ta bilder. Funker ikke å kapre damer.
Superkidzen kom ikke denne gangen, forresten, men han har vært med på twitterfest med eliten før, han.
Her er Maren – hun jeg klår på når jeg har drukket mer enn 15 øl. Les: Klår på. Les: Får slag i trynet av.
Jeg trodde plutselig at vi skulle ha konkurranse i å åpne munner, men Maren hadde mer lyst på konkurranse i å lukke munner. Interessant det der egentlig, hvordan man åpner og lukker munner.
Og så dro vi ut på byen og inn på et utested for å drikke mer øl. Det gjelder å drikke mye, og du er ikke kul før du spyr. Selv spyr jeg aldri, men jeg vet egentlig ikke noe om det, for jeg jeg husker aldri hva jeg gjør når klokka er over 22:00.
Av alle mine bilder sammen med jenter denne kvelden, så synes dette er det kuleste. Ikke bare fordi jeg er med på det, men fordi det er et meta-bilde.
Slik ser det egentlige bildet ut. Dette er ikke et meta-bilde. Dette bildet er kornete og gult. Men noen liker jo sånne bilder også. Kornete og gule bilder skal du få av meg gratis, kompis.
Jeg drømmer om å slå verdensrekord i meta-bilde. For eksempel meta-meta-meta-meta-meta-meta-bilde. Jeg vil gjøre det, også vil jeg være med på verdensmesterskap i spoon. Tar gjerne i mot hjelp og klapp på skulderen.
Dette er en av grunnene til at man ikke bør være på fest med meg forresten. Det er også grunnen til at legen min ber meg om å ikke drikke på grunn av diagnosene mine.
Det morsomste med det neste bildet må være gleden over å være nesten alene på et utested som ellers er fylt opp til randen med forferdelige, politisk engasjerte drittunger med falsk leg og veslevoksne meninger om hvordan verden fungerer. Akkurat som meg egentlig, bare at jeg har rett, mens alle andre tar feil. Jeg tror egentlig ikke dere eksisterer engang, så det passer fint at dere holder dere unna utestedene jeg besøker, OK? Alle på twitter er enige. Noen av dere eksisterer, da. Men noen folk gjør ikke det, og de er kjempeskumle. Men ikke så skumle, da. Akkurat så skumle at jeg klør meg i nakken for å ikke avsløre at jeg er litt redd. Men så er det akkurat det jeg gjør, for alle vet at man ikke må klø seg i nakken. Avhørsregelen nummer èn. Hva snakker jeg om. Aner ikke. Frosk?
Finner ikke bilde…
Dette er det siste jeg husker fra denne kvelden, da. Kongen, Pastorn og Lil Wayne på kebabtur.
Og her gjør jeg et siste desperat forsøk i å kapre damer. Dette funker ALDRI.
Jo, også fant jeg ut dagen etterpå at vi prøvde å stjele en leilighet for å ha nachspiel der, men slet med å få lov til å komme inn.
Her er de som eide leiligheten vi prøvde å stjele. Jeg spurte pent om ikke jeg og de 10 andre guttene kunne komme inn, men de hadde av en eller annen grunn ikke lyst. Pastorn ble kjempeskuffa, stakkars.
Vi prøvde å komme oss inn her også, men det var helt stengt.
Dagen etter våknet jeg i en søppelbøtte. Det første jeg gjorde var å løpe hjem for å se på bilder og stalke alle jentene jeg hadde fått lov til å ta bilder sammen med. Da jeg så bildene av jentene som ikke ville ha nachspiel med oss, så ble jeg faktisk forelsket, og håper nå at de kanskje har lyst til å invitere meg og 15 kompiser fra Tyrkia på vorspiel. Ida, Benedikte Cecilie og Marte – jeg er forelsket i dere, og har lyst på en klem og litt tacos! Da kan jeg tilgi dere for å ikke la meg bruke leiligheten deres til nachspiel mens dere sov, og hvis tacosen er god nok, så kan jeg godt spoone med dere, 15 minutter av gangen.
