Praten. DEN praten, ja. Du vet sikkert hva jeg sikter til. Kleint? Ja, praten er jo litt flaut, men det er en viktig prat å ta for å kunne opprettholde den gode relasjonen. Noen av dere har kanskje allerede vært gjennom det. I går var det min tur.
Rambo tok det hele ganske bra. Han ble sittende å tenke på det vi snakket om i noen timer, og så kom han ut og sa at han var glad i meg. Jeg har verdens beste pus.
Har du mannet deg opp og tatt “praten” enda?
Grunnet en serie med uheldige hendelser i mitt trygge skjulested på Briskeby, så har de siste dagene av mitt 2012 blitt ganske turbulente. Og det er ganske skummelt, det.
Godt nyttår, folkens.
I går var jeg ute i Oslo og drakk øl. Det var omtrent like ålret som alle de andre dagene denne uken hvor jeg har vært ute i Oslo og drukket øl.
I dag (lille julaften!!!) våknet jeg av en ekkel drøm som handlet om at jeg har bodd alene i 6 år, men fortsatt ikke hadde noen ordenlig jobb, fått meg masse venner, eller lært meg å rydde. Jeg stod opp av senga og forstod at det bare var en vond drøm. Jeg har det veldig fint, jeg! 
Rambo er enig. Her er han fullt opptatt med å grave en liten korridor gjennom sengen min som for øyeblikket er kombinert med klesskapet. Meget praktisk.
Men det var andre ting som ikke stemte. Blant annet var stuevinduet knust. Det var ikke knust i går. 
Min første tanke var at vinduet knuste etter et massivt press av et ukontrollert morgenbrød tiligere i dag. Men så målte jeg tissen, og den var ikke lang nok til å kunne ha stått for dette hærverket helt fra soverommet. Jeg målte Rambo sin tiss også, men den var ikke lang nok til å komme over kanten på toalettet engang. Det er nok derfor katter bruker en boks med sand, i stedet for å gå på toalett som vanlige folk.
Så kastet plutselig Rambo opp all julematen jeg foret han med i går. 
Etterpå var han litt trist, men jeg trøstet han selvsagt og fortalte han om koselige historier fra da han var liten.
Så gikk inn på badet for å ta bilder av meg selv til instagram, da jeg oppdaget at hendene mine var fulla av små flis (treflis, ikke baderomsfliser). Det var betent rundt flisene. Jeg kan ikke huske å ha puttet flisene der selv, så dette var veldig rart. 
Flis er ganske dritt, for det gjør ganske vondt, men ser ikke tøft ut. Dersom man har et knivsår i ansiktet, så ser man i det miste råtøff ut. Sånn sett er jeg litt skuffet over konseptet flis. Ingen liker at noe gjør vondt, uten at det er tøft. Tatovering: Vondt og tøft. Piercing: Vondt og tøft. Knivsår i ansiktet: Vondt og tøft. Flis: Vondt og teit.
Skuffet!
Jeg klarte å nappe ut noen av flisene med pinsett, og bestemte meg for å benytte meg av toalettet. Da oppdaget jeg det desidert verste med denne finurlige morgenen. Noen hadde byttet side på dorullen min, og plassert den INN mot veggen. INN!!! Hva for slags sjuke mennesker er det som gjør slikt mot folk? Det er jo ikke riktig klokt!
Jeg ble naturligvis sjokket.
Så fikk jeg et følelsesladet utbrudd i badekaret. Hvordan kunne dette skje? Hvordan kan folk gjøre slikt mot andre? Også i mitt trygge hjem. Dette var den verste lille julaften noen sinne!!!
Etter en times tid tok jeg meg sammen og bestemte meg for å gjøre noe med den knuste ruta. Jeg fant frem litt teip, og så teipet jeg slik jeg aldri hadde teipet før.
Da jeg var ferdig med å teipe komme jeg også på den geniale ideen om å tegne litt på teipen, på samme måte som man teiper på gipsen til folk som har brukket armen.
Først skrev jeg noen faktopplysninger om Rambo.
Så skrev jeg noen faktaopplysninger om meg selv.
Etterhvert synes jeg det var SÅ gøy å tegne at jeg tegnet på nesten hele vinduet.
Også lagde jeg noen fine figurer.
Nesten synd at vinduet må byttes ut, for jeg ble ganske fornøyd med dagens kunstverk.
Dette er også et slag i trynet på alle som sier at taggere skal tagge hjemme hos seg selv, i stedet for å tagge ute på gata. Men jeg gjør jo det, så da kan jo alle som sier det bare holde kjeft og bruke tiden sin på noe annet enn å hate på de som allerede ligger nede og har fått dorullen sin snudd inn mot veggen!!! BITCHES!!!
Slapp av, Halvor. Ok, Halvor. Jeg er glad i deg! Deg og, kompis. God jul, da!
