Jeg var i en bursdagfest i går, tror jeg. Så var jeg innom tre utesteder, tror jeg. Pratet om seriemordere til folk jeg ikke kjenner. Igjen. Tror jeg. Også prøvde jeg å rane en and, tror jeg.
Jeg spiste kebab, da. DET vet jeg. Dårlig ånde. Halsbrann. Auschwitz-mage. Damn you, Bislett kebab!
Kom hjem for litt siden, fra en vanlig dag på skolen. Har skutt med 9mm, sprengt bomber og testet en flammekaster. Nå sitter jeg hjemme og ser ut i hagen. Det er mørkt. Det regner. Det er iskaldt.
Sommeren er over nå.
Det er høst, og snart har jeg bursdag igjen. Så kommer snøen, som omvandler Oslo til et sludd-helvete de neste tre månedene. Da må jeg starte med stilongs. Om natten også. Ovnen på rommet mitt funker nemlig ikke.
Vinteren er svart-hvitt. Sommeren er vivid. Grønn. Jeg tenker tilbake på sommeren. Føler at jeg ikke har gjort noe som helst. Egentlig skulle jeg ta lappen, pusse opp leiligheten, lage kortfilm, dra på jordomseiling, bli kjendis og spoone med Sandra Lyng Haugen, men jeg kan ikke se å ha krysset ut noen av punktene.
Hva brukte jeg egentlig sommeren til? Jeg var jo bare på stranda èn gang, og da bada jeg ikke engang. Bare spoona.
Vel…
Jeg var jo på Roskilde,da. Og Øya. Sistnevnte var ganske skuffende, men Roskilde var selvfølgelig dødskult.
Jeg har fått med meg en del konserter i Oslo også. AC/DC, Clipse, Wu-Tang Clan og Mark Knopfler. Fattern var med på Knopfler. Eller. Han betalte jo, så jeg var der vel egentlig med han.
Jeg har gått rundt i byen. Mye. Når man ikke har penger til ferie, så er byvandring et godt alternativ. Turist i egen by, og jeg har jo opplevd litt, da. Her tar jeg opp problematikken rundt synkehullet på Frogner, som jeg nå kan informere om at har blitt tettet. Synkehullet tok livet av tre maur.
Det begynner å bli lenge siden jeg luftet hjernen, og da den begynner å bli klumpete på venstresiden, så passer det bra å gjøre det nå. Jeg er glad i dyr, og starter derfor innlegget mitt med noen dyr.
Her om dagen, så fikk jeg nemlig en død fugl av Christian. Nå har jeg en stolt samling på cirka seks døde fugler. Yes!
Rambo og jeg blogga sammen istad. Han skriver mye raskere enn meg, og er en satan i photoshop. HVOR søte er ikke VI, liksom?
Mommo. Jeg vet at du følger med på hjemmesiden min som jeg oppdaterer dritofte, og er fullstendig klar over hvor mye du hater slanger. Du trenger ikke å se på filmen, som ikke er noe bra i utgangspunktet.
PS: Ikke slå meg…. (Jo, gjør det.)
På Volvat, så tilbyr dem fotografering av adhd til 1480 kroner. Noen som har prøvd dette? Jeg fikk diagnosen min gratis, men det hadde vært superkoselig med et bilde av meg og adhd`n min, sammen.
Men seriøst… Så SYKT irriterende den nye avsnittfunksjonen til blogg.no er. Altså… “Enter” fungerer kun som “enter” hvis man trykker ned “shift” samtidig. Hvis du ikke gjør det, så fungerer “enter” som “avsnitt”. Logisk? Nei. Først, så mister jeg mobilen min. Så spiser jeg muggent brød. Så sletter facebook kontoen min, og SÅ skal blogg.no rote til tastaturskillsa mine? Stikk å dø`a.
Whatever… Her om dagen, så oppdaget jeg en russenarkis. Får man utdannelse i narkotika nå?
Klokken er 15:30, og det er ettermiddag. Hvorfor heter det ettermiddag, forresten? Det er jo bare mennesker over åtti som har spist middag nå? Gamle mennesker, ass. De er så rare. Sånn som hun dama her. Kanskje hun egentlig ser bra nok fra før, men er så glad i å lese avisen med lupe at hun bruker briller for å gjevne det ut igjen? Forundrer meg egentlig ikke. Gamle folk digger å lese avisen med lupe.
Også har de med seg egen stol til bussholdeplassen.
Og kler av seg når dem skal kjøre buss.
For litt siden, så var det en gammel fyr som spiste eple med spikkekniv på bussen. Sånn som de gjør på sjørøverfilmer, vet dere. Skar gjennom eplet med kniven mot tommelen, og putta hele utstyret i kjeften. Sykt nasty.
Gamle folk går med sekk til butikken. Med andre ord, så kjøper de ikke pose, noe som igjen betyr at de kaster all søppelen sin… Hmm… På gulvet?
Jeg ble sittende å tenke på søppel, og skjønte at jeg måtte komme meg ut av leiligheten. Fort.
