TO LOSE A FRIEND pt. 2

Gråen.

Født September 2008. Død Juli 2010.

Hvis du trykker på bildene, så kommer det opp aktuelle innlegg. Linkene under må også gjerne sjekkes ut.

TO LOSE A FRIEND

EN MANN FOR SIN ROTTE

I`LL BE MISSING YOU

Tiden går så ufattelig fort, og det er ikke til å tro at det allerede er to år siden jeg og Ida kjøpte deg og Svarten (08-10) i dyrebutikken på trekanten i Asker. På den tiden var dere ikke store jentene, men kjemien mellom oss klaffet som en fernetshot en sen fredagskveld. Vi ble en familie sammen. Her fra en typisk pizza-kveld på Briskeby under glansdagene i 2009.

Dere var to hyperaktive rakkere, som konstant prøvde å bryte dere ut av buret. Noen ganger utfordret jeg dere til brød-rebus i buret. Dere elsket brød-rebus.

Ute på luftetur, så lå dere aldri stille. Her løpes det om kapp i sofa`n, en oktoberkveld i fjor.

Og selv når Svart`n trodde at hun var en gutt, så var dere fortsatt bestevenner! Det gjorde heldigvis ikke vondt da hun gjevnlig prøvde å parre seg med deg. Her, i genseren til Ida.

Jentene mine! Vi fant på mye sprell sammen.

Jeg fant i hvertfall på mye sprell med dere.

Men ingenting varer evig, og i februar fikk vi en trist ending på kvelden da Svart`n ble funnet livløs under sofaen. Hun var så fredelig i blikket.

Tenk at noe så brutalt som døden, alikevel kan være så vakker.

Vi vokste begge to, men jeg kunne se at du mistet en del av deg selv, den kvelden. Den kalde, mørke vinter-kvelden.

Jeg prøvde å finne en erstatning, men innerst inne visste jeg jo at det ikke ville gå.

Men vi holdt det jo gående da, Gråen. Vi fikk et unikt venneforhold, som jeg vet at mange beundret oss for.

Dessuten, så tøysa vi masse!

Se på OSS da! Jeg tror forholdet vårt, hjalp oss i prosessen med å komme over tapet av Svart`n.

Også matet jeg deg, jo.

Med litt av hvert egentlig!

Også gjemte du deg på de rareste stedene. Noen ganger oppi skoa mi.

Og noen ganger, oppå hodet mitt.

Også spiste vi jo litt potetgull åsånn da. Det likte du!

VELDIG glad i potetgull, faktisk!

Du hadde en fantastisk personlighet og et stort hjerte, Gråen, og du skal vite at jeg alltid har beundret deg. Ja, til- og med når jeg var tom for avispapir til buret ditt!

Jeg var kanskje en litt rotete mat-far til tider, men jeg håper du vet at jeg elsket deg!

Nydelige, lille Gråen. Dette er det siste bildet av oss to sammen. Jeg tok det da vi spaserte bortover veien til Volvat klinikken på Skøyen. Det var en utrolig spesiell tur. Vi var ikke sikre på noe som helst, men innerst inne, så tror jeg begge skjønte hva som kom til å skje.

Og på klinikken, så kom beskjeden vi vegret oss for å høre. Stakkars Gråen. Du prøvde å stikke av, men kreftbyllen på brystet ditt var alt for stor. Du hadde vondt, og vi visste begge hva som måtte til for å stanse smerten.

Følelsen av å måtte avlive sin egen venn… Den er HELT uvirkelig. Men samtidig, så ville det nok vært verre for deg om jeg lot være.

Etter at den første bedøvelsen var satt, så koste jeg med deg i ti minutter. Du var helt lammet, men jeg vet at du hørte meg da jeg sa at jeg elsket deg, og at vi snart sees igjen.

Jeg vet ikke om rotte-himmelen og menneske-himmelen er på samme sted, men jeg er sikker på at det går tog. I hvertfall buss for tog, og den er jo til- og med gratis, vet du!

