De fleste av dere har fått med seg medieoppslagene om overgrepene i Alvdal. Nå har tanta mi, Anne-Britt Harsem, ført pennen for «Eline» som er eldste datter til Alvdal-moren som nå soner 12 års fengsel – og sammen laget en bok som forteller om Elines oppvekst preget av overgrep og vold, og hvordan hjelpeapparatet og barnevern svikter totalt i etterkant av dette.
Boken viser hvilke skade overgrep gjør på et menneske, lenge etter at de fysiske sårene har grodd – men tross selvdestruktiv atferd har det gått bra med Eline. Nettopp derfor kan og bør historien hennes deles videre, med et sterkt ønske om at boka «Mammas svik» kan være til hjelp og støtte for andre overgrepsofre.
Har blitt spurt av mange om å dele Spotifylistene mine, samt komme med mine favoritter på musikkfronten. Jeg hører jo på mye mer enn synthpop fra 80-tallet, og techno fra 90-tallet. Jeg har skrevet noen innlegg tidligere. De kan dere lese HER (electronica), HER (rock) og HER (rap). Innleggene er fulle av min personlige “musikkhistorie”, Youtubefilmer og Spotifylister. Jeg står selvsagt innafor alt jeg noensinne hører på, så listene anbefaler jeg videre. Nå er det alikevel to år siden jeg skrev de innleggene, så i denne rekordlange tørkeperioden på konghalvor.com kan jeg vel likegjerne komme med en oppdatering på hva jeg spiller mest om dagen. I tredjeperson.
Spotify: Begravelsesmusikk – Halvor beskriver lista som en dominerende melankolsk reise inn i en mørk skog en våt vårkveld, kun iført singlett. Med eskalerende lyspunkter jevnt fordelt utover lista, så tør skaperen av lista (Halvor) å gi gåsehudgaranti. Anbefales til alle som lar seg emosjonelt rive med av god musikk (alle som ikke er drittsekker).
I lista vil man kunne finne en rekke kjente og ukjente verk laget gjennom årenes løp. Eksempler vedligger.
Spotify: Jappe Coke – Halvor har tidligere skrevet godt om 80-tallet og dets musikalske eksperimenter. Vi kommer likevel ikke unna en ny anbefaling av denne spreke og mytebelagte tidsepoken som var med på å etablere dagens pop og dens utøvere. Lista beskrives som en identitetsjakt inn i et alternativt og eksperimentelt univers der de Patrick Bateman snorter kokain fra dass, mens Tony Montana gjemmer seg fra Miami Vice. På konsertplakaten står Ultravox oppført i selskap av Depeche Mode og Kraftwerk.
I tillegg til sistnevte inneholder lista store navn som Madonna, Duran Duran, Seal og Pet Shop Boys. Anbefales for alle med selvrespekten i behold. (Inkludert dere uten selvrespekt.)
Alphaville – The Jet Set
Deodato – S.O.S., Fire in the Sky
Depeche Mode – Enjoy the Silence
Duran Duran – Hungry Like a Wolf
Madonna – La Isla Bonita
Pet Shop Boys – West End Girls
Seal – Killer
The Human League – Don’t You Want Me
Spotify: På Hjernen – Halvor mener at dette kanskje er den mest interessante lista å sjekke innom da den kun er laget som en buffer. Låtene som puttes inn i denne lista skal snart plasseres i en passene liste. Halvor har mange lister. Halvor elsker å liste ting. Halvor sa nei til medisinene sine.
Lista er altså en buffer for utforskning av ny musikk, samt musikk Halvor (jeg) har på hjernen. Det stilles ingen krav til kvalitet i denne lista, utover nettopp dette – det er alikevel en garantert Erik & Kriss-fri Spotifyliste. Den kan med trygghet abonneres på.
