Til tross for knuste vinduer og problemer med dorullen, så var det en latterlig kul konsert med Yoga Fira på Rockefeller i går kveld. Først var jeg en tur hos bestemoren min, Mommo, i Asker med resten av Harsem-familien. Her er lillesøsteren min, Stine.
Og her er lillebroren min, Ruben.
Så ble jeg hentet av Pastorn. Vi kjørte hjem til meg, tok noen øl (Pastorn drakk en halvflaske med vodka) og hoppet på trikken mot byen. Før konserten var det vors på Carlings i torggata, av alle steder.
Konserten var vilt gøy. Akkurat passe mange i publikum. Mange bekjente. Ingen søte dyr, dessverre.
Jeg filmet ikke noe av konserten med iPhone, for det er bare idioter gjør (Pastorn gjorde det), så derfor legger jeg heller ut den nye Yoga Fire-låta «Opp som en konge». Jeg har hatt den på hjernen i en uke nå.
Etter det kan du jo se julesangen jeg var med på i fjor.
Og med 70 000 visninger på 7 dager er det vel på sin plass at også årets store julelåt, av Joker i Hatten, blir spilt på den store dagen – nemlig julenissens bursdag.
Nå har jeg og Rambo kommet oss til Asker. Jeg vet ikke med Rambo, men personlig er jeg utmattet. Lite søvn, lite mat, masse øl. Derav dette lite morsomme innlegget. Jeg ville vel egentlig bare ønske dere en god jul.
I går var jeg ute i Oslo og drakk øl. Det var omtrent like ålret som alle de andre dagene denne uken hvor jeg har vært ute i Oslo og drukket øl.
I dag (lille julaften!!!) våknet jeg av en ekkel drøm som handlet om at jeg har bodd alene i 6 år, men fortsatt ikke hadde noen ordenlig jobb, fått meg masse venner, eller lært meg å rydde. Jeg stod opp av senga og forstod at det bare var en vond drøm. Jeg har det veldig fint, jeg! Rambo er enig. Her er han fullt opptatt med å grave en liten korridor gjennom sengen min som for øyeblikket er kombinert med klesskapet. Meget praktisk.
Men det var andre ting som ikke stemte. Blant annet var stuevinduet knust. Det var ikke knust i går. Min første tanke var at vinduet knuste etter et massivt press av et ukontrollert morgenbrød tiligere i dag. Men så målte jeg tissen, og den var ikke lang nok til å kunne ha stått for dette hærverket helt fra soverommet. Jeg målte Rambo sin tiss også, men den var ikke lang nok til å komme over kanten på toalettet engang. Det er nok derfor katter bruker en boks med sand, i stedet for å gå på toalett som vanlige folk.
Så kastet plutselig Rambo opp all julematen jeg foret han med i går.
Etterpå var han litt trist, men jeg trøstet han selvsagt og fortalte han om koselige historier fra da han var liten.
Så gikk inn på badet for å ta bilder av meg selv til instagram, da jeg oppdaget at hendene mine var fulla av små flis (treflis, ikke baderomsfliser). Det var betent rundt flisene. Jeg kan ikke huske å ha puttet flisene der selv, så dette var veldig rart. Flis er ganske dritt, for det gjør ganske vondt, men ser ikke tøft ut. Dersom man har et knivsår i ansiktet, så ser man i det miste råtøff ut. Sånn sett er jeg litt skuffet over konseptet flis. Ingen liker at noe gjør vondt, uten at det er tøft. Tatovering: Vondt og tøft. Piercing: Vondt og tøft. Knivsår i ansiktet: Vondt og tøft. Flis: Vondt og teit.
Skuffet!
Jeg klarte å nappe ut noen av flisene med pinsett, og bestemte meg for å benytte meg av toalettet. Da oppdaget jeg det desidert verste med denne finurlige morgenen. Noen hadde byttet side på dorullen min, og plassert den INN mot veggen. INN!!! Hva for slags sjuke mennesker er det som gjør slikt mot folk? Det er jo ikke riktig klokt!
