Halvor på Hallo P3

På onsdag var jeg på NRK for å snakke om ting på radioen. Det var interessant, men det var ikke like morsomt som å hoppe kjempehøyt på trampoline.

PS: Jeg er opp ned på begge bildene, men det er kun fordi jeg ikke har tid til å snu dem rundt fordi jeg må tisse sånn.

Har lagt ut sendingen fra torsdag for dere som ikke fikk hørt det, og for dere som har lyst til å høre det igjen. Dere som ikke vil høre det igjen kan også få høre, men da synes jeg dere er ganske dobbeltmoralske og vanskelige å forstå seg på.

Min Twitterkonto er HER og Rambo sin er HER. For dere som ikke skjønner en dritt av Twitter, så kan jeg anbefale Twitterfilmen som vi lagde i fjor. Den er litt morsom, litt informativ og litt snill (om den hadde vært menneske).

Skulle du ønske at du bananfluer kunne snakke sånn at man kunne blitt kompis med de og hatt dem på skulderen når man dro på shopping? 

Reklamepause: Spesialenheten for Unge Boligkjøpere

Les alt – det er ganske ålreit.

Mine bestevenner i DNB (min eneste inntektskilde) jobber hardt for å nå ut til unge menn og kvinner som ønsker å kjøpe bolig, og har kommet langt i sitt mål om å bli den optimale banken for dette. Nå har de også opprettet et eget team bestående av engasjerte medarbeidere (mennesker med en jobb) som er klare for å hjelpe deg med alt du måtte lure på innenfor kjøp av bolig via facebook. Alle bruker facebook. Til og med de som har profilbilde av en traktor.

Dette er viktig for deg som har større mål i livet enn å leve på trygd i et telt. Denne tjenesten er genial dersom du har noen raske (eller treige) spørsmål om ting du kanskje ikke skjønner en dritt av (sånn som meg). Du kan til og med logge deg på og få tips samtidig som du er på visning! Jeg har allerede fått bruk for denne tjenesten selv.

Ikke alle blir født i en villa på en seng av tusenlapper. Egentlig tror jeg svært få gjør nettopp dette. Med andre ord må de aller fleste spare for å få råd til ting som koster mer enn et par hundre tusen. Selv jeg. DNB vet at det er vanskelig for unge å komme inn på boligmarkedet, men gir deg nå sjansen til å vinne 1000 kroner (!!!) til din BSU-konto tre ganger om dagen! Det eneste du trenger å gjøre er å skrape på det digitale skrapeloddet HER.

Digitalt skrapelodd. Det er jo morsomt i seg selv. PS: Ikke bruk en ekte nøkkel.

Vi er alle glade i penger. Dessverre vokser ikke penger på trær. Ikke boliger heller, for de veier alt for mye for greinene. Jeg skulle ønske at det vokste boliger på trær. Da skulle jeg kjøpt et boligtrefrø og plantet det i hagen. I mellomtiden for jeg nøye meg med å spørre Spesialenheten for Unge Boligkjøpere om ting jeg lurer på. Jeg liker at de heter spesialenheten – det høres nesten ut som de fanger skurker. De gjør ikke det, da.

Er du glad i penger? Hva liker du å kjøpe? Hva slags bolig drømmer du om? Kjenner du en labrador? 

Storfangst!

Her om dagen var jeg på shopping i Oslo. Oslo er et sted som ligger sentralt til i Norges hovedstad (Oslo). Jeg er personlig veldig glad i shopping og har i løpet av de siste 15 årene kjøpt ting som klær, mat, elektriske artikler, filmer og musikk. Jeg liker musikk – gjør du også det? Her er et bilde av meg fra handleturen.


Dagens outfit: Bukse, sko, jakke, genser og grønn lue. Klærne har jeg kjøpt for penger i forskjellige butikker. Sekken har jeg stjålet.

Hjemme, og klar for å bla meg gjennom dagens innkjøp. Her har jeg for eksempel en bunke med nye cder som jeg aldri kommer til å høre på.

Jeg liker å bla meg gjennom billighyllene slik at jeg kan bli overrasket om jeg finner noe bra. Det er fordi jeg liker så mange forskellige band, så alternativet er å bla meg gjennom hele butikken. Da hadde jeg nok brukt mye mer enn hva jeg pleier å bruke når jeg er på shopping (6-7000,-)

Oi, da. Noen ganger kjøper jeg flere av den samme – om cden eller filmen er bra nok.