Nå har jeg ikke mer å si, og vurderer derfor å avslutte inlegget. Men først:
Fredag 10.juni, det er i dag, så skal vi feire at Mia drar til Bergen for alltid på Luna Park ved Rockefeller. Kom dit! Det er åpent for nesten alle, bortsett fra politisk engasjerte bedrevitertapere og folk som setter på Lady Gaga, og da kan du feste sammen med twitterjugend og oppleve hvordan det er å være enda kulere enn Dan Børge Akerø på ecstasy. Også skal jeg lodde bort kroppen min, da, det glemte jeg nesten å si.
For litt siden spiste jeg en gammel melk for å slappe av litt, men det funket ikke, så da måtte jeg plutselig bare gå en tur, også lukket jeg øynene og ble borte for alltid og åpnet dem igjen å da var jeg plutselig inne i et hus som jeg aldri har vært i før,
og jeg skjønte ingenting, men det var så fine farger og den gamle melken gjorde vondt inni magen min, au-au, men det var så fine farger og jeg hadde i hvert fall ikke vondt i hjernen mer,
så derfor begynte jeg å titte litt rundt i det fine huset med alle fargene og forsto fort at livet dreier seg om mer enn bare bitches and money; det handler om å bo i fine hus med mange streker og runde, bløte ting i veggene,
men det er klart at livet ikke er en drøm selv i en drøm og derfor måtte alle barna fra Solvang skole i Asker dra på utstilling ved Asker Museum og lære om Otto Valstad, mens jeg kunne være i huset mitt og spise mere gammel melk og kose med de fine hårene i alle hjørnene som egentlig ikke tilhørte voksne mennesker engang,
og vi hoppet, og vi hoppet og vi hoppet, alle som var i huset, inkludert meg, hoppet og hoppet, jeg ble nesten sliten, men så spiste jeg litt mere gammel melk som ingen har lest eller hørt om noen gang fordi den er hemmelig,
og alle ville kjøpe en sykkel, men ingen hadde råd,
huset mitt, okkupert, squat the world, fight the law, men hvorfor vil man bo i en blokk uten lamper, jeg skjønner ingen ting mere, jeg,
og her er blokken min, pluss brunt plastfjell, og blokken min ser ut som en tegning, men er egentlig mye større enn det,
men pistolen lå igjen hjemme, ingen odds for å bruke den her uansett,
men denne pistolen har jeg alltid med og den kan man bruke til alt, for eksempel mat,
hvis du er redd for purken, stapp stumpen full av agurken, neida, men det ser sånn ut, #writerposering,
den beste følelsen i verden er å ikke ha det dumt for det er litt surt, og har sykkel, jeg har sykkel, sykkel, sykkel, du har ikke råd til rullesko engang,
pistolen min er en magisk lurefinger med nok krefter til å ta gifteringen til alle jentene på en gang,
et liv uten bekymringer er ikke et liv, din hore, men hvis du spiser melk, så trenger du ikke å tenke på hvor du sprer eggene engang,
syk.
Dette innlegget er fra nå av med punktum og er fra nå av totalt verdiløst. Men ingen betaler innlegget med penger uansett, så det gjør ikke noe. Litt som den stjerna i Asker Kirke, som ikke er der. Der er rart med sånne stjerner, du.
Vil noen flytte inn i huset mitt? Vet noen hvor huset mitt er? Jeg skal ikke skyte noen før 6. august.
Dette innlegget har ligget på vent i snart en måned. Det burde egentlig ikke bli publisert, men siden jeg har en tvangstanke om å publisere ALT jeg noen gang har påstartet, og dere aldri blir lei av å se på bilder av meg, og jeg blir heller aldri lei av å se på bilder av meg, så publiserer jeg det uansett. Regler er for høyre-politikere og horer.
Forord2:
Tom Waits-løpet er et uformelt tilsvar til Grete Waitz-løpet, og ble etablert for å redusere prestasjonsangsten i løpet og sportsligheten i alkoholkonsumet. Arrangementet er tradisjonelt lagt til samme dato som Grete Waitz-løpet. Det er oppkalt etter den amerikanske blues-artisten Tom Waits, kjent for sin henslengte og brune stil, og er lagt opp som et etappeløp mellom brune puber i gamle Oslo.