Serj Tankian – Empty Walls
Yoga Fire – Oslo Plaza
The Marketts – Out of Limits
Justice – Horsepower
Lars Vaular & Jonas V – Mye Mere
ABBA – Lay All Your Love on Me
Machine Gun Kelly ft. Waka Flocka Flame – Wild Boy
I-F – Space Invaders are Smoking Grass
Nicki Minaj ft. 2 Chainz – Beez in the Trap
Spotify: Alternativt – Alternativtlista er en av forfatterens (Halvor) favoritter. Innholdet i listen er solid bygget av alternativ rock, hovedsakelig fra 70- 80-og 90-tallet, og har vært med på å forme Halvor som person i tider der selv ikke E-Type kan redde ham. Lista bør høres på etter at solen har gått ned. Gjerne alene. Gjerne med et halvannen liter gul Farris på bordet og en fiskegrateng i ovnen.
Blue Oyster Cult – Don’t Fear The Reaper
The Hives – Walk Idiot Walk
Joy Division – Love Will Tear Us Apart
Babyshambles – Fuck Forever
The Smiths – Handsome Devil
Sonic Youth – The Diamond Sea (pt. 1)
PJ Harvey – Let England Shake
Devo – Gut Feeling
Iggy Pop – Sickness
OK. Vi (Jeg, Halvor, og Halvor) foreslår at vi stanser der, og håper vi har fått bidra med å utvide musikkhorisonten til dere unge, Justien Bieber-skadede mennesker. Alle listene er under konstant utvikling, så kom gjerne med tips og ideer til musikk som fortjener sin respektive plass!
Klem fra Halvor og Rambo som er fullt opptatte med å drikke julebrus og kile hverandre på nesa om dagen.
Liker du musikk? Har du noen gang hørt på musikk mens du har stått på hodet mens du har tisset og drukket din egen urin?
Jeg driver med mye rart (uten å få betalt) og nå har jeg også laget den offisielle musikkvideoen til en låt jeg syntes var fet. Låta heter Sprittusj og er laget av rapperne Lars fra Mars og Alfalfa. Se videoen nedenfor, og kommenter gjerne!
Sjekk Soundcloud for mer musikk. Husk også å like Lars og Alfie på Facebook! Autotune-fri rap trenger all støtten den kan få!
Man trenger ikke være meteorolog for å ha fått med seg at det ikke er varmt lenger. Stilongssesongen er her for fullt (jeg bruker stilongs fra oktober til mai) og julebrusener i hyllene igjen (jeg har allerede drukket rundt 10 liter). Jeg er jo ingen vinterentusiast, men det er lite man kan gjøre for å forebygge det (bortsett fra å pushe på med mer global oppvarming, da). Dette er et avsluttende kapittel for varmt-sesongen. PS: Jeg har en buseskorpe i nesa som erter meg.
Mens det fortsatt var varmt gikk jeg tur med Anders og Christine. Vi liker å gå tur sammen. Mens vi drikker. Jeg har på meg bobleplast. Når det er varmt kan man godt kle seg i bobleplast. Bobleplast er hverken et kaldt eller varmt plagg. Bobleplast er temperaturnøytralt.
Så gikk vi inn på en fest, og så tvang jeg alle på festen til å høre på Elverhøjminst 4 ganger etter hverandre. Et fantastisk, klassisk stykke med sine røtter i det danske nationalskuespillet. Passer perfekt på fest, trening og alt annet.
Mens det fortsatt var varmt kunne jeg sitte langs Akerselva og drikke øl med folk jeg møter hvert år mens det fortsatt er varmt (langs Akerselva).
Og så måtte jeg og Rambo på do. Jeg og Rambo er som to venninner. Vi går alltid på do sammen.
Også syklet jeg rundt i hele Oslo på bysykkelen min fordi det er sunt å trene året rundt. Og fordi det er gøy å sykle etter at man har drukket fernet under en bro på Skøyen. Dagen etter våknet jeg med et vagt minne om å ha møtt en hyggelig brostein. Som hilste på meg med et solid håndtrykk rett i ansiktet.