Så var det på tide å dra dagens storfangst opp av posen. Jeg klarte nemlig å kapre til meg et av tidenes beste kjøp siden sirissene jeg kjøpte i 2003 for å putte i postkassa til naboen.

Lurer du på hva det kan være? Det gjør jeg også, for jeg har glemt det allerede…

YES! Alle episodene med MacGyver i en og samme boks! YES! YESYESYESYESYES!!!!!

Da jeg var enda mindre enn nå (7 år omtrent) var MacGyver min største helt. Fattern lot meg ikke se på James Bond, og kompenserte dette med MacGyver. Dette var den tiden Olsenbanden gikk på tv2 20:00 på lørdager. Og så kom MacGyver 23:00. Det var de to tingene jeg fikk se på tv. Jeg hadde lyst til å se på Mot i Brøstet, Power Rangers og MC-musene fra Mars også, men det måtte jeg snike meg til mens Fattern dusjet – eventuelt når jeg var på besøk hos farmoren min Mommo eller fetteren min Patrick (begge disse er mennesker).

Jeg sitter på macen nå og har ikke bilde av det i umiddelbar nærhet, men da jeg var liten hadde jeg faktisk hockeysveis for å ligne på MacGyver. I friminuttene fikk jeg med meg Ole Martin-Busemann og Anders til å leke den nyeste MacGyver-episoden i noen trær. Det var gode tider. 

PS: Jeg gjorde mer enn å leke MacGyver i trærne. Jeg hadde også en gjeng som het “Gjengen”. Gjengen bestod av en hel gjeng med barn som løp rundt i skolegården på Hagaløkka skole – jeg løp fremst. Jeg hadde også et fektekurs som underviste i hvordan man forsvarer seg mot bier ved hjelp av en pinne.

Jeg har ingen bilder av meg selv på denne tiden, men her er bilde av et annet barn med hockey-sveis.

Litt sånn så jeg ut, bare tynnere og med tennene spredd rundt i hele ansiktet. Jeg brukte regulering, og det var Ross (alle i Asker kjenner til Ross og Tryti) som heklet den inn i kjeften min. Ross er egentlig bare en snill, gammel fyr som tilfeldigvis valgte regulering til sin livsretning. Problemet hans er bare at han ikke bruker hansker når han styrer rundt i munnen på folk. Det gjør at han har et litt haltende rykte blant målgruppen. Det + at mannen snart må være 130 år gammel.

Jeg kan fortelle om barndommen min i evigheter, men dette innlegget handler om nåtiden.

Man kan på mange måter si at noe gikk fryktelig galt under oppveksten min. Det kan ha vært all omgangen med løsemidler i tidlig alder. Det kan ha vært alle forsøkene mine på å spise en hel blyant (det er faktisk helt umulig). Mest sannsynlig er det nok en blanding, men jeg klager ikke. Jeg er bare glad jeg ikke endte opp i poloklær på BI med manneveske og vaginakuler i rumpa.

Jeg dømmer ikke menn med vaginakuler i rumpa altså. Det er jo viktig å ta vare på underlivet. Selv dusjer jeg nesten hver dag, og vasker meg godt inn med såpe minst en gang i uka. Intimsåpe i skrittet. Også stiller jeg inn dusjhode på høyt trykk for å vaske rumpa skikkelig. Det er nesten litt morsomt, men så kommer jeg på at det finnes mennesker her i verden som ikke har råd til MacGyver-boksen, og da er det plutselig ikke like morsomt lenger…

MacGyver. Egentlig burde velferdstaten Norge kjøpt inn denne boksen i hopetall og gjort den obligatorisk i alle hjem, ved siden av brannslukningsapparatet. En gang (90-tallet) var det en gutt som satt fast i en brønn fordi MacGyver gjorde det samme. Så kastet han opp skoa, for det hadde MacGyver gjort, og da ble han oppdaget! Med andre ord: MacGyver redder liv. 

Richard Dean Anderson er MacGyvers alias. Noen mener at han også heter Jack O’Neill og er med i en serie som heter Stargate, men det stemmer ikke.

Her ser jeg første episode. Piloten. Det er litt som historien om Adam og Eva, bare at det er MacGyver.

Jeg er litt sånn; når jeg først får dilla, så glemmer jeg alt annet. Spiser ikke, sover ikke… 

Rambo også.

Noen ganger prøver jeg å sette meg nærmere Rambo uten at han merker det, slik at jeg kan bruke han som pute. Han er så fluffy, også lukter han godt (kattemat).