Sammen, så etterlater dere en far, en mor og en bunke med ødelagte klær og sengetrekk. Men selv om jeg endelig kan invistere i tepper til MER enn tretti kroner, så vil det aldri bøte for måten dere så brått ble revet vekk fra livet mitt på. Jeg skjønner først nå hvor sårt et liv egentlig er, samtidig som jeg VET at dere koser dere i rotte-himmelen nå. Sammen.

Og innen vi ses igjen, så har jeg jo minnene. De gode, varme minnene som ingen kan ta fra meg. Rottene mine, som satt farge på livet mitt i gjennom gode og onde dager. Dere var der for meg etter skilsmissen, ja, selv under mine ekstreme vinterdepresjoner. Selv da var dere der, og fikk smilebåndet mitt til å trekke den riktige veien. Jeg vil gjerne takke dere begge for akkurat dette.

Hvil i fred, Gråen. Både du og din søster vil bli dypt savnet.

Klem fra meg, Halvor, som ikke har noen rotte lenger…

RIDE THE LIGHTNING, GANDALF THE HOUZECAT!

Ok, jeg har IKKE gjort innbrudd hos Louis Vuitton. Jeg ble faktisk ganske sinna, for planen min var gjøre det samme neste uke…

På mandag, så måtte datamaskinen min til reperasjon på grunn av et ødelagt kjøleannlegg. Dataen ble raskt varm, og til tider, så kunne jeg knapt google nakne damer før den sluknet. Utrolig kjipt, for jeg er ganske glad i å google nakne damer… Jeg var svært skeptisk til å overlevere min bedre halvdel til ukjente mennesker. Mennesker som sikkert skryter av at de har jobb åsånn…

Etter at dataen min var levert, så ble jeg ganske desperat. Kaldsvette, ujevn hjerterytme og spasmer gjorde at jeg måtte søke tilflukt hos besteforeldrene mine i Asker for å få litt ro i kroppen… Og gratis middag, såklart.

Heldigvis, så kjører NSB buss for tog om dagen. Fordelene blir dermed ganske mange! For eksempel, så går turen tre ganger så fort, og for det andre… Så er den gratis. Jeg synes ihvertfall at den er gratis.

Aaa, gratis<3

I Asker, så er det sinnsykt mye trær, så jeg bare MÅTTE ta bilder av en busk. Det er nemlig sykt mange busker også. Velkommen til Halvor`s grønne blomster-blogg!

Neida, bare kødda. Blomsterbilder er sykt kjedelig. Legger ut bildet av en skikkelig teit frosk isteden.

Besteforeldra mine bor i Huldreveien.

Huldreveien er, på lik linje med Hagaløkka-blokkene, det nærmeste man kommer ghetto`n i Asker. Jeg har også bodd i Huldreveien, og kan dermed kalle meg en gangster.

Hei. Jeg heter Halvor, og er gangster.

Se på bestemora og tanta mi! Familien min er forresten SKIKKELIG space`a. Dem bare henger ut av verandaen hele dagen, og håper at jeg kommer på besøk.

Også spiste vi mat og drakk vin åsånn. Jeg fikk ro i kroppen, og dro tilbake til byen igjen. Jeg fikk en overraskelse da jeg åpnet døren hjem. Katten til Ida Wulff hadde visst sneket seg inn via dassen eller noe!

Jeg fikk litt noia av den rare katten, og dro så fort jeg kunne til Kalbakken for å sjekke ut den nye kåken til kompisen min, Pål. Dessuten hadde han pils til meg! Det var vel egentlig derfor jeg dro dit. Det er tross alt Kalbakken vi snakker om. Det er jo nesten… Hamar.

Når man er på innflytningspils hos en kompis, så har det egentlig ingenting å si om leiligheten er fin eller forferdelig. Det er MYE viktigere å ta mæd seriøse bilder av seg selv, mens man viser frem øl åsånn.

Også ble plutselig været sinnsykt fett!