Så bare… Aaa, perfekt! En trikketur kan være ganske befriende for en voldtatt peanøtthjerne.
Men da jeg kom ut, så bare… Reisegaranti, up in my ass! Ser det ut som jeg som har tid til å vente SÅ lenge, eller? Jeg har viktige ting å drive med, jeg. Sitte på facebook, og sånn. Skuffende, Ruter. Sykt skuffende…
Jeg ble faktisk så skuffet at jeg hentet gunnern for å skyte meg selv i hodet.
Men så la jeg meg til å sove i steden. Livet mitt er så interessant.
Og der ble Halvor liggende. Faktum er at det er Rambo som blogger nå. Hei, hei!
Tror vi bare avslutter innlegget med en quiss, jeg. HVEM skal vi sparke hardt i manneballene?
Etter åtte mail fra meg, så orket ikke Marianne fra facebook å overse meg lenger. Nå gjelder det bare å finne ut hvilket kukkhue som rapporterte meg. Jeg lover en dusør på FEM SPOON til den som utleverer meg dette avskummet. Fem spoon, altså!
Og med facebooken min tilbake, så kunne jeg endelig stalke kjendiser igjen. Plutselig kom jeg over han fyren fra TV.
Jeg elsker virkelig facebook, og brukte to døgn på å ta igjen tapt kvalitetstid. Så stakk jeg ut, og ble en robot.
Ikke den eneste riktignok. Plutselig var sentrum full av datanørder i robotdrakter.
Jeg vil si at menneskeutviklingen er skremmende…
Og snakk om skremmende, da. Plutselig støtte jeg på to jenter som liksom var fans av meg! De kalte meg awesome, og sånn. Hvor er foreldrene, sier jeg bare. Trodde det var et sånt filter på hjemmesiden min jeg, som gjør at kun folk som er hjerneskadet fra før av, får lov til å lese. Stemmer ikke det a`, dere som pleier å henge her?
Grublende på dette, så tok jeg turen til Operaen. Jeg har jo ikke noe bedre å drive med, sånn bortsett fra å ta lappen, lese til skolen, pleie katten, besøke familien min, tjene penger, dusje… Tja, uansett. Operaen! Og her ser vi velkomskomiteen, mens de tar seg en velfortjent siesta.
Også oppdaget jeg denne fyren. Han hadde ankret opp to meter marmoren, og pilsa i båten sin, alene, mens han vinket til alle asiaterne. La meg presentere helten min. Dette mennesket representerer faktisk alt jeg ønsker å bli.
På toppen av operabygningen, så var det en dame som holdt foredrag om brillene sine.
Jeg har jo en stor interesse for billige plastbriller, så det var litt skuffende da hun plutselig begynte å snakke om blogging. Hun kom blant annet med flere retningslinjer om hvordan man skal oppføre seg på internett.
Jeg følte meg ikke helt inkludert, da disse retningslinjene var så langt vekk fra hjemmesiden min, som overhodet mulig. Derfor benyttet jeg heller tiden til å ta bilder av noen ukjente jenter som tok bilder av hverandre, kun for å kunne publisere dem på internett, uten deres tillatelse. Som sagt, så har jeg ganske voldtatte retningslinjer for “bloggen” min.
Ops!
Etter at jentene fersket meg, så hadde vi en liten fotokrig, og det var faktisk ganske morsomt. De prøvde å ta bilder av meg, mens jeg prøvde å ta bilder av dem. Omg, jeg er så nørd. Hvis noen kjenner de, så må dere be om unnskyldning for meg. Fortsetter jeg med dette, så blir jeg vel brått anmeldt.
Igjen…
EDIT: Fikk denne i innboksen min nettopp. Altså… Helene, dette er ikke en blogg. Det er en hjemmeside. Men jeg skal ta dere bort, jeg. Si ifra om dere ombestemmer dere. I mellomtiden, så bør dere spise litt is. Kan fort bli årets siste! <3
Tenkte jeg skulle være litt trendy, sånn mens vi venter på at jeg skal gi dere noe interessant.
Nummer 1. Jeg har ikke iPhone, så ble nødt til å lage en. Nummer 2. Jeg vet ikke hvordan jeg poster bilder på Twitter. Nummer 3. Kommer jeg også i Dagbladet nå?
Jeg har aldri vært en konge på matfronten. Jeg spiser ujevnt og usunt. Dårlig med rytme, og dårlig med vitaminer. Jeg er en slave for junkfood`en, og selv på McDonalds, så bestiller jeg plain burger. Mat man får servert i finere selskaper, er helt tabu. Det er sjeldent jeg får det servert, og når det først skjer, så spiser jeg det nesten ingen ting. Jeg napper ut kjøttet, og leker rundt med resten. Hvis jeg er heldig, så får jeg byttet tallerkenen min med noen som orker to posjoner. Noen mennesker DIGGER slik mat. Delikatesser, kaller dem det.