Rambo oppdager det nesten hver gang. Heldigvis har jeg også besøk av både Grace Kelly og en bananflue som ALDRI dør. HVORFOR VIL DEN IKKE DØ?!?!?!?

Bananflua heter Jackson. Han rømte hit fra slavedrift hos naboen. Jeg har ikke et problem med innvandrere altså, men han nekter å lære seg norsk og det gjør stemningen svært anspent.

Ja, ja.

Nå må jeg se mer MacGyver. Det er 5 dager siden jeg kjøpte den og jeg har ikke sovet eller spist siden.

INSTAGRAM

Jeg holder på med femten forskjellige innlegg om gangen igjen, og klarer derfor ikke få ut noen av dem. Ikke ha store forventninger heller – alle innleggene kommer til å bli dritdårlige og fulle av intern sjargong som bare Rambo forstår.

I mellomtiden kan dere følge oss på Instagram! Rambo har lyst på sin egen, men foreløpig deler vi på min.

Rambo har nettopp oppdatert bloggen sin forresten. Sjekk ut HER.

Du er en fin fyr, Halvor. Du er litt stygg i trynet, men du er helt ok også. Jeg trenger forresten tips til morsomme folk å følge på instagram. Jeg kan generelt ganske lite om instagram. Og verden.

Posemannen – parodiert!

Siden jeg lagde filmen om posemannen, mitt stadig voksende alter ego, har den blitt sett 35 000 ganger og folk kaller meg for Posemann når jeg går forbi dem på gata. Det hadde jeg nok aldri trodd på om jeg fikk det fortalt i 1987, mest fordi jeg ikke ble født før i 1988, men også litt fordi jeg hørte svært dårlig på den tiden.

Nå har Posemannen også blitt parodiert – og ikke av hvem som helst! Det er flere åpenbart erfarne komikere som står bak denne interessante tolkningen av min gamle klassiker. Jeg vet dog ikke hvem de er da det ikke kommer frem i filmen – noe jeg tror er et bevisst grep fra deres side for å fremme de kunstneriske aspektene i denne fabelaktige tolkningen av Posemannen. 

Hva synes dere? Jeg ble rørt. Litt sånn som i “Hver gang vi møtes” på tv2.

Her er originalen. 

Det er jo som man sier: Det er når du blir parodiert at folk begynner å sende penger til deg i posten. (Gjør det!)

Filmen om Joseph Kony (LRA)

Til å begynne med. Jeg sprer sjeldent materiell som ikke er mitt eget, men etter mange innspill fra dere, så vil jeg gjerne gjøre det nå med denne filmen som skal bidra til å stanse diktatoren Joseph Kony. Dette er ikke konspirasjonsteoretisk møl, men jeg stiller meg alltid en smule kritisk til slike spredningskampanjer – jeg har derfor googlet litt og lest meg opp på saken, og har blant annet funnet DENNE kronikken fra i fjor som jeg vil anbefale alle å lese. 

De fleste har sikkert fått med seg filmen KONY 2012 til nå. Målet er å gjøre geriljalederen Joseph Kony alment kjent som en av verdens mest brutale. Siden 1987 skal hans geriljagruppe LRA ha bortført et sted mellom 20-100 000 barn, for å bruke dem som barnesoldater og sexslaver. Jeg skulle gjerne ha lest meg opp på Invisible Children og metodene deres, men tenker som så; dette er uavhengig av alle andre problemer i verden KRISE. Om Invisible Children bruker kontroversielle metoder – gjør noe bedre selv, uten å kunne påvise olje (eller “atombombefabrikk” som det heter på amerikansk) i Uganda. Se filmen. Om du ikke skjønner dette (jeg har mange unge lesere) foreslår jeg at du ser den med familien din. 

Jeg blir som alle andre engasjert av denne saken – samtidig som jeg mener det er viktig å ikke glemme alle de andre som sliter. Krig, rasisme, fattigdom, sult… Poenget må vel egentlig bli at mennesker generelt, og nordmenn spesielt, trenger å engasjere seg mer. Jeg også.

Hilsen Halvor. 

OM MEG

Dette innlegget har ligget uferdig siden november 2010. Meningen med innlegget er å forklare hvem jeg er, da Wikipedia fortsatt nekter meg en egen Wikipedia-side. Jeg kommer til å endre og fikse ting på dette innlegget hver gang det popper opp noe relevant. Jeg har sikkert glemt masse også, men nå må jeg bare få ut det her. Si gjerne i fra om det er noe jeg må fylle på med. Dere er sikkert årleite mennesker – i hvert fall noen av dere. Eller… Fattern leser noen ganger. Han er ålreit.