Jeg tok firehundre bilder av lynet, men det var bare ett av dem som det var lyn på.

Til gjengjeld, så spiser lynet en blokk. Folkens! Jeg heter Halvor, og har bilde av et lyn som SPISER en blokk. Blir jeg rik nå?

Jeg ble ikke rik, så vi tok noen flere bilder. Av meg… Først med en øl i munnen.

Deretter, med rare solbriller.

Se! Jeg lager mat!

I tre-tiden var, blant annet minnebrikka mi full, og jeg hadde dermed ingenting å gjøre utenfor Briskebys grenser lenger. TENK om det skulle skje noe kult, uten mulighet til å dokumentere det? Huff, mareritt.

Vi pressa oss inn i taxien til en uheldig taxisjåfør, for å finne veien tilbake til Briskeby. Fra KALBAKKEN. Det er nesten i Hamar det…

Og da vi endelig kom hjem til Briskeby igjen, så lekte vi litt med den syke katten til Ida. Den heter forresten ikke Bella lenger. Den heter Gandalf.

GANDALF!

GANDALF!

EVILWIZARDEMOCAT

TO BE CONTINUED…

1 DAY @ THE OPERA

Det var i tre-tiden på lørdag, at jeg og Christian bestemte oss for å spise frokost ute i sola. Ingen av oss hadde vært på operaen før, så forventningene var store da vi dro mot Oslos marmorbelagte, dumme, hvite fasade-bygning-kloss for å konsumere mat i det nydelige sommerværet.

Hei, dere som bor på bygda! Nittedal åsånn. I Oslo, så har vi FLYVENDE HUS!

Og brukte hus kaster vi i vannet!

Vi satt oss ned å spise. Jeg er forresten dritkul, også har jeg gigastore manneballer.

Det var et lite problem da, med turistene som skulle ta bilder av meg hele tiden. Kun fordi jeg er dritkul og har gigastore manneballer.

Heldigvis kom det noen vekter-bitches og kasta de forbanna turistene vekk fra den dumme, hvite operaklossen.

Også møtte jeg en hund!

Jeg hilste på den, før vi dro videre.

Sommerstemningen var på topp! Fra opera-broen kunne vi bevitne Oslo-ungdommen, mens dem koste seg i sola med litt heroin.

Vel, noen stresset mer enn andre. Her har en uheldig fyr mistet all heroinen sin på bakken i alt stresset, på vei hjem fra sommerferie. Jaja, det kan skje den beste…

Selv byens vektere tok seg en pust i bakken.

Så dro vi hjem, og gjorde litt hagearbeid i hagen min.

Det ble ganske mye hagearbeid…

Kvalitetstid i hooden.

Jeg har vært hjemme i Asker idag og hilst på søsknene mine. Først prøvde jeg å leke med lillesøsteren min, noe som skulle vise seg å ikke være så lett.

Selv med gode gamle finger`n på nesa, så fikk jeg dårlig respons. Jeg tok henne opp for å lette på humøret med noen koselige familiebilder.

Men ingenting funka. Jenta var sta som et esel.

Jeg la henne tilbake, og resten av kvelden ble hun liggende slik.

Dagens babyer… De ser altfor mye på tv! Jeg prøvde å leke litt med lillebroren min isteden, men han ville jo bare spille keyboard hele tiden.

Så jeg prøvde å bli med, men da bare dytta han meg vekk. Lillebroren min er sterkere enn meg.

Jeg føler meg utestengt… Jeg! Som en gang kunne løfte begge to på bare ÈN arm! Jeg føler at trekløveren går i oppløsning.

Ok, da… Egentlig, så er jeg bare dritforelska i hun jenta fra avisene.

Hun er så mystisk<3

ROSKILDE 2010 – THE STORY OF MY LIFE

Formen begynner å komme seg, så vi prøver å få igjennom dette innlegget nå, slik at jeg kan komme meg ut i sola og få meg et liv!