Forord 3:
Neida.
For litt siden (for et liv siden…) var det igjen duket for årets Tom Waits-løp. I forhold til i fjor hadde jeg unngått flaska (Drammen-slang for fylla) dagen før, så formen var fin da vekkerklokka ringte. Så kom Pastorn fra Krogstadelva til meg, og formen hans er jo alltid fin. Vi så frem til en lang dag, med masse øl og voldtekt av indre organer.
Vi gikk fra meg til Middelalderparken hvor løpet starter. På veien gikk vi forbi de aller hardeste deltagerne som hadde vorspiel i parken.
Så var løpet i gang. Her står jeg og Pastorn med noen tilfeldige deltagere, mens vi tar en øl på veien til neste pub.
Pastorn fra Krogstadelva og Kongen av Briskeby. Vi er begge mennesker, bortsett fra Pastorn.
Siden jeg ikke tok noen bilder selv denne dagen, så kan jeg bare forholde meg til twitter-bildene som Maren tok. Derfor blir dette innlegget plutselig en kontaktannonse der jeg og Pastorn inviterer til dans. Vil du ikke danse med disse kjekke guttene, så er du ei høyre-hore! Neida, men det er litt dårlig gjort å ikke danse med oss.
Her er Maren, forresten. Maren er hun jeg tar på når jeg har drukket mer enn 2 øl.
Og her er en ny kontaktannonse. På dette tidspunktet hadde vi vel kommet oss forbi 7-8 puber.
Meg og Maren på Olympen, tror jeg det var. Jeg håper dere merker at jeg tyner bildene her, nå. Jeg har virkelig ingenting å skrive bortsett fra kleine sex-vitser, men det har jeg blitt bedt om å slutte med.
På Gloria Flames begynte formen å tilspisse seg. Om du har lurt på hvordan fyllesmilet mitt ser ut, så illustreres det på bildet nedenfor. Det skjer generelt mye interessant på bildet. Jeg blir litt kvalm, faktisk. Og litt kåt.
Ok, da var vi ferdig med første del av innlegget, noe som egentlig bare har funket kjempedårlig. Beklager til dere som faktisk leser innleggene mine (3 stykker), smart tenkt til dere som bare ser på bilder (som ikke leser dette uansett). Kvelden endte vel med at vi besøkte en 3-4 puber til før hjernen min stanset. Nesten litt pinlig; det at jeg ikke tåler mer enn 15 øl mer.
Dagen derpå; Halvor planker i Karl Johan.
Fordelen med Tom Waits-løpet må være at det, på denne tiden av året, er mulig å sovne ute. Røde Kors var foreløpig ikke enig, og prøvde å lure meg frisk med en Røde Kors-drops. Den smakte riktignok fortreffelig.
Så dro jeg på utflukt i byen.
Oppe på festningen stod det en fin kanon som jeg hadde lyst til å se på. Jeg liker å se på ting.
Det er godt å se at Oslo kommune passer godt på kanonene sine. Hadde vært dumt om noen skulle stjele den.
Jeg spaserte videre inn på festningsområde, og fant blant annet et korthus. Det var ikke jeg som fant på ordspillet.
Her er drikkevannet i Oslo. Det er på en måte derfor festningen står der den står.
Nå har vi riktignok snart drukket, dusjet og sløst bort alt vannet, så derfor er det ikke så mye igjen. Jeg tror planen er å invistere i nytt vann fra Nederland. De har visst good shit der nede.
Pumpehuset.
Her er han som passer på det lille drikkevannet vi har igjen. Du ser på spekteret at det er han som bestemmer.
Også jeg fikk lov til å låne spekteret. Følte meg ekstremt autoritær til å ha sovet ute samme natt.