Bio:

Jeg er 23 år gammel, født på Bærum sykehus 13. oktober 1988. Oppvokst i Asker, med barneårene i Huldreveien på Borgen og ungdomsårene i hus på Jansløkka. Livet mitt begynte ganske brått. I 1990 døde Mamma i brannen på Scandinavian Star. Det har preget mye av livet mitt, men jeg har hatt en fin oppvekst sammen med Fatten, og i 2003 giftet han seg på nytt. Nå har jeg både lillebror og lillesøster. Våren 2007 flyttet jeg til Briskeby på Frogner i Oslo, og der har jeg bodd siden.

Kongen av Briskeby. (I hvert fall én av dem. På Olsen er alle konger.)

Jeg gikk på Hagaløkka barneskole og Borgen ungdomsskole. I niende trinn byttet jeg over til Børsholmen Sjøskole, som senere ble til Sjøskolen. Etter to fantastiske år på Sjøskolen begynte jeg på Bleiker VGS, men sluttet etter få måneder. Deretter begynte jeg i arbeidstrening gjennom noe som het gjenbruksverkstedet. Siden da har jeg jobbet i platesjappe i Asker, Video Nova på Grünerløkka og Frogner, og Fotoknudsen på CC Vest. I 2010 gikk jeg lei av dumme kunder, og begynte å studere filmproduksjon ved Norges Kreative Fagskole i Oslo – og det gjør jeg fortsatt. 

Jeg tar bilder, lager film, maler, skriver, synger i dusjen… Jeg har mange interesser, og vil aldri slutte å utvikle dem. Jeg vil lære meg alt og møte alle. Alt er potensielt. Når jeg blir gammel skal jeg skrive selvbiografi. Jeg er avhengig av å skape. Konstant. Men sliter litt med å fullføre ting. I hvert fall så mange ting som jeg skulle ønske.

Jeg er også en samler, og sparer på alt mulig som jeg kommer over. Mye av det funker kanskje mest som pyntesøppel, men jeg er ganske stolt av for eksempel cd- og filmsamlingen min. Yndlingsfilmene mine er Pulp Fiction og Trainspotting. Sistnevnte bruker jeg omtrent som en livsveileder.

Jeg synes dyr er fine. Før hadde jeg rottene Svarten og Gråen, og før det igjen har jeg hatt en hjerneskadet katt og en haug med marsvin som parret seg med hverandre og fikk en ny haug med marsvin. Nå bor jeg sammen med en katt som heter Rambo. Rambo har egen blogg og egen Twitterkonto. Han er en litt forstyrret, svært høytidelig og ekstremt søvnig løve fra jordene i Re utenfor Tønsberg. Vi er bestevenner. 

Også tenker jeg hele tiden, på alt mulig, og prøver å bli enig med meg selv om hva jeg egentlig mener. Om verden. Og livet. Og alt jeg ser rundt meg. Det er også mye av grunnen til at jeg begynte å oppdatere hjemmeside. For å få lagret tankene mine et sted. Selv om mye av det jeg skriver og gjør kan fremstå som meningsløst og absurd, så ligger det mye energi bak. Jeg bruker mange timer på alle innleggene mine, og baserer alt på reelle hendelser. Også kaller jeg det en hjemmeside for å ikke bli stemplet som blogger. Det funker. Nå er jeg hjalmar i stedet.

Hjemmesiden:

Hjemmesiden er forresten delt opp etter noen litt snåle kategorier:

ATOMBOMBE – Artikler og innlegg som gjerne omhandler samme sak. En veldig skarrete kategori, egentlig.
BLOGG – Her er alle hverdagsinnleggene. Misforstå tittelen rett altså. Jeg visste ikke hva jeg skulle kalle kategorien (forslag tas imot med takk!).
HJERNEBRY – Her ligger mine få reklamebaserte innlegg, info og andre “kjedelige” ting.
HJERNEMASSE – Innlegg uten noen særlig rot i noe som helst. Mange av mine egne favoritter som ligger her.
LUST FOR LIFE – De mest seriøse innleggene. Rett og slett for at ingen skal misforstå når jeg har noe viktig på hjertet.
SPØRSMÅL OG SVAR – Her legger jeg veldig enkelt ut svarene fra mine alt for sjeldne spørsmålsrunder.
VLOGG – Alle filmene mine. Funker fint for alle dere som ikke gidder å lese.