Men så kom jeg meg til hektene etter å ha drukket en halvannen liter med gul Farris, og så klappet jeg katten. Jeg har prøvd å gi Rambo gul Farris i flere måneder nå, men han nekter å drikke det. Han har åpenbart ikke ferdigutviklet smaksløkene sine.
Mens det fortsatt var varmt kunne jeg gå en rolig tur rundt på Briskeby uten å være redd for å bli drept av spontanforfrysning.
Og så kunne jeg dra på standup-kveld på Josefines. Det kan man gjøre når det er kaldt også, men oddsen for å dra ut hjemmefra er generelt lavere når det er kaldt ute.
På vei hjem fra Josefines fant jeg en kattepus. Jeg ville ta den med hjem, men så kom jeg på at Rambo hater absolutt alle andre dyr i hele verden, så jeg lot den bli igjen. Men jeg møter kattepusen stadig vekk når jeg går tur gjennom Lallakroken. Lallakroken er den koseligste kroken i verden.
Så gikk jeg og Rambo på do igjen. Noen ganger når vi sitter på do sammen, så snakker vi om livet og de store spørsmålene. Hva er meningen med livet? Hva skjer når man dør? Er det mulig å leie inn Richard Dean Andersen til å bo hos meg og være MacGyver hele tiden?
Mens det fortsatt var varmt tok jeg bilder med en jente jeg ikke kjenner fordi hun ba meg gjøre det. Jeg er svak. Ikke svak for jenter, men sånn generelt. Jeg er fysisk svak i både muskler og ledd. Men jeg drikker i det minste mye tran og gul Farris.
Mens det fortsatt var varmt koste jeg med Rambo midt på dagen fordi jeg ikke har jobb. Fortalte han at jeg likte å se på han mens han sov. Han freaka ut av det, og så jagde han en kork.
Mens det fortsatt var varmt gikk jeg tur og møtte noen hyggelige barn. Kjenner dere igjen barna? De kaller meg for onkel Halvor.
Og så dro jeg på besøk til Anders. Jeg vet ikke hva som skjer på dette bildet, men jeg synes det er fint.
Jeg og Anders har hengt masse sammen. Noen ganger, mens det fortsatt var varmt, så pyntet vi oss og dro på bysykkeltur sammen. Jeg sykler mye fortere enn det Anders gjør.
Og så hadde Ida og Maria bursdag, og jeg var den eneste mannen der. Bortsett fra noen karer som minner mer om damer enn menn, da. På dette bildet er det allikevel nesten bare vanlige damer.
Etterpå dro vi til Emil & Samuel. Det er et forferdelig utested i Oslo som bare ekle mennesker drar til for å føle seg kule. Jeg var der i omtrent 30 minutter, og så dro jeg hjem. Jeg liker ikke å dra ut av Briskeby lenger, så det var et dårlig valg å dra på det utestedet jeg hater mest i hele Oslo. Men jeg har min egen kattepus, og den kan jeg bruke som pute. Hele året – ikke bare når det er varmt.
Og så ble jeg glad igjen, og danset litt for meg selv mens jeg hørte på Elverhøj 4-5 ganger på rappen.
Med det takker jeg farvel til de siste månedene med norsk varme (altså 18 grader), og ønsker nok en depressiv mørkeperiode velkommen med en vond smak i munnen. Neida. Munnen er full av Hamar og Lillehammer-julebrus, så det går sikkert bra.
For et par uker dro jeg og TV8 ut i marka for å lage et program som heter Turkompis. Jeg stiller alltid opp dersom lokalsamfunnet skulle trenge meg, og her følte jeg virkelig at jeg hadde noe å bidra med. Lokal-TV er det beste jeg vet om. Et format som har holdt seg siden 90-tallet. Alt stemte for at jeg kunne bli med på tur.
Her blir jeg intervjuet av Astrid i TV8s studio som ligger mellom Ski og Spydeberg.
Og her er selve programmet. De klippet bort veldig mye her, dessverre. Men ellers hadde jo programmet vart i 2 timer, og det har jo selv ikke TV8 tid til.