Også hadde militæret en stor event for en applikasjon de har laget som gjør krigføring digitalt. Gleder meg til neste den neste generasjonen soldater sitter og poker hverandre på facebook. Pokeing er plagsomt, men mye bedre enn å krangle med hverandre på ekte. Det skal sies at jeg håper USA blir deaktivert for brudd på facebookrettighetene. Falsk navn, for eksempel.
Jeg møtte ikke Supermarie på applikasjonseventen til militæret. Det var litt skuffende. En dag skal jeg og Supermarie lage små hundevalper sammen.
Men jeg møtte Odd Nordstoga, da! Han var litt kritisk til å lage gunner på bildet, men han ble med til slutt. Ut i fra den machende stilen, så tror jeg at han også hadde sovet ute. Jeg vet ikke hva han gjorde dagen før. Jeg så han ikke i Tom Waits-løpet, i hvert fall.
Avslutningsvis på dette ufattelig lite givende innlegget, så kan jeg si det at jeg hadde et fint døgn med Tom Waits og Oslo-kultur. Jeg sammenligner Oslo litt med toalettet mitt, egentlig. Det er et av de beste stedene jeg vet om, tross at det lukter dritt.
Jeg har som mange sikkert har skjønt en større kjærlighet til Roskilde enn hva jeg har til de aller fleste mennesker, med unntak av meg selv og katten min, mye fordi Roskilde i seg selv ER en kjærlighet til mennesker. For meg er hele året kun en nedtelling til Roskilde, og når Roskilde er over begynner nedtellingen igjen. I skrivende stund er det 25 dager og 13 timer igjen.
Jeg har tidligere hatt min egen camp på Roskilde med et utvalg av alle jeg kjenner, men i år skal jeg bo på Coffin Camp; en camp som burde være velkjent for alle som har vært på Roskilde før.
Alle som bor i Coffin Camp er kjent for de røde datarock-draktene og i går kom Kvanneid og Christine, campens to viktigste elementer, med min egen datarock-drakt.
Jeg flyttet inn i de nye klærne med det samme. Så ble vi sittende å se på TV EKSTRA på VGTV, selv om jeg er litt snurt over ikke å være med selv.
Jeg har tenkt på Roskilde helt siden jeg kom hjem derfra i fjor, men det er først nå jeg har innsett at det knapt er 20 dager igjen til vi kjører nedover. I løpet av den siste uka har jeg begynt å gråte 3 ganger i glede over å snart tråkke rundt på verdens beste åker igjen. Det blir min fjerde Roskilde-sommer på rad.
Jeg skal skrive mer om Roskilde både her og på Blogit.no før jeg reiser. I mellomtiden anbefaler jeg alle som ikke er spedalske mammaklaskere å bestille en billett. Det er bare å spørre meg om det skulle være noen spørsmål.
Jeg vet ikke om dere fikk med dere den store nyheten avisene kunne skrive om her om dagen, men historien er veldig kort og enkel. Jens Stoltenberg har siden påsken ruget på noen egg ute på verandaen sin, sammen med andemor Veranda. Torsdag morgen, så klekket eggene, og syv små rabagaster var klare for å oppleve andre siden av gjerdet; Andedammen i Slottsparken.
Vi var nok ikke få som fulgte spent med på ferden ned trappen, over veien og gjennom gjerdet. Selv satt jeg som klistret til skjermen, mens de emosjonelle følelsene strømmet til.
Jeg måtte komme meg ut av leiligheten, og ned til Andedammen for å se på. Disse vakre skapningene er et tegn på liv, og det er ikke noe annet enn nettopp liv jeg jakter på i denne tomme, mørke atmosfæren jeg har oppholdt meg i, i over 22 år. Siden jeg er en sosialt tilbakestående autist, så inviterte jeg til utflukt både på twitter og facebook. Deretter dro jeg til Slottsparken for å møte de fremmøtte samt finne endene til Jens. Legg forresten merke til beina som stikker ut nedenfor plakaten. Det ser ut som tøysebein som jeg har klippet inn i photoshop. Men det er ekte bein.
Jeg har 2700 følgere på twitter, og 1400 venner på facebook.
Det kom 6.