Jeg ble naturligvis sjokket.
Så fikk jeg et følelsesladet utbrudd i badekaret. Hvordan kunne dette skje? Hvordan kan folk gjøre slikt mot andre? Også i mitt trygge hjem. Dette var den verste lille julaften noen sinne!!!
Etter en times tid tok jeg meg sammen og bestemte meg for å gjøre noe med den knuste ruta. Jeg fant frem litt teip, og så teipet jeg slik jeg aldri hadde teipet før.
Da jeg var ferdig med å teipe komme jeg også på den geniale ideen om å tegne litt på teipen, på samme måte som man teiper på gipsen til folk som har brukket armen.
Først skrev jeg noen faktopplysninger om Rambo.
Så skrev jeg noen faktaopplysninger om meg selv.
Etterhvert synes jeg det var SÅ gøy å tegne at jeg tegnet på nesten hele vinduet.
Også lagde jeg noen fine figurer.
Nesten synd at vinduet må byttes ut, for jeg ble ganske fornøyd med dagens kunstverk.
Dette er også et slag i trynet på alle som sier at taggere skal tagge hjemme hos seg selv, i stedet for å tagge ute på gata. Men jeg gjør jo det, så da kan jo alle som sier det bare holde kjeft og bruke tiden sin på noe annet enn å hate på de som allerede ligger nede og har fått dorullen sin snudd inn mot veggen!!! BITCHES!!!
Slapp av, Halvor. Ok, Halvor. Jeg er glad i deg! Deg og, kompis. God jul, da!
Etter en tung formiddag satte jeg og Rambo på litt kul musikk for å kose oss litt. I dag skal jeg på konsert med Yoga Fire på Rockefeller, og det burde du også! Da kan vi dra ut i Oslo og drikke øl!
I morgen blir det julaften (det er derfor det heter lille julaften i dag!). Det blir ålreit. Da skal jeg hjem til Fattern og de andre, og sove og spise. Jeg er underernært med omtrent 500 timer søvn, og 730 kg mat.
Jeg lever via speilet på rommet mitt. Det er det første jeg ser når jeg våkner – og det siste jeg ser når jeg legger meg. Det er ikke fordi jeg synes det er så sykt interessant å se på meg selv hele tiden (løgn) men jeg syntes det var en god idé da jeg anskaffet speil foran klesskapet mitt for 2 år siden.
I går satt jeg opp kamera slik at jeg kunne følge med på meg selv i speilet i løpet av en dag. Både fordi jeg har savnet å leke med foto (elsker foto) og fordi jeg generelt roter bort livet mitt på tull og tøys uansett, så hvorfor ikke bruke en dag på å ta bilder av seg selv i speilet. Fnis, jeg er SØT!!!
Jeg våknet i 9-tiden på grunn av boringen. Fant meg selv i en slags midtlisvkrise der hele livet mitt er snudd opp-ned, og det stemmer vel ganske bra med virkeligheten. Litt synd, bare. Noen må rydde klærne mine snart. Rambooo!
Noen ganger ber speilbildet mitt meg om å klippe håret snart. Men jeg driter i hva han tapern sier – hos meg er det jeg som bestemmer! hah! Det er noe rart med dette bildet. Hmm.
Her er noe band merch jeg kjøpte meg via internett for et par dager siden. T-skjortene representerer rapgruppa Padde Crew som har sin egen julekalender denne jula. Sjekk den ut HER – de er kule.
Her er en av musikkvideoene til Padde. Den er ikke speilvendt, men dersom du snur skjermen din mot et speil, så vil du kunne oppnå en speilvendt effekt.
Noen ganger liker jeg å kle meg litt pent når jeg er i selskap av mitt eget speilbildet. Her deler vi noen helgehistorier over én liter med melk.
Meg: «Hva gjorde du i helgen, da?» Meg: «Drakk øl og fernet alene hjemme. Du da?» Meg: «Jeg og, haha, LOL!!!»