Dersom det er mulig å stemme på meg for å vinne turkompispremie, så håper jeg dere gjør det! Det er viktig for meg å vinne denne konkurransen! Jeg har skikkelig lyst på kvikklunsj-sjokolade i et helt år, for eksempel. Da skal jeg dele med narkomaner og rom-folk og Rambo.
BONUS:
Jeg har vært på TV8 før også. Og spist nattmat. Midt på dagen. TV8 er så søte!
Alle naboene mine borrer om dagen. Jeg vet ikke hva de borrer, og det virker som de gjør det mest for å erte. Nå har jeg laget en videoblogg for å vise resten av verden hvilken elendighet jeg lever i. Målet mitt er at FN griper inn. I mellomtiden vurderer jeg og Rambo å etablere en liten gerilja. Litt for å kjempe mot borringen, men også litt fordi det er spennende å prøve noe nytt.
HER kan dere lese resultatet av meldingen jeg sendte Jens på facebook. Til slutt fikk jeg svar fra den offisielle facebook-kontoen til Arbeidepartiet, og de kalte meg for Kong Halvor. Det betyr at Arbeiderpartiet (Jens Stoltenberg) vet hvem jeg er, og er inneforstått med at jeg har vetorett i denne saken og dermed kan forby borring.
For litt siden beskrev jeg mitt forhold til musikken som ble produsert på 90-tallet, og det kan dere lese mer om HER, men nå har jeg tenkt til å strekke meg enda lenger tilbake i tid. I natt skal jeg snakke litt om mitt forhold til musikken som ble produsert på 80-tallet – for dere som uansett bare sitter oppe og kjeder dere. Nå skal dere (forhåpentligvis) få lære litt, og er jeg riktig heldig klarer jeg til- og med å konvertere noen unge beliebers.
I motsetning til 90-tallet, så har jeg knapt opplevd 80-tallet. Jeg husker faktisk ingenting av det, for jeg ble født i 1988 og de færreste husker noe som helst fra baby-perioden sin. Ikke hadde jeg et spesielt forhold til musikk på den tiden heller – på lik linje med 99% av dere kjære, umyndige leserne mine.
Men etterhvert ble jeg jo eldre (som de fleste andre babyer) og hørte stadig mer på musikk (akkurat som nesten alle andre mennesker på jorda). Dette utviklet seg (veldig vanlig), og i løpet av de siste årene har mye av denne musikken bestått av det jeg vil kalle for “musikalske eksperimenter fra 80-tallet”. Eller 80-tallsmusikk som alle andre kaller det. Poenget er at det ble produsert mye bra!
80-tallet er nemlig langt mer enn tiåret for tidenes beste themesongs. Musikken var i total forvandling, og med band som Duran Duran, Depeche Mode og Kraftwerk var 80-tallet med på å forme nye sjangre. Jeg vil kalle det for en tidlig form for electro – og det vil være galt å utelukke dem som grunnleggerne av dagens populærmusikk- og kultur. Nå kommer jeg til saken!!
I mitt dypdykk inn i 80-tallet kom jeg plutselig over Ultravox. Ultravox er et band som svært få kjenner til, og det er veldig synd og ufortjent. De var blant pionerene innen synthpopen som dukket opp rundt 1980. Jeg gidder ikke å sitere Wikipedia for dere (ja, det var en link – trykk på den), men jeg kan be dere om å se tribute-filmen min nedenfor. Den lagde jeg til heltene mine i Ultravox tidligere i år, etter at det hadde gått opp for meg hvor bra denne gruppa faktisk er.
Jeg er fortsatt fersk i 80-tallsgamet, og trodde ikke jeg skulle få gleden av å høre Ultravox via andre kanaler enn Spotify og Youtube. De har ikke gitt ut musikk siden midten av 90-tallet, og det er ingen av vennene mine som bryr seg. I sommer fikk jeg derfor en stor overraskelse da Billettservice spammet mailen min med info om at Ultravox skulle spille konsert på Rockefeller i forbindelse med sin nye plate “Brilliant”. Jeg kjøpte billett med det samme, og for fire dager siden var jeg på konsert med et av 80-tallets viktigste band; Ultravox. Og det var helt sinnsykt bra.