Etter en tung formiddag satte jeg og Rambo på litt kul musikk for å kose oss litt. I dag skal jeg på konsert med Yoga Fire på Rockefeller, og det burde du også! Da kan vi dra ut i Oslo og drikke øl!
I morgen blir det julaften (det er derfor det heter lille julaften i dag!). Det blir ålreit. Da skal jeg hjem til Fattern og de andre, og sove og spise. Jeg er underernært med omtrent 500 timer søvn, og 730 kg mat.
For to måneder siden ga jeg dere et innblikk i hvordan hverdagen min på Briskeby ikke bare er fryd og gammen. Naboenes konstante opppussingsprosjekter går meg på nervene løs, og i dag var dem i gang igjen. Det startet med to timer konstant hamring i 07-tiden. Jeg var jo ute og drakk opp en hel bardisk i natt, så jeg hadde kun sovet i 2-3 timer. Å ligge i koma og høre på hamring samtidig er omtrent slik jeg ser for meg at det er i helvete. Jeg var for trøtt til å stå opp, og for plaget av hamringen til å kunne sove.
Så smalt det.
Jeg våknet opp fra komahamringhelvete i sjokktilstand mens jeg gispet etter luft – som om jeg hadde fått injisert et skudd adrenalin rett i hjertet. Det bråka så intenst; det føltes som om jeg ble voldtatt i ørene med et spett, samtidig som en russebuss spilte Skrillex-låter på høyeste volum, rett inn i hjernen min, inne på rommet mitt. Jeg forstod etterhvert at det ikke var begynnelsen på verdens undergang (som heldigvis bare er 9 dager til), men naboen rett over leiligheten min som har valgt å pusse opp badet. Med en blanding av angst, fylleangst, søvnløshet, morgenkvalme og desperat forbannelse løp jeg ut av leiligheten og stormet inn i leiligheten over meg. Der stod det en meksikaner med et fuckings trykkluftbor og lagde hull i gulvet på badet – rett over senga mi. Jeg skjønner jo at det skal et stort våpen til for å lage en så grusom lyd, men et trykkluftbor? Innendørs? Det er jo helt sinnsykt. Det blir som om jeg skulle kjøpt racerbil og brukt den inne i stua.
Jeg ropte til meksikaneren (sykt stereotypisk) en flere ganger. Han hadde selvsagt på seg skikkelig verneutstyr, så han hørte meg ikke, og så vel knapt noe som helst annet enn det gigantiske boret han holdt på å ødelegge livet mitt med. På fjerde forsøk la han merke til at jeg faktisk stod der inne med han, og stanset motvillig boringen. Jeg forklarte han deretter at han nettopp hadde ødelagt livet mitt, og at leiligheten min er ubeboelig. Jeg fortalte han også at jeg sover på dagen fordi jeg ikke liker mennesker – og for det meste er våken om natten. Han fortalte meg deretter at han begynner på jobb 07, og sånn er det. Vi ble enige om (les: jeg tvang han) til å ta en halvtimes pause slik at jeg i det minste kunne kle på meg og finne et sted å dra. Så gikk jeg ned igjen, gråt litt, og tok på meg klærne. Så lagde jeg denne filmen for å vise dere leserne mine hvor vondt jeg har det – selv om det er umulig å gjengi lyden med lydinngangen på kameraet mitt. Jeg trenger medlidenhet.
Det er ALLTID borebråking i blokka mi. Og nå skjer det i taket mitt. Hvorfor kan ikke alle disse borejævlene synkronisere oppussingen sin slik at jeg kan dra utenlands? Det er nesten så jeg begynner å tro på illuminati og secrets society’s, ass, og at naboene mine er utkårede terrorister som jobber for å gjøre livet mitt forferdelig fordi de er SÅ dumme at de faktisk tror jeg er konge på ekte.
Men jeg er ikke en pessimist og har lært av Fattern å se fordelene med dette.
1) Jeg våkner tidligere enn noen sinne, og kommer meg ut av leiligheten.
2) Jeg kan bruke det som en god grunn til å høre på dødshøy technomusikk mens jeg spiser frokost – noe jeg helt seriøst liker å gjøre.
3) …. Tja, det var vel egentlig bare to fordeler for meg med dette, men det kan jo brukes som et militært våpen! Hvordan bekjempe Al-Qaida? Hvordan ruste seg mot rominvasjon? Hvordan behandle voldtektsmenn? Send meksikaneren med trykkluftboret!
Nå håper jeg dere har skjønt hvor vondt jeg har det. Jeg er ødelagt. Og Rambo har vondt i øra. Send blomster. Og penger. (Veldedighet.)
Det er omtrent to år siden jeg fikk macen min. Det er to år med fotografering via mac’s elendige innebygde kamera. Nå har jeg plukket ut 300 bilder og satt de sammen for deres nytelse (Les: forergrelse) i en liten timelapse.