Man kan gjør hva som helst med et speil. Om jeg for eksempel har hatt en dårlig dag; da tar opp det som har skjedd med speilbildet mitt. Jeg er jo svært plaget på grunn av all boringen i blokka mi, så derfor var jeg litt amper under gårsdagens gruppeterapi.
Til slutt var det på nytt klart for å hoppe i loppekassa – et begrep jeg aldri ble helt komfortabel med etter at jeg fikk skabb. Klovnedrakten skal illustrere selvbildet mitt. Mimikken; redsel.
Liten mann. Store ambisjoner. Liten tid. Det er åpenbart jul igjen.
(Betalt innlegg. Space Camp Records har betalt meg 30 000 for å skrive om Joker i Hatten.)
Space Camp Records er et plateselskap i massiv vekst, som sitter på grupper som f.eks Joker i Hatten. I sommer ga Joker i Hatten ut en låt som heter Livet er Herlig som raskt fikk 50 000 visninger på Youtube. Siden den gang har gutta tatt det rolig og nytt suksessen under planleggingen av ny sang.
Og nå er gladgutta Heff og Drew tilbake igjen med ny sang, ny swag – og selvsagt en ny video. De er veldig fornøyde over å endelig være ferdige med låta som har krevd blod, svette og tårer.
Her er Heff fra Joker i Hatten – sammen med Vilde, Fanny og Andrea som var med å gjøre filmen bedre.
Drew.
Heff.
Synes du jula er herlig, eller jævlig? Personlig synes jeg overpositiviteten til Heff og Drew er litt i overkant smakløs, men det er nå meg…
For to måneder siden ga jeg dere et innblikk i hvordan hverdagen min på Briskeby ikke bare er fryd og gammen. Naboenes konstante opppussingsprosjektergår meg på nervene løs, og i dag var dem i gang igjen. Det startet med to timer konstant hamring i 07-tiden. Jeg var jo ute og drakk opp en hel bardisk i natt, så jeg hadde kun sovet i 2-3 timer. Å ligge i koma og høre på hamring samtidig er omtrent slik jeg ser for meg at det er i helvete. Jeg var for trøtt til å stå opp, og for plaget av hamringen til å kunne sove.
Så smalt det.
Jeg våknet opp fra komahamringhelvete i sjokktilstand mens jeg gispet etter luft – som om jeg hadde fått injisert et skudd adrenalin rett i hjertet. Det bråka så intenst; det føltes som om jeg ble voldtatt i ørene med et spett, samtidig som en russebuss spilte Skrillex-låter på høyeste volum, rett inn i hjernen min, inne på rommet mitt. Jeg forstod etterhvert at det ikke var begynnelsen på verdens undergang (som heldigvis bare er 9 dager til), men naboen rett over leiligheten min som har valgt å pusse opp badet. Med en blanding av angst, fylleangst, søvnløshet, morgenkvalme og desperat forbannelse løp jeg ut av leiligheten og stormet inn i leiligheten over meg. Der stod det en meksikaner med et fuckings trykkluftbor og lagde hull i gulvet på badet – rett over senga mi. Jeg skjønner jo at det skal et stort våpen til for å lage en så grusom lyd, men et trykkluftbor? Innendørs? Det er jo helt sinnsykt. Det blir som om jeg skulle kjøpt racerbil og brukt den inne i stua.