Utenom hjemmesiden bruker jeg også Twitter, Youtube og Facebook til å formidle det jeg har på hjertet.

Jeg blir inspirert av alt. Farger, mennesker, musikk, bilder, film. Mye av det jeg gjør er også basert på meg selv som barn. Den tiden jeg prøvde å se ut som McGyver mens jeg planla fremtiden min som produktutvikler for Lego i Danmark.

Jeg ble aldri Legos nye produktutvikler, men har mange prosjekter på gang. Alt for mange, egentlig. Jeg har et mål om å lære meg å slappe. Legen min mener at det andre kommer til å skje.

Bilder:

Meg og Fattern rundt 1991.

Bilde fra en leilighet jeg og Fattern bodde i rundt 1999-2000 etter å ha flyttet ut fra leiligheten i Huldreveien. 

Jeg tok ringene i øra da jeg skulle være Mark Renton på utkledningsfest i 2009.

Rottene mine, Svarten og Gråen. Nå er de i rottehimmelen.

Rambo og jeg ble bestevenner i 2010.

Første møte med Lars Tangen. Jeg ga han et trikkesete i gave.

Selvportett fra 2010.

Kongen av Briskeby – liker å leke med Photoshop.

Meg og Linnéa, våren 2011.

Jeg og Rambo deltok i tv-programmet Tweet4tweet, Januar 2012.

– Halvor

Halvor på UKA-TV

Jeg er i Lillehammer, og har deltatt som gjest på UKA-TV sammen med rapperen Emilio.

Sjekk ut Emilio på Urørt – han er en superdyktig artist og en superhyggelig kar. Sjekk også ut den fete bloggen til kompisen hans, Akam1k3. Etter det foreslår jeg at dere tar en søndagstur med hunden eller naboen. Det er egentlig alt for fint vær i dag til å sitte inne.

Halvor gutten – stor konkurranse!

Jeg bruker mye av min tid på å google opp Youtubefilmer, og kom her om dagen over denne filmen som er en hyllest til bloggeren Haawt fra en som mener at denne Haawt burde være på toppen. Se filmen – den er veldig fin og svært givende.

Etter at jeg så denne filmen skjønte jeg at det er noe som mangler i livet mitt. Jeg mangler en sånn film om meg selv. En skikkelig bra film som oppsummerer Halvor slik Halvor faktisk er! For å bli ordentlig inspirert spilte jeg av filmen om Haawt 3-4 ganger til. Så gikk jeg inn på facebook og spurte dere leserne mine om det fantes interesse for å lage noen slike filmer til meg.

Det gjorde det.

Hele 9 stykker av dere hadde lyst å lage film om Halvor og derfor har jeg valgt å lage en liten konkurranse der vinneren skal få en pakke i posten med masse ting i. Fra meg. Full av ting jeg og Rambo har puttet i pakken. Det kan være det blir trøstepremier også. Brev som jeg har slikket på, for eksempel.

Konkurransen er enkel. Hvilken Halvor-film er den beste? Jeg har selv gått grundig gjennom filmene og er svært fornøyd. Det skal sies at jeg kan ha stilt noen få kriterier til hvordan jeg ønsket at filmene skulle se ut, men det tror jeg ikke dere kommer til å legge spesielt merke til. Stemmene føres opp i kommentarfeltet, gjerne med en forklaring på hvorfor – det kan hjelpe meg i den endelige analysen av filmen som vinner.

Her er kanditatene – kos dere med filmene!

Film nr. 1: Laget som et samarbeidsprosjekt mellom venninnene Susanne og Helene. 

Min mening om filmen: Dette er en film med masse skryt, mange bilder av meg og en del sjarmerende skrivefeil. Jentene er faktisk de eneste blant kanditatene som også har spilt inn en personlig hilsen. Vil du stemme på Susanne og Helene? Da skriver du i kommentarfeltet: NR. 1 SUSANNE OG HELENE!

Film nr. 2: Benjamin Bjelland.

Min mening om filmen: Benjamin er utvilsomt en kreativ sjel, og har evner innenfor både photoshop og motiondesign. Når jeg ser filmen blir jeg både glad og snill. Benjamin er en av de som har valgt en litt annen sang, men det synes jeg han tar igjen ved å klippe inn dameansikter på alle vennene mine. Vil du stemme på Benjamin? Da skriver du i kommentarfeltet: NR. 2 BENJAMIN BJELLAND!

Film nr. 3: Eirin Noem.