Så var jeg i konfirmasjonselskap, da. Og alt var nok så fint. Her tar jeg første titt på bordkortet. Du ser det ikke på bildet, men jeg klør meg i hodet.
Så ble vi servert. Dette var i utgangspunktet en tomat. Deretter har kokken lagt tomaten på en alt for stor tallerken, og pyntet den med noen blader. Dermed ble det plutselig delikatesse.
Jeg har aldri forstått greia med å servere mat på denne måten. Det ser dritrart ut og smaker litt sånn som jeg tror insekter smaker. Man blir ikke mett heller.
Hva er det her liksom? Leverpostei med mini-sitroner på?
Heldigvis, så var det fire polakker der. De serverte champagne, og det var de sykt flinke til. Det var bare å plystre, så fikk jeg påfyll. Skal seriøst gå til anskaffelse av mine egne polakker.
Og etter hundre glass med champis, så dro kjeften min på joggetur. Mestparten av kvelden diskuterte jeg med en stolpe. Deretter forklarte jeg en frøken, at i mitt eget bryllup, så skal jeg servere taco fra et koldtbord. Svaret var da, at jeg ikke er voksen for å gifte meg.
Eeeh, ikke voksen for å gifte meg?
Jeg er så SYKT voksen for å gifte meg! Jeg er så voksen at jeg kunne tenke meg et bryllup til helgen, faktisk. Noen som er keen? Vi snakker taco-koldtbord.
For litt siden, så ramlet denne mailen inn i innboksen min.
” Du publiserte et innlegg som brøt med våre betingelser, og dette innlegget har nå blitt fjernet. Blant annet er hatsk, truende eller uanstendig innhold ikke tillatt, og heller ikke innhold som angriper et individ eller en gruppe. Fortsatt misbruk av funksjoner på Facebook kan føre til at brukerkontoen din blir sperret. Hvis det er noe du lurer på, kan du kontakte oss på [email protected] fra innloggings-e-postadressen di. ”
Jeg kan ikke huske å ha vært spesielt hatsk eller truende mot noen som helst, og sendte en mail tilbake med spørsmål om hva innlegget inneholdt. Da skjedde plutselig dette.
” Facebook krever at alle medlemmer oppgir det ekte for- og etternavnet sitt. Kontoen må overholde alle følgende ekthetsstandarder:
? Falske navn er ikke tillatt. ? Initialer må ikke brukes i stedet for fullt navn. ? Kallenavn kan brukes, men bare hvis kallenavnet er en variasjon av det faktiske for- eller etternavnet, for eksempel “Bob” i stedet for “Robert”. ? Profesjonelle og religiøse titler er ikke tillatt som en del av navnet. ? Spesialtegn er ikke tillatt i navn. ? Det er ikke tillatt å utgi seg for å være en annen eller noe annet.
Vi setter pris på din forståelse,
Marianne User Operations Facebook “
Dette SYKE mennesket mener altså at jeg skal kalle meg for BOB!?
Men hva om jeg faktisk heter Kong Halvor, da? Og hvor ble det uanstendige innlegget mitt av? Facebook hater meg. Jeg vet at de gjør det, og det er ikke første gangen dem prøver seg. Tidligere i år, så fikk jeg mail om at jeg var under facebook-spaning på grunn av konstante oppdateringer om rave.
Herregud! Kan ikke jeg bare digge rave så mye jeg vil, uten at facebook skal bry seg?
Jeg har brukt dagen min på å sende facebook mail. Har sendt dem seks stykker nå. Jeg håper de skjønner hvor mye dem har driti seg ut, nå som dem kødder med facebook-KONGEN! Det er ikke det at jeg skal henge meg sånn opp i en internettside, men facebook ER virkelig livet mitt. Jeg er pålogget minst TRETTI timer i døgnet, og får abstinenser om jeg ikke får logget på. Om jeg dør av hjertestans i kveld, så er det facebook sin skyld.
Dem er sjalu. Sjalu, fordi jeg har den kuleste facebooken i Norge.
Hadde…
Her er et bilde av fire jenter som tisser, forresten.
Så sitter jeg her, og venter på at facebook skal levere tilbake livet mitt. I mellomtiden, så mimrer jeg over gamledager.
Det er som man sier. Man vet ikke hvem man har på facebook, før man ikke har dem lenger.
Det var markedsdag i Oslo på lørdag, og jeg benyttet selvsagt anledningen til litt god, gammeldags byvandring. Alene, så klart. Av diverse grunner, så er det litt dårlig med venner om dagen. Kroppslukt, oppførsel og spasmer er noen av dem. Jeg vet ikke hvorfor det har blitt slik, men mistenker at vi kan følge det helt tilbake til barndommen. Jeg var skikkelig rar som barn. Samlet på brunsnegler, biller, larver, rådyrlik… Vent litt. Jeg trenger å snakke litt med hjernen min, da den er ødelagt om dagen.
Hjerne! Din defunksjonelle peanøtt. Ta en pille eller noe, geees!
Sånn, tenker