I morgen opplever jeg 13. oktober for tjueandre gang i mitt liv. Første gangen var i 1988 på Bærum sykehus, hvor jeg for anledningen befant meg i min egen fødsel. Goodtimes.
Nå har jeg nettopp kommet hjem til Asker. Jeg skal sove her, og “glemme” å stille vekkeklokka. Classic. På kvelden i morgen, så skal jeg møte gjengen min på Olsen Cafè på Briskeby. Jeg inviterer dere alle til å komme dit, men jeg har holdt av lokalene, så dere kommer ikke inn.
Men! Dette innlegget var egentlig ment som et spørsmål om hjelp, og i den anledningen, så har jeg laget en liten film. Det har seg nemlig slik, at jeg har et gjengående problem. Hvert år, i tiden før bursdagen min, så spør min fantastiske familie etter en ønskeliste. Jeg klarer aldri å svare på dette. Jeg trenger jo selvsagt mye rart, men i tradisjon tro, så kortslutter hjernen min 1. oktober. Jeg bryr meg strengt talt ikke så mye om gaver, men når de insisterer, så kan jeg like gjerne ønske meg noe nyttig. Et brekkjern eller en utstoppet hund for eksempel.
Så dere hva som skjedde nå? Jeg fortalte hele filmen. Jeg burde få jobb i NRK med det samme.
Som sagt, så har jeg ikke peiling på hva jeg trenger, og blir evig takknemlig for gode tips. Foreløpig består ønskelista mi av diamanttruse, pytonslange, polsk slave, tiger, rave-dreads, tatovering i trynet, juggel, juling, badebasseng og kineserdverg.
På lørdag fikk jeg både Asker og Slemmestad på besøk. Sammen gjorde vi oss klare til å dra ut og gjøre byen utrygg. Vi snakker klassisk guttefors, og jeg vil anta at de fleste kan kjenne seg igjen.
Etter å ha fått på oss klærne igjen, så tok vi partytrikken ned til sentrum. Deretter vandret vi rundt en god stund, før vi innså at vi var uønsket. (Noe jeg godt forstår.) Det var etter avvisning på det fjerde utestedet, et sted som serverer øl til døde sjømenn og horer, at turen gikk til Luna Park. Like greit, for så vidt. Her møtte vi nemlig på noen politisk engasjerte rogalendinger, med røtter i Asker. Med andre ord, SVÆRT gode odds for fylleprat, og jeg er en skikkelig satan på fylleprat.
Jeg tror jeg fortalte om meg selv i rundt to timer, uten å la noen andre slippe til. Bortsett fra kompisen min da, for han spanderte tequila på meg. Det hele endte med at jeg og Markus fløy hjem på et magisk teppe, og spiste pizza med saft- og suppesmak. Jeg tror vi så noen filmer, men er ikke helt sikker. Det eneste jeg vet er at menylåta til American Psycho har brent seg fast på hjernen. Av en eller annen grunn, så ser jeg American Psycho når jeg kommer hjem fra byen…
Jeg våknet i spoonestilling dagen etter. Bak meg lå Rambo. Han var storeskje. Så gikk jeg ut i stua, vekka Markus, og skrudde av ovnen. På grunn av all den klissete spriten på gulvet, så bestemte jeg meg etterhvert for å vaske litt. Ja, ja. Man vet jo hva man går til når man inviterer gutta på fors. Og angående fors. Er jentefors er like lettkledde? I så fall, så vil jeg gjerne få bli med. Som en flue på veggen, jenter. Som en flue på veggen.
Den siste uka har vært utrolig lite givende. Lærerne mine har ikke dukka opp. De andre i klassen har ikke dukka opp, og skolen har generelt vært død som graven. Fattern inviterte meg til å bli med dem til Legoland i (Nå kommer det et sentralt ord) høstferien. Jeg har vært i Legoland rundt femten ganger før, og kunne absolutt ha tenkt meg dit igjen. Men jeg avslo. Jeg skulle jo på skolen.
Noen som har lyst til å selge meg en hobby? Jeg kan betale i spoon og gammel melk.
I sted lurte jeg på hva hekking kunne være, og hvordan det utføres. Vel. Nå vet jeg det. Min gode venn Øyvind kunne raskt forklare hvordan både hann- og hunnfuglen skræver mot hverandre, slik at kloakkåpningene møtes. Nasty? Ja, det er ganske nasty.