Jeg ropte til meksikaneren (sykt stereotypisk) en flere ganger. Han hadde selvsagt på seg skikkelig verneutstyr, så han hørte meg ikke, og så vel knapt noe som helst annet enn det gigantiske boret han holdt på å ødelegge livet mitt med. På fjerde forsøk la han merke til at jeg faktisk stod der inne med han, og stanset motvillig boringen. Jeg forklarte han deretter at han nettopp hadde ødelagt livet mitt, og at leiligheten min er ubeboelig. Jeg fortalte han også at jeg sover på dagen fordi jeg ikke liker mennesker – og for det meste er våken om natten. Han fortalte meg deretter at han begynner på jobb 07, og sånn er det. Vi ble enige om (les: jeg tvang han) til å ta en halvtimes pause slik at jeg i det minste kunne kle på meg og finne et sted å dra. Så gikk jeg ned igjen, gråt litt, og tok på meg klærne. Så lagde jeg denne filmen for å vise dere leserne mine hvor vondt jeg har det – selv om det er umulig å gjengi lyden med lydinngangen på kameraet mitt. Jeg trenger medlidenhet.
Det er ALLTID borebråking i blokka mi. Og nå skjer det i taket mitt. Hvorfor kan ikke alle disse borejævlene synkronisere oppussingen sin slik at jeg kan dra utenlands? Det er nesten så jeg begynner å tro på illuminati og secrets society’s, ass, og at naboene mine er utkårede terrorister som jobber for å gjøre livet mitt forferdelig fordi de er SÅ dumme at de faktisk tror jeg er konge på ekte.
Men jeg er ikke en pessimist og har lært av Fattern å se fordelene med dette. 1) Jeg våkner tidligere enn noen sinne, og kommer meg ut av leiligheten. 2) Jeg kan bruke det som en god grunn til å høre på dødshøy technomusikk mens jeg spiser frokost – noe jeg helt seriøst liker å gjøre. 3) …. Tja, det var vel egentlig bare to fordeler for meg med dette, men det kan jo brukes som et militært våpen! Hvordan bekjempe Al-Qaida? Hvordan ruste seg mot rominvasjon? Hvordan behandle voldtektsmenn? Send meksikaneren med trykkluftboret!
Nå håper jeg dere har skjønt hvor vondt jeg har det. Jeg er ødelagt. Og Rambo har vondt i øra. Send blomster. Og penger. (Veldedighet.)
Dere husker vel Joker i Hatten? Happy-rapperne som i hvert fall ikke er meg og Anders Nilsen? Tenkte jeg bare skulle reklamere litt for at Heff og Drew nå har gjenoppstått etter å ha hvilt hele høsten – og det ser ut til at de snart er klare med ny singel også. En gledens dag for alle som som elsker mainstream, blankpolert, bekymringsfri pop rap-musikk.
I tillegg til snutten ovenfor har Space Camp Records (plateselskapet til Joker i Hatten) også startet å videoblogge om studiolivet. Verdt å sjekke ut (dersom du har ekstremt lite å gjøre i livet).
PS: Betalt innlegg! Space Camp Records ga meg 500 kroner for å skrive dette.
Det er omtrent to år siden jeg fikk macen min. Det er to år med fotografering via mac’s elendige innebygde kamera. Nå har jeg plukket ut 300 bilder og satt de sammen for deres nytelse (Les: forergrelse) i en liten timelapse.
Hva synes du? Jeg håper ingen fikk epilepsianfall av å se på den.
Hva gjorde jeg i går? Jeg satt hjemme, så på Brødrene Dal med noen kompiser, og lekte med katten min da plutselig:
Mannen bak gitaren heter altså Vegard Skrede, og jeg har aldri i midt liv hverken sett eller hørt om han tidligere. Det Vegard driver med er å gå fra dør til dør og spille sanger for folk. Han har en blogg også, og den finner du HER. Der skriver han om det han driver med.
Konserten var intens, men veldig bra! Jeg er glad for at han ikke var ræva, for da hadde det nok blitt sjukt kleint. Totalopplevelsen var uansett at dette var en positiv og inspirerende oppkvikker på en dag som for det meste har bestått av å sitte i sofaen og lære Rambo beatboxing. Jeg mener at vi trenger flere slike som Vegard. Som ikke er redd for å gjøre noe annet enn alle andre. Vi er i ferd med å bli en suppe av sauer som ikke tør å stikke seg ut (med unntak av enkelte bimboer fra Jessheim), men intimkonsertene til Vegard gir meg håp. På menneskeheten.