(Daten min for kvelden, Ann!)
Det er vanskelig for meg å forklare, men jeg ble faktisk litt rørt av konserten. Rockefeller var langt over halvfullt, og Ultravox leverte så det SANG (ordspill, pling pling!). De spilte den ene slageren etter den andre, og holdt det middelaldrende publikummet i bevegelse i 2 hele timer. Det er nesten umulig å forklare uten å vise liveopptak fra konserten, men det var helt seriøst en av de beste konsertene jeg har vært på noen sinne. Jeg er fortsatt målløs – og litt missunnelig på de som var konsertgjengere på 80-tallet. Det må ha vært en helt spesiell atmosfære å være på konsert på den tiden, og det var stort for meg å få ta en liten del i dette på søndag.
Tusen takk for at dere fortsatt eksisterer, Ultravox.
Dette ble muligens veldig mye surr, så jeg skal oppsummere det enkelt for dere som ramlet ut på “de færreste husker noe som helst fra baby-perioden sin”:
Jeg vil si at 80-tallet etablerte starten på populærmusikken vi hører på i dag. Jeg nærmest krever at dere alle sjekker ut Spotify-lista mi JAPPE COKE, og dersom dere har egne lister og sanger å tilføye, så send meg veldig gjerne linken til dette i kommentarfeltet. Takk. Og god natt.
Jeg er ikke en stor forkjemper av jula, men jeg er en veldig stor forkjemper av julebrus fra Hamar og Lillehammer Bryggeri. Jeg har skrevet om dette hver jul siden første gang jeg ble introdusert for denne fantastiske drikken, høsten 2009, og minnene har blitt mange!
Nå har jeg gått et helt år og sultet. Og det har vært tungt. Men nå er den her igjen. I dag spratt jeg årets første Hamar og Lillehammer-julebrus sammen med to gode venner.
Har du sprettet din Hamar og Lillehammer-julebrus enda?
Liten spørsmålsrunde! Halvor! Hva har du gjort i det siste egentlig? Jo, nå skal du (meg selv) høre! Jeg har feiret bursdagen min. Ok, det høres interessant ut! Kan du fortelle litt mer om det? Ja, selvsagt.
Når noen i familien min har bursdag, så feirer vi vedkommende. Dette er en tradisjon familien min har opprettholdt i generasjoner. Det høres kanskje rart ut for dere, men vi drar den helt ut med både kaker og pølse. Her er bilde fra familiebursdagen min sist lørdag. Jeg ble vekket på sengen hjemme i Asker (tradisjon) og så kom hele familien min for å SYNGE for meg. Syngingen er også tradisjon, og gjøres kun for å se hvor pinlig berørt det er mulig å gjøre en liten gutt som nettopp har fylt 24.
Etter at jeg har spist 0 kakestykker (spiser ikke kake) og spist 2 pølser (blir fort mett), så dro jeg hjem til Oslo for å møte vennene mine – noe som også har blitt tradisjon. Her er vi hjemme hos meg. Som dere ser, så snakker alle med hverandre – mens jeg tar bilder av meg selv og styrer med mine egne ting. Jeg er så SØT!
Så dro vi til Olsen. Det er tradisjon det også. Legg merke til hvordan alle de andre ler og koser seg, mens jeg tar bilder av meg selv og styrer med mine egne ting. SØT!
Her er Alexander Asbøll som jeg har vært venn med i to uker. Han er litt einstøing. Vi har en del til felles.
Det blir folksomt på Olsen 13. oktober. Zia (sjefen på Olsen) er veldig glad i vennene mine, selv om de søler øl på biljardbordet. På Olsen har de både dart og biljard. Alle dart-pilene er ødelagte og dartbordet er skeivt. Olsen er den beste puben i Oslo.