Øyvind sendte meg dessuten en film. Øyvind kan masse om hekking.
Ja, ja. Okay. Angående innlegget, da. Jeg antar jo nå, at hele bloggnorge venter i spenning på siste del av den kritikerroste miniserien min om Slemmestad og sånt. Vel. Nå er den er ferdig. Også er den selvfølgelig ufattelig dårlig. Enjoy! Not.
Det er klart for del 3 av mini-serien min, og som jeg tidligere har nevnt, så kan det være en fordel å sjekke ut del 1 og del 2 først. Altså… Strengt talt, så er det jo absolutt ingen fordel å sjekke ut noen av disse filmene, da de er like dårlige og innholdsløse som Oslo Girls. Jeg lager de kun for å tilfredstille mitt eget eksponeringsbehov.
Forresten! Forresten! Snakk om Oslo Girls! I Slemmestad, så forset jeg med han ene jentegutten fra Oslo Girls. Det gjorde kvelden, for å si det sånn. Nå trenger jeg bare å dra på sydentur med han tilbakestående dvergen Vegard fra Bartenderskolen, så er livet mitt komplett. Yeeeeah!
Jeg har noen spørsmål til dere, i dag. Jeg satt nemlig på dass, også begynte jeg å tenke på fugler.
Etter å ha tatt cirka femti slike bilder, så redigerte jeg ferdig del 2 av weekend-dokumentaren min. Den ble faktisk ENDA dårligere en del 1, men sammenhengende, så burde den funke. Se del 1 først.
Som man kan se, så lar jeg meg inspirere av Oslo Girls. Enkelt, elendig og innholdsløst. Jeg elsker random.
Ikke spør meg. Jeg husker ikke hva jeg gjorde i går engang. Jeg mistenker å ha vært med på å feire en bursdag, men husker ikke sikkert. Bildet under viser i hvert fall at jeg ikke var hjemme…
I slutten av forrige uke, så tok nervene knekken på meg, og jeg fant det best i å stikke av fra Oslo. Dette skulle bli tidenes weekend, med stor innflytelse av familie og venner.
Oma har vært hos meg igjen, og som vanlig, så hjalp hun meg med praktiske ting i leiligheten. Praktiske ting, som jeg ikke er i stand til å gjøre selv.
Først vasket hun kjøkkenet mitt.
Med latexhansker, så klart. Kjøkkenet mitt var nasty.
La meg informere om at jeg aldri har vasket kjøkkenet før. Bare støvsugd.
Så vasket hun kjøleskapet mitt. Jeg har hørt at kjøleskap kan inneholde mer bakterier enn dassen, og i mitt tilfelle, så vil jeg påstå at dette stemmer. Det luktet faktisk så vondt i kjøleskapet mitt, at jeg hadde begynt å oppbevare maten min i dassen i stedet. Men nå er kjøleskapet mitt ganske fint igjen, og Oma har pakket alle tingene mine inn i plastposer, og tupperware og sånt.
Hun er så smart!
Etter å ha vasket ferdig kjøkkenet, så begynte hun på middagen. Jeg kan ikke huske å ha brukt tre plater før.
Og hva drev jeg med?
Jo, jeg tok selvfølgelig bilder av meg selv sammen med maten.
Rambo fulgte nøye med fra den nye soveplassen sin.
Fisk, grønsaker og poteter. Jeg er vant til fiskepinner, grønnsaker i kebab, og potetgull. Det er garantert første gang noen har laget en slik middag i min leilighet.
Velkommen til Kong Halvors matblogg, folkens!
Tilstandene var faktisk så ille, at Oma måtte komme tilbake en gang til. I går, så klippet hun gresset mitt.
Vasket dassen for meg.
Og tilberedte en kylling. Tilberede mat. Det har jeg aldri gjort før…
I dag, så er jeg tilbake i den normale tilværelsen igjen. Først, så gikk jeg litt naken rundt i leiligheten. Så spiste jeg pizza til frokost. Sykt rip-off pizza, forresten. Det var jo knapt nok sopp på den!
Ja, ja. Jeg fjerner jo soppen uansett… Æsj.