Noen må gi denne fyren en sjanse. Fyren har mer sjarm og talent enn 90% av “artistene” som får spalteplass der ute – og som bruker mer tid på å prate om klærne sine enn å faktisk lage bra musikk. I mellomtiden kan dere hjelpe han med å vinne gratis studiotid HER.
Hilsen en litt målløs Halvor. Nå skal jeg fortsette å beatboxe med Rambo.
Dagene går. Det blir mørkere og mørkere. Om tre dager er det vinter, og ikke lenge før vi igjen kan le av folk som snubler på isen. Men innen den tid innebærer det fortsatt en hel del innesitting. Jeg gjør faktisk ikke annet om dagen – og har vel heller aldri gjort noe annet – men jeg føler jeg har bedre grunn til å sitte inne nå. Rambo og jeg skriver nemlig på en hel del forskjellige ting som vi håper kan eksponeres for flere enn bare hjemmesideleserne våres. Det handler om å utvide det man allerede driver med. Nå har vi hjalmaret i flere år, og da er det naturlig å prøve seg frem på flere felt. I tillegg til hjalmaring, selvsagt! Jeg vil skrive for film og tv, blant annet. Også vil jeg skrive selvbiografi på syv bind. Og Rambo vil bli redaktør for et blad med lettkledde katter. Dette er tenkeplassen til Rambo. Han sitter her når han trenger å tenke. Flere av Rambo sine aller smarteste ideer oppstod nettopp her – og gjør fortsatt det. Han skrev for eksempel et dikt om reinsdyrene til julenissen etter å ha sittet her i noen timer. Diktet kan dere lese HER.
Rambo og jeg gjør det meste sammen. Oppdatere facebook er viktig for å gi familie og venner et falsk inntrykk av at vi er vellykkede.
Her er jeg i Flå for å jobbe. Jeg har jo ingen jobb, så når jeg sier “jobbe” mener jeg enten prostitusjon eller McDonalds-reklameinnspilling.
Det var dessverre siste alternativ denne gangen. Men jeg er nødt til å tjene penger for å kunne brødfø Rambo. Jeg er selvsagt åpen for prostitusjon dersom noen er interessert i å betale for det. Jeg tar betalt i penger, matvarer og gul farris.
PS: Jeg spiste ikke av burgeren. Alt er skuespill. Jeg tar gjerne imot større roller nå. Hovedrollen i neste James Bond, for eksempel. Jeg kan ta betalt i penger, matvarer eller gul farris.
Rambo er så søt. Her om dagen lagde han seg sin egen seng ute i gangen. Jeg prøvde å legge meg i sengen sammen med han for å kose, men da sa han: Nei, Halvor! Dette er min seng. Du har din egen seng, og den er stor nok til minst 5 snille damer (hint).
Det er viktig å dra på ferietur. Forrige uke dro jeg på ferietur med noen kompiser, og lot Rambo være alene hjemme. (Jeg tror han hadde fest.) BIldet er tatt i Fetsund. Anders (baksetet) hadde visst drukket for mye dagen før, og trengte en pause. Sånn går det når man ikke har lært deg å drikke enda.
Eeeh.
Så var vi endelig fremme. På Mangen gård i Aurskog-Høland. Ingenting er som å være på ferie langt inn i villmarka. Langt vekk fra sivilisasjonen – uten uroelementer som Facebook, Twitter og alkohol. Dette er noen av mine nærmeste venner (de bor ikke langt unna meg). Runar, Alexander, Anders, Kristian og Lars. Disse navnene sier deg ikke så mye nå, men om 30 år sier det deg muligens masse! Eller ingenting. Ikke vet jeg. Men jeg vet i hvert fall hva dem heter. Og nå vet du også det.
Quis: Hva heter vennene mine?
Så spiste vi en skikkelig middag og dro i gang en hyggelig samtale om aktuelle temaer. Det var for det meste jeg som stod for pratingen.