Hva synes du? Jeg håper ingen fikk epilepsianfall av å se på den.
Hva gjorde jeg i går? Jeg satt hjemme, så på Brødrene Dal med noen kompiser, og lekte med katten min da plutselig:
Mannen bak gitaren heter altså Vegard Skrede, og jeg har aldri i midt liv hverken sett eller hørt om han tidligere. Det Vegard driver med er å gå fra dør til dør og spille sanger for folk. Han har en blogg også, og den finner du HER. Der skriver han om det han driver med.
Konserten var intens, men veldig bra! Jeg er glad for at han ikke var ræva, for da hadde det nok blitt sjukt kleint. Totalopplevelsen var uansett at dette var en positiv og inspirerende oppkvikker på en dag som for det meste har bestått av å sitte i sofaen og lære Rambo beatboxing. Jeg mener at vi trenger flere slike som Vegard. Som ikke er redd for å gjøre noe annet enn alle andre. Vi er i ferd med å bli en suppe av sauer som ikke tør å stikke seg ut (med unntak av enkelte bimboer fra Jessheim), men intimkonsertene til Vegard gir meg håp. På menneskeheten.
Noen må gi denne fyren en sjanse. Fyren har mer sjarm og talent enn 90% av “artistene” som får spalteplass der ute – og som bruker mer tid på å prate om klærne sine enn å faktisk lage bra musikk. I mellomtiden kan dere hjelpe han med å vinne gratis studiotid HER.
Hilsen en litt målløs Halvor. Nå skal jeg fortsette å beatboxe med Rambo.
Alle naboene mine borrer om dagen. Jeg vet ikke hva de borrer, og det virker som de gjør det mest for å erte. Nå har jeg laget en videoblogg for å vise resten av verden hvilken elendighet jeg lever i. Målet mitt er at FN griper inn. I mellomtiden vurderer jeg og Rambo å etablere en liten gerilja. Litt for å kjempe mot borringen, men også litt fordi det er spennende å prøve noe nytt.
HER kan dere lese resultatet av meldingen jeg sendte Jens på facebook. Til slutt fikk jeg svar fra den offisielle facebook-kontoen til Arbeidepartiet, og de kalte meg for Kong Halvor. Det betyr at Arbeiderpartiet (Jens Stoltenberg) vet hvem jeg er, og er inneforstått med at jeg har vetorett i denne saken og dermed kan forby borring.
Har du vært med i en gerilja før? Er du en av de som borrer, eller en av de som blir borret mot? Har du også vetorett?
For 2 år siden skrev jeg DETTE innlegget i anledningen; min bursdag. Idag er jeg 24, og ser nok litt lysere på livet – selv om jeg ikke er i mål enda. I dag skal jeg slappe av i dag, og se tilbake på de tingene jeg har gjort siden jeg fylte 23. Så kan jeg stresse med å bli verdens viktigste person igjen i morgen.
Film fra bursdagen min i fjor.
Annette lagde radioinnslag med meg til skolen.
Petter og jeg lagde videodagbok da vi var på klassetur i Krakow. Anbefales dere å se alle fire episodene – de er (ironisk) bra!
Jeg har testet nattmat med TV8 midt på dagen. Legg merke til skuespillerprestasjonene mine.
Jeg har hatt rødt hår.
Jeg har gitt ut film om Twitter!
Rambo og jeg har lagd sekt og blitt bestevenner!
Jeg har debutert som rapper.
Og så var jeg med i det kritikerroste NRK-showet Tweet 4 Tweet. Du kan se det ved å trykke HER.
Bloggetreff i Drammen i regi av Trine Grung!
Så dro jeg til Thailand (andre siden av verden)!!!
Og så dro jeg til Bergen.
Og så dro jeg til Trondheim, Molde, Hove, Roskilde, Tyskland, Øya og Legoland.
Radiointervju på ordentlig radio.
Joker i Hatten – Livet er herlig!
Tweetup Allstars – #Denfølelsen
Og til slutt dro jeg på Scooter-konsert og fikk et godt liv.
Takk for at dere følger med, fine mennesker! Håper jeg ikke drukner i Fernet Branca på Olsen café i kveld.
Jeg har ikke lappen. Jeg har lyst til å ha lappen, men jeg har ikke lyst til å ta den. Lillebroren min, Ruben, har derimot gjort en innsats denne uka, og tok lappen på kun 20 minutter! De er så mye mer effektive i Legoland. Rimeligere er det også. I Norge koster lappen 20-30 000, mens i Legoland koster det 70 kroner – med forbehold om at den danske krona er svakere enn den norske!
Ruben bestod selvsagt med null feil – noe man tydelig ser i den feilfrie, nydelige bilkjøringen. Det var faktisk han som kjørte meg til flyplassen senere på kvelden. Jeg er stolt av han.
Enkelt forklart: Dette er kick off!
Har dere kick off også?