I starten slet vi litt med å finne andungene, og gikk flere runder rundt Andedammen. Vi så ikke Jens noe sted heller.
Mens vi lette, så spøkte vi med at Jens kanskje hadde tatt med seg andungene hjem igjen.
Er dette en andemor Veranda, kanskje?
Etter å ha marsjert rundt slottsparken 3-4 ganger og fortalt dårlige ordspillvitser til hverANDre om ender, så oppdaget vi endelig en busk.
Og inne i busken var endene til Jens!
Etterhvert dukket det opp flere på utflukt for å se på endene til Jens.
Jeg spurte om de hadde funnet veien til Slottsparken via twitter eller facebook, men de hadde visst hørt om det på radio. Jeg sa jeg hadde sett det på fjernsyn, men de brydde seg ikke noe om det. De ville bare se endene til Jens, som vi hadde funnet for dem. De ville ikke være med på bilder heller. Noen folk er alt for opphengt i and.
Men i hvert fall, da, så begynte endene til Jens å gå bortover, og jeg ble så glad at jeg tisset på meg. Jeg elsker ender, spesielt når de er Jens Stoltenberg sine. Tenk at Jens har ruget på disse endene siden påsken!
Jeg har så utrolig lyst på en and hjemme. Jeg skulle kost med den og laget mat til den hver dag.
Pressen var raskt tilstede for å dokumentere at endene til Jens gikk bortover.
Etter å ha løpt rundt i Slottsparken i en times tid for å se på endene til Jens, så dro vi opp til Jens for å forhøre oss om hans fravær.
Her sto vi og klappet og ropte på Jens, men han kom aldri ut. Jeg synes det var litt dårlig gjort, men det kan jo være at han ikke fikk lov til å leke mer av pappaen sin.
Vi bestemte oss for å avslutte denne herlige utflukten på Briskeby, nærmere bestemt på Olsen Cafe.
Her er Zia, sjefen på Olsen Cafe, og ønsker alle forbipasserende vel møtt til en øl og en prat om and. Zia er veldig glad i and.
@ckrook, @ostepoppers og @christineloven viser frem velkjente gangsigns fra twittermiljøet, henholdsvis hashtags og ANDførselstegn. Blant de andre fremmøtte var også @miamilde og @viggovenn. Sistnevnte lagde til- og med en film av utflukten i et håp om å bli the human app.
Det hadde vært en lang og givende dag. Jeg har sjeldent sett så mange ender, og sjeldent vært med… mennesker. Jeg var svært fornøyd.
Jeg takker Jens, endene og twitter for en fantastisk dag. Jeg har nå også opprettet en side på facebook for endene til Jens. Jeg har knyttet meg sterke bånd. Jeg er oppriktig glad i hver og en av de små rakkerne, og Veranda er ei flott dame. Milf, nesten. Neida.
Joda.
Men snakk om flott dame! Da de andre hadde dratt, så dro jeg på dubstep-party på Revolver, og der støtta jeg på en jente som var dritsøt, men hun ville ikke bli med meg hjem på nachspiel fordi hun trodde jeg var svensk og at Briskeby var på feil side av elva! Men jeg er ikke svensk, og Briskeby ligger jo på østkanten i forhold til for eksempel Krogstadelva, så jeg har dermed ikke gitt opp nachspiel-håpet helt enda.
Jeg tror hun jenta het Synne eller Signe og jeg tror hun hadde bursdag. Også lyste hun på meg på en blå finger. Også var hun blond, og venninna hadde helt kort hår. De var tre stykker, og jeg prøvde å legge inn aksjene ved å danse for dem slik som det her:
Håper Synne/Signe skriver til meg på facebook, slik at jeg kan invitere henne på nachspiel. Da skal hun få lyse på meg med den blå fingeren sin helt til hun ikke orker mer.
Før jeg begynner å unnskylde innlegget, så vil jeg starte med å si at Paradise Briskeby fortsatt er under innspilling, med unntak av en liten vinterferie. Tidligere episoder kan sees under kategorien ATOMBOMBE hvor jeg legger ut masseødeleggende blogginnlegg. Anbefales ikke. PS: Jeg er ikke frisk.