Dette er den gamle Briskeby-gjengen. Meg, Hanna og Christian. Hanna dubber stemmen til Hannah Montana i Norge. På ekte!
Her hilser jeg på en av gjestene i et forsøk på å involvere meg mer.
Fettern min, Jonas, og Eivind Trædal.
Fredrik, Mikkal og Malin. Mikkal er en av bakmennene bak verdens største sirkusbjørnblogg “cirkusbear.blogg.no” – den eneste bloggen jeg leser selv, faktisk. Sjekk den ut, legg den til i bloglovin og del den videre. Måtte sirkusbjørnbloggen leve!
Alexander Asbøll (einstøing) og meg og Christian. Vi har på dette tidspunktet fortsatt ikke klart å infiltrere den øvrige samtalen blant alle bursdagsgjestene mine, men det gjør ikke noe når man unsett har drukket minst 14 fernet hver.
Dette er Sulayman. Sylayman har en lillebror som er prikk lik Sulayman. En gang møtte jeg broren til Sulayman, og trodde at det var Sulayman, men så var det jo broren, og så fikk alle sammen skikkelig lættis, og så dro jeg hjem og så på MacGyver.
Fulvio reiser inn til Oslo fra Askim eller noe sånt – kun for å ferie bursdagen min. Det er tradisjon, faktisk. Han har tatovering av norrøne guder på kjønnsorganet, SKRIVER ALT I CAPS LOCK (bare sjekk facebook), og er glad i katter.
Christoffer Krook er svensk.
Her er Silje og meg. Silje malte stua mi gratis mens jeg var i Thailand. Så kul er jeg! På bildet kan det muligens se ut som om en mann har puttet hodet sitt i skrittet mitt, og det er faktisk akkurat det som skjer også.
Tilbake til spørsmålsrunden: Halvor, kan du ikke vise frem noen av gavene du fikk til bursdagen din, da? Jo, selvsagt kan jeg det!
Jeg fikk masse nytt undertøy – blant annet ny truse.
Nye Lacoste-klær (ett av maks fjorten merker jeg kler meg i).
Jeg fikk graffiti i presang av den verdensanerkjente kunstneren Achoe.
Også fikk jeg påfyll av Fernet.
Fetterne mine, Jonas og Ole, hadde til- og med laget en Fernet-flaske som lignet på meg (!) – og de har ikke gått på Steinerskolen engang!
Det er på tide å kåre årets beste bursdagspresanger. På tredjeplass: Perleportrett av Rambo, laget av Fredrik Milde. Kritikerne (Rambo og meg) mener at gaven var kreativ, morsom og nødvendig, men hadde delte meninger om hvor vidt presangen var relevant til Halvors bursdag 13. oktober. Gaven kan dog forsvares ved at Rambo får et tilsvarende perleportrett av Halvor til sin bursdag 18. juli. Takk for forståelsen, Fredrik Milde. Du er helt klart Steinerskoleverdig.
Andreplassen går til Emma og Nils som ga meg en hel kasse med den livsnødvendige drikken “gul Farris”. Kritikerne (meg selv) sier: Nam, nam. Nå er forøvrig gaven drukket opp. Jeg venter fortsatt i spenning på at Farris skal tilby meg gul Farris ut livet. Jeg vet ikke helt hvorfor det er noe de bør gjøre, men det føles riktig. Akkurat som å knuse ølflasker å fylla, eller å ta på puppene til utstillingsdokkene på HM.
Da jeg skulle velge førsteplassen over året bursdagsgaver var valget enkelt. Mommo (farmor) har brukt 2012 til å strikke meg min helt egen halvorgenser! Kritikerne (meg selv) er målløse! Har dere sett noe så fett før?
Problemet med å ha en så kul halvorgenser er at jeg kommer til å bruke den hver dag resten av livet. Det kan by på vond lukt i lengden, men det er i det minste ikke like ille som alle tv-reklamene til OneCall. Det er de verste reklamene i verden!!!!
Takk for oppmerksomheten. Nå skal jeg klappe pusekatten min og nynne på en fin sang.