Oma lurer på om ikke jeg kan anskaffe meg en dame som er flink til vasking og matlaging, men jeg mener at det ikke finnes flere igjen. Finnes dere, eller må jeg gifte meg med Oma?
“Utfordringen går ut på å skrive 6 positive ting om deg selv, legge ut et bilde av deg selv som du er fornøyd med, og deretter sende utfordringen videre til 6 andre bloggere.”
Da har altså Øyvind bedt meg om å skrive noe POSITIVT om meg selv. Eller… Det er jo over et halvt år siden han gjorde det, men som dere forhåpentligvis har fått med dere snart, så er jeg sykt TREIG.
Se der, ja. Der klarte jeg å åpne hele innlegget med å si noe stygt om meg selv. Det var jo en fin start.
Altså.. Jeg er ikke ålreit når jeg sover engang. Jeg spreller så mye i søvne, at selv naboen blir sparket ut av senga. Også går jeg i søvne. En gang våknet jeg naken på do.
Jeg slet virkelig med dette innlegget, og prøvde til- og med å spørre Rambo. Han var dessverre opptatt med å spise fluer, så jeg ble sittende alene med saken.
Men okay da… Det gjelder bare å grave seg dypt nok inn i hjernen. Da finner man alltids NOE.
Hmmm… Jeg er snill mot venninnene til bestemorra mi. Hmmm… Jeg mater Rambo nesten hver dag. Hmmm… Nei, glem det. Jeg klarer det ikke, så jeg skriver seks RÆVA ting i stedet!
Jeg er EGO, og setter mine egne saker fremfor andre. Jeg er GRÅDIG, og bruker ikke penger på sunn mat en gang. Jeg er en BEDREVITER, og synes mine egne meninger er mye bedre enn alle andre sine. Jeg er en DÅRLIG kompis, og tar ikke kontakt med vennene mine før de tar kontakt med meg, måtte gudene vite hvorfor. Jeg er EMO, og griner til- og med av COPS på tv. Jeg SYTER sinnsykt mye, og lar alle vite hvor grusomt jeg har det til enhver tid. Til gjengjeld, så bryr jeg meg svært lite om hvordan andre har det. Har du ikke noe fornuftig å fortelle, så bryr det meg midt i RÆVA, og jeg er ikke redd for å vise det.
Var det seks stykker? Nææ, klarer flere jeg!
Jeg prioriterer FEIL, og vet det selv. Jeg burde gjort så utrolig mye mer det siste året, enn å ta bilder av meg selv hele tiden. Jeg er FORHÅNDSDØMMENDE, og gir ikke mennesker en sjanse dersom jeg ikke liker førsteinntrykket. Jeg er SVAK, og gjør alt folk ber meg om. Hoppe fra en bro sier du? Ja, klart det! Dessuten, så er jeg skikkelig TØFFEL, og kryper som en bikkje, selv for jenter jeg ikke kjenner. Jeg er AGGRESIV, og har slått i stykker minst femten mobiler, fem fjernkontroller og diverse andre ting. Jeg har slått hull i dører og vegger hjemme. Jeg snakker STYGT, selv om jeg hater banning. Jeg er FREKK på internett, og en PYSE på gata. Jeg HATER mye mer enn jeg LIKER. Jeg SNYLTER på andre. Jeg får vennene mine til å lage mat for meg. Jeg DITCHER folk, BAKSNAKKER folk, og SLÅR folk som er mindre enn meg. Sistnevnte er ikke så farlig, for jeg slår ikke så hardt.
Jeg må stoppe nå. Jeg blir i SERIØST dårlig humør av å skrive dette innlegget, og jeg er en skikkelig DUST når jeg er i dårlig humør. Når jeg er i dårlig humør, så slår ALLE mine negative sider til samtidig. Jeg har på dette tidspunktet lyst til å rane noen gamle damer, slå noen småjenter og stikke hull på alle bildekkene i gata utenfor.
Dette her funker DÅRLIG, Øyvind, og nå stikker jeg å SKYTER meg selv, da jeg må være den største DRITTSEKKEN på Briskeby. Takkskarruha, Øyvind!
Men hey! Dere kjenner meg jo nesten bedre enn jeg kjenner meg selv, da. Kan ikke deres kreative hjerner servere meg seks positive linjer, i stedet? Ja! God idè, Halvor!