Vi dro mot Danmark 25. Juli, slik at vi kunne løse inn billettene på Tivoli i København. I bilen passet vi på at humøret alltid var på topp!

Jeg gunna på som aldri før. Det var deilig og endelig kunne posere i Danmark igjen!

Også møtte jeg en fisk som lignet på meg!

Jeg prøvde å sleike den, men så var det ingen åpning der. Herregud, hvordan skal fisken kunne puste? I København har dem virkelig ingenting til overs for pene fisker. Hvor er PETA? Dessuten hadde jeg lyst til å bade. HORE!

Vi dro ut i København`s gater for å tenke på noe annet.

Og etter å ha vist frem overkroppen til alle innbyggerne i Køben, så dro vi på byen og drakk rundt 50 øl hver. Det var digg. Tror jeg. Husker ikke helt, men det gjør ingenting. Neste morgen våknet jeg nemlig på den beste måten overhodet mulig!

Og da jeg fikk tørket opp sikkelet og fjernet hånda fra tissen til kompisen min, så oppdaget jeg at bilen stod parkert rett utenfor inngangen til festivalplassen. Kan du tenke deg? Verdens beste morgen ble ENDA bedre! Jeg gikk ut av bilen, klokken 07 om morgningen, gikk opp på taket og ropte: JAAAAAAAAAAAAAAAAAA! Roskilde er helt seriøst det eneste jeg lever for! Jeg sa jeg var en taper…

Dem skriver i VG at Roskilde festivalen var en slagmark. Dette kan jeg jo bekrefte med det samme, at er HELT riktig. Ihvertfall om du bodde i nærheten av campen min. Bestående av rundt førti venner fra Lillehammer, Trondheim, Bergen, Sarpsborg, Lillestrøm, Oslo og Asker, så utgjorde vi KONG HALVOR CAMP aka Camp Ufyselig.

Vakkert? Ja, det er faktisk ganske vakkert!

Vi hadde rundt fem partytelt igjennom de ti dagene. De stod oppreist frem til kvelden, før vi slo dem i stykker.

Det er MYE morsommere å ødelegge partytelt, enn å sitte i det!

Dette teltet fikk vi bært inn fra festivalområdet. Jeg tror det tilhørte Tuborg.

Det varte i bare to timer. Ingen skjønte hvordan det skulle settes opp, så vi kastet det over til naboen. Og tissa på det. Kjipern pølsa..

Vi jobbet hardt for å lage vestsidens styggeste, men mest sjarmerende camp. En camp som hovedsakelig gikk ut på stank, søppel, bråk, ødeleggelse og harselering av forbipasserende jenter.

Og når stanken ble for ille, så rigga vi opp anlegget på utsiden. Her er halvparten av de jeg bodde sammen med.

Selv brukte jeg mye tid på å harselere. Her er et par vakre frøkener i do-kø. Velbekomme!

Men så gikk Roskildes flotteste rumper forbi, da!

Helge var helt enig.

Også lurte jentene på hvorfor vi tok bilde av rumpene deres. Jeg forklarte at vi gjør det hele tiden, og spurte om vi skulle spoone, men det ville de ikke. Synd for dem…

På kvelden, så fikk vi de yngste og mest usikre jentene til å kline med hverandre.

Ryktet sier at jeg og Helge måtte kysse først, men det finnes ikke bilder av det, og dermed har det ikke skjedd.

AAA, det er for VILDT, mand!

Ser dere t-skjorta? Den brukte jeg i 5 dager. Ganske digg.

Her er Petter forresten. Han liker å brøle til folk som står i matkø.

Jeg ble litt redd da jeg fant en truse full av svimerker og bremsespor.

Sånn sett, så var det bare flaks at noen hadde puttet kondom på agurken.

UTROLIG BRA, at noen husket å putte kondom på agurken.

Her er polakken som turte å rydde teltet vårt hver dag. Han hadde fått frastjålet alle pengene sine, så jeg lånte han mobilen slik at han kunne ringe faren sin. Jeg trodde egentlig at han bare ville se på bildene av tissen min, men så hadde han visst ringt halve Polen isteden.