Før jeg begynner dette ellers korte og relativt uinteressante innlegget, så vil jeg bare unnskylde meg selv og nevne at det finnes en rekke utkast som fortsatt ligger på vent, som fortsatt skal publiseres selv om dagens innlegg avslører drastiske endringer av mitt utseende. Når disse utkastene først blir publisert, så er dere pliktige til å late som dere ikke har sett dette innlegget, for så å måtte se dette innlegget igjen etterpå. Forvirret? Det er meningen. Spis en syrelapp.
Før jeg viser dagens episode av Paradise Briskeby, så vil jeg bare forklare kjapt hvordan jeg gikk gjennom en utseendemessig stor forvandling. Det innebar blant annet at jeg ikke lenger er i stand til å få en erigert….
Før jeg driter meg enda mer ut ovenfor familie og nærme venner, så skal jeg fortelle litt om gårsdagen, da jeg klippet håret hos min kusine og ekskjæreste, Camilla. Hun er singel, forresten.
Før jeg la meg under saksen, så måtte vi ta noen bilder av den gamle sveisen.
Her sitter jeg i frisørstolen med et dynetrekk rundt halsen. Det er ikke en ekte hånd jeg grer håret med. Det er en pakke med wienerpølser fra Gilde. Kusina mi er singel, forresten.
Først måtte jeg vaske håret. Litt fordi det er lettere å klippe nyvasket hår, og litt fordi jeg hadde gnidd inn oksesperm i det. Tatoveringen er ikke ekte. Det er en tøysetatovering som jeg fikk i turtles-tyggisen som jeg spiste sommern 1994. Kusine mi er ekte, da. Og singel. Hun heter Camilla og er glad i å lage mat.
Så begynte vi og klippe. Eller. Ikke jeg. Camilla klippet. Hun er singel. Jeg er ikke skeptisk, selv om det ser slik ut. Jeg er bare sykt klar for å spille i en svenskprodusert pornofilm med èn dame og femten karer.
Men jo! Så var vi endelig klare. Hårklippen tok omtrent èn time; ikke bare et avsnitt, slik som i dette blogginnlegget. Det er kun et knep jeg har muligheten til å bruke når jeg skal korte ned en lengre historie til kun noen få minutter. Kan sammenlignes med de gamle videobloggene til Ingrid Espelid Hovig.
Før jeg legger ut bilde av meg og Camilla, kusina mi, så må jeg bare si det at klippen ble kjempebra, og at jeg kommer til å få mye damer nå. Greit å vite. Camilla er singel, forresten. Og sykt flink til å massere og tørke støv.
Nå kommer bildet av meg og min nye sveis, og jeg anbefaler samtlige å hente tørkerullen først. Klar? Her er bildet. PS: Jeg er veldig sexy på bildet. Kusina mi også, og hun er SINGEL! Hunden også, for så vidt.
Men nå har jeg tynet dere alt for lenge med tekst og bilder som egentlig ikke har noe med innlegget å gjøre. Dagens innlegg handler nemlig ikke om meg engang. Det handler om STORE BÆSJEKLUMPER!!!!! Neida. Nyt filmen. Den er kjempedårlig.
Frierier kan sendes inn til meg og sånn, men ikke prøv deg på kusina mi! Da skal jeg få en kompis fra Drammen til å sende en kompis fra Mjøndalen på deg!
Jeg vil starte innlegget med å avsløre at… ja, jeg er den nye kjæresten til Ulrikke Lund. Vi har vært sammen i en uke nå, og jeg er kjempeforelsket og sånn.
Jeg later som jeg har sykt mye å gjøre, men egentlig sitter jeg bare hjemme og leter etter bilder av meg selv fra steder jeg har vært og sånn. Se på dette bildet, for eksempel. Ser du meg? Jeg visste at jeg var på Stratos denne dagen, og nektet å gi meg før jeg fant minst et bilde. Det er av nettopp slike grunner at jeg kaller meg selv en vinner. Jeg gir aldri opp.