Ved midnatt dro vi ut på byen. Det vil si Stumpen Bar, som ligger på gården. Det var bare oss der.
Og så dro jeg på nachspiel med hestene.
Neste dag besøkte vi flere av dyrene på gården. Dette er dvergponnien Jiggy, og vi ble riktig så gode venner.
Her koser jeg med noen av hundene på gården. Jeg elsker dyr så veldig. Jeg har verdens beste dyr (Rambo) hjemme, og har ikke plass til flere (får ikke lov av Rambo). Derfor passer jeg på å få dyrekvota mi hver gang jeg reiser ut av huset.
Dette er elgen Truls.
Dessverre er elgen Truls snart mat. Og jeg liker jo mat. Det er ulempen ved å elske dyr og mat samtidig.
Jeg kom hjem igjen for et par dager siden. Savnet etter dyrene og den fine naturen satt i meg som en seig biff, og jeg lurte på hva jeg ville i verden. Hvem er jeg? Hvor er jeg på vei?
Joda, jeg er er Halvor, og jeg er på vei til Sverige.
Jeg var nemlig helt nødt til å dra på harryshopping her om dagen. Måtte kjøpe ny lommebok, siden den andre lommeboken ikke er stor nok til 10 000 engang. Dette innlegget er et påpek til alle lommebokprodusentene der ute. Det dere driver med er sjikane for oss som fortsatt liker å bruke kontant!
Her er Lars og jeg. Vi skal innføre ny stil til Norge. Eller ikke.
Jeg kom hjem igjen sent på kvelden. Tok noen bilder av meg selv i speilet og la meg til å sove. Livet er for kort til å ikke ta nok bilder av seg selv i speilet.
Nå skal jeg skrive videre på selvbiografien min. Jeg har kommet helt til; ” Jeg ble født i 1988, og bodde i Huldreveien i Asker med Fattern.”
Dere leste rett! På grunn av en sykt bra deal jeg har ordnet meg (får 30 000,- for dette), så skal hele 50 billetter til Justin Biebers konserter 16-18.april deles ut til 50 heldige JB-fans!
Alt du trenger å gjøre er å like/dele dette innlegget på facebook! Skriv i kommentarfeltet når du er ferdig! Lykke til!
På dette bildet lager JB(<3) rocketegnet. Han er en av nåtidens eneste ekte rockestjerner.
Lille-Justin. Elsker haaaan<3
Verdens beste smil. Justin har ikke tatt noen plastiske operasjoner, og alikevel ser han ut som verdens søteste jente <3 <3
Lilla er fargen til Justin Bieber. Han fant den opp.
Her ser Justin på Selena Gomez (hore) for første gang. Resten er historie!
På dette bildet har Justin Bieber sensurert litt av håret sitt på grunn av en bad hair day. Justin Bieber er kun et menneske han også – bare at han er perfekt.
En kollasj av Justin Bieber-bilder som er helt like, bare at noen er små og noen er store, og noen av bildene er faktisk opp-ned. JB (<3) er like fin opp-ned.
Ulempen ved å ikke lese alt er at man ikke leser dette. Men det gjør du, og siden du gjør det er du mest sannsynlig ikke så naiv at du tror jeg hadde gått med på å spre denne folkesykdommen av et kommersielt eksperiment videre til mine lesere. Dersom jeg hadde hatt 50 billetter til Justin Bieber skulle jeg solgt dem overpriset til sossete drittunger, og brukt pengene på murstein og sement. Deretter skulle jeg murt igjen alle dørene på Telenor Arena. Problem Solved. Justin Bieber er like viktig for musikkverden som McDonalds er for matindustrien.)
Her ser Justin Bieber litt ut som pingu. Haha, elske han!!!
Justin i skyttergrav under første verdenskrig.
Nå er dette innlegget ferdig. Forhåpntligvis er JB (<3<3<3) også snart det <3 <3 <3 Internet is cruel.