Med andre ord, så anbefaler jeg INGEN å ringe til Polen. Det koster skjorta! Til gjengjeld, så har jeg kanskje Norges største samling av polske telefonnummer på telefonen nå. FETT!

Og snakk om skjorta! Sånn ser jeg ut når jeg raver.

Og snakk om rave! Det HER er rave!

Vet du hva dette her er, forresten?

Det er meg, på Prince-konsert. Hey, hey!

Søndag kveld, så hoppet vi i bilen for å dra til Norge igjen.

Litt vemodig over å ikke ha oppnådd enkelte ting, såklart! Jeg fikk for eksempel ikke opplevd gleden av å smøre bæsj på doveggene, også gikk jeg glipp av Motörhead fordi kroppen min var så ødelagt at jeg knapt greide å gå. Men utover dette, så tror jeg at alle sjekk-punktene kan hukes av. Jeg rakk å feste med Christine og gjengen på Coffin Camp.

Jeg rakk å posere med ukjente folk som sov.

Og jeg rakk å sovne i en stol.

Jeg tror vi kan kalle dette en vellykket festival!

På veien hjem igjen, så besøkte vi flere bensinstasjoner for å fylle på koffein-nivået i kroppen, og ødelegge toalettene. Denne damen gjettet på at jeg kom fra Roskilde. Skjønner virkelig ikke hvorfor.

Utenfor samme bensinstasjon, så oppdaget jeg to fugler som slikket hverandre i rumpa, da!

Dessverre, så fløy de og gjorde bildet like verdiløst som buksene mine…

Siden vennene mine bor i Sarpsborg, så måtte jeg ta toget derifra og hjem. Jeg fikk lånt noen sikkerhetsnåler på veien. Kjekk?

Dritsliten på toget, så var det eneste jeg greide å tenke på hvor SYKT irriterende det er at NSB har greid å plassere airsicknessbagger inne på et tog.

AIRsickness… Herregud, NSB. Vi sitter på et TOG. Så idiotisk, jeg tror jeg må SPY!

Sikkerhetsnålene mine røk på veien, så jeg opplevde tidenes walk of shame hjem fra Oslo S. Og vel hjemme på Briskeby, så skjønte jeg hvorfor Roskilde “bare” varer i ti dager. Jeg luktet en blanding av romfolk, salmiak og bæsj. Tissen var tildekket av en slags smeltet gräddost og musklene mine greide knapt å holde kroppen oppe. Men så fort jeg fikk dusjet av meg gjørma, og tråkka inn i klærne jeg kjøpte i økonomi-voldtatte Roskilde by, så skjønte jeg hvor fett jeg egentlig har hatt det.

Det er 353 dager igjen, men jeg skulle ønske det var imorgen. Dette innlegget tok meg seks timer. Jeg er fortsatt en taper…

THE ORANGE FEELING

Jeg er tilbake fra Roskilde. Jeg lukter som et lik, ser ut som et lik og føler meg som et lik. Til gjengjeld, så har jeg hatt det dødsbra i over ti dager. Jeg har møtt masse mennesker, sett masse konserter og oppdaget en helt ny form for halsbrann som kun kan kureres med en solstekt helflaske med jägermeister. Et veldig spennende fenomen, som jeg ikke vil anbefale til noen.

Jeg har ganske mye på hjertet, da jeg ikke har hatt muligheten til å voldta tastaturet mitt på nesten to uker. Dessverre, så orker jeg ikke å gjøre det nå heller. Jeg voldtok nemlig kroppen min istedet, og er helt sikker på at hjernen min hadde rent ut om noen hadde skrudd inn et lite hull. Derfor kjører vi på med litt bilder isteden. Jeg har nemlig lekt fotograf i ferien, og prøvd å fange litt av stemningen på Roskilde, selvom det er HELT umulig!

Ferien… Haha, lol!

ROSKILDE TOTUSENOGTI