Æsj, dette innlegget suger. Tror jeg gir opp. Frosk?
Og så møtte jeg enda en fyr med bart. Antageligvis samme fyren med bart. Han er sikkert matros eller gartner.
Jeg har vært på skolen minst to ganger siden nyttår. Det er derfor jeg har glemt å klippe meg.
Kusina mi, hun jeg var kjæreste med i 1993, kommer i morgen for å spise middag og klippe håret mitt. Jeg lurer skikkelig på hvordan jeg skal ha det. Jeg vil ha noe sjokkerende! Noe som Fattern kan bli sykemeldt av. Lurer på om kusina mi har lyst til å bli kjæresten min igjen, jeg.
Også lurer jeg på om jeg skal spørre på Julie Aida, eventuelt at noen kan gjøre det for meg. Hun er nemlig kvinnen i mitt liv. Men bare i hverdagene, og helst når jeg er opptatt med å gjøre andre ting og trenger noen som kan kile meg på armen slik at jeg roer meg litt ned i pausene. Jeg føler meg ikke så bra, jeg. Trenger sårt en mikrofon og et headset. Liker å rope beskjeder til meg selv, som ingen andre kan høre. Interne vitser. Leke med små barn i en park. Mobil fra 1999. Olabilløp i Asker her om dagen, var der ikke, hadde ikke olabil. Har en katt. Den er fin. Julie. Rim. Jobb. Jeg skal spandere en strikk på deg.
Unnskyld. Håper det går fint med hjernen din.
Disse innleggene er jo egentlig laget for å tømme datamaskinen min for bilder; ikke for å underholde verken dere eller meg selv. Derfor skal jeg nå skrive litt om to bilder som ble tatt av meg og Petter i klassen for noen uker siden. Jeg fikk nemlig to bilder av meg og Petter, og fikk lyst til å bruke det ene bildet som profilbilde på facebook. På det ene bildet hadde jeg lue på.
På det andre bildet hadde jeg ikke lue på.
Jeg valgte å gå for det bildet uten lue på.
Nå har jeg i midlertid byttet bilde igjen. Nå er det bilde av meg og han fra Finnland. Vil dere se? Ikke? Jo? Ja? Bæsje i et hoppeslott?
Den siste billetten jeg kjøpte var nok mer et offer for det som heter impulskjøp, men jeg har en slags unnskyldning. Da jeg var en liten gutt på slutten av 90-tallet hadde jeg nemlig et stort forhold til house- og techno og har derfor alltid hatt et ekstra øye (øre) på DJ Tiesto, men da jeg kjøpte billett til hans konsert i spektrum i august, så tenkte jeg ikke på at det er store odds for at det hele blir et fjortis-mekka for alle taperne som savner Sensation White og at jeg kanskje burde brukt livet mitt til å se DJ Tiesto for 4 år siden i stedet. I så fall, så vil jeg ikke dit alikevel, og selger billetten overpriset til noen av dere. Ok? Jeg kan spandere en kaffe og vise frem magen til den som kjøper, om det hjelper.
Kalte jeg dere nettopp indirekte for tapere? Ja.
Visste dere at Rick Ross er faren til Diana Ross, forresten? Sammen har de et barn som har spilt i verdens mest populære serie. Jeg gråt da de sendte siste episode.
Også har jeg bestilt intensivkurs for å ta billappen. Før det, så må jeg bestå teorien, men jeg aner ikke hvordan jeg skal klare det. Eventuelt, så dropper jeg å ta lappen, også bruker jeg pengene på en splitter ny hagle i stedet. Og en snickers-iskrem.
Nå har jeg egentlig gått tom for bilder, og har dermed ikke mer å skrive om. Jeg holder jo på med både svar på spørsmålsrunden fra april og portrettintervjuet med Rambo, men det er dritkjedelig å skrive innleggene, så derfor må jeg prøve å tyne dette innlegget litt til. Dette bilde tok jeg akkurat nå.
Sånn. Nå orker jeg ikke mer. Nå vil jeg spise fiskegrateng. Natta.