Min mening om filmen til Eirin: Dette er en flott film med en fin rosafarge i bakgrunnen på tekstboksene. Det jeg liker best med filmen er når det står at jeg har god hygiene, og at Eirin har husket å nevne labrador OG froskene som sitter på hverandre. De er alle fine dyr. Stem på Eirin ved å skrive: NR. 3 EIRIN NOEM!

Film nr. 4. Charlotte Johansen.

Min mening om filmen: Dette er en minimalistisk, men stilren film. Charlotte har fokusert på både frosker som sitter oppå hverandre og muggsoppen som jeg smakte på. En god film med en hyggelig beskjed helt i slutten. Stem på Charlotte slik: NR. 4 CHARLOTTE JOHANSEN!

Film nr. 5: Eivor Høgmo Karlsen.

Min mening om filmen: Jeg synes Eivor har gjort en strålende jobb med å samle bilder – her finnes det både nytt og gammelt. Det jeg liker godt med denne filmen er at Eivor starter hele filmen med et stort fokus på min kjærlighet til penger. Det synes jeg var svært vakkert, og absolutt en stemme verdig! Stem på Eivor slik: NR. 5 EIVOR HØGMO KARLSEN!

Film nr. 6: Trine Alexandra.

Jeg synes filmen til Trine Alexandra er svært godt laget. Det er to ting som stikker seg ut her; at hun har brukt mye levende bilder (tøft) og at hun taler om meg om meg og Rambo som et lag. Vi er et lag. Dette synes jeg styrker Trine Alexandra sin film betraktelig. Stem på Trine Alexandra slik: NR. 6 TRINE ALEXANDRA!

Film nr. 7: Aksel Jægtvik.

Min mening om filmen: Aksel har valgt en annen vri og fokusert på min bedre halvdel; Prins Rambo. Det synes jeg er helt greit – som nevnt tidligere er jeg og Rambo et lag. Jeg skurret litt på bildene av Bella, katten til Ida Wulff, som havnet mitt inni der, men det var sikkert bare en glipp. Stem på Aksel ved å skrive: NR. 7: AKSEL JÆGTVIK!

Film nr. 8: Pernille Berre Dahlmo.

Min mening om filmen: Dette synes jeg er en veldig god film, og definitivt den som ligner mest på originalen. Det synes jeg er et stort pluss. Jeg liker også den dramaturgiske oppbygningen i filmen i form av at Pernille har valgt å starte rolig og ryddig med bildene før det kommer et skikkelig regn med bilder på slutten. Dette er bra saker! For å stemme på Pernille, skriv: NR. 8 PERNILLE BERRE DAHLMO!

Film nr. 9: Alba Falch Nesheim.

Den siste filmen: Alba var sist ut med å lage film til meg. Hun har også brukt en annen sang enn hva jeg ba om, men hun spurte faktisk på forhånd og fikk godkjenning av meg. Det er et tegn på respekt, og det belønnes med respekt. Filmen viser tegn på en svært god klipperytme – kreativt og ryddig. Det er tydelig at Alba har jobbet hardt med denne filmen. Jeg blir glad og snill. Stem på Alba slik: NR. 9 ALBA FALCH NESHEIM!

Hva synes dere andre om filmene? Jeg blir selv svært inspirert. Nå gjenstår den spennende avstemningen. Måtte den beste filmen vinne! Jeg ønsker alle kanditatene lykke til! De er alle dyktige filmskapere.

Avstemning foregår i kommentarfeltet nedenfor.

———————————————————————————————————————–

Konkurransen er dermed avsluttet. Jeg har brukt rundt to timer på å telle opp stemmene, og det er tre stykker som utmerker seg blant de nominerte:

Film nr. 1: Susanne og Helene – vinner med hele 67 stemmer!
Film nr. 2: Alba Falch Nesheim – ligger rett bak med 55 stemmer.
Film nr. 3: Trine Alexandra – Havner på tredjeplass 45 stemmer. 

Men jeg klarer ikke å forskjellsbehandle, og sender noe til alle som lagde film. Bare send adresse til meg på mail.

For å avslutte innlegget legger jeg ut en film som er laget under avstemningsperioden av den prisvinnende fanvideo-regissøren Madelen Elwin Kobbevik Hildre.

Her blir ord fattige, men filmen vinner svært mange Depeche Mode-stemmer fra min side. Madelen skal selvsagt også få et eller annet i posten.

Ønsker folket en riktig trivelig søndag. Husk at dette er en fantastisk dag for å ta en spasertur med trugene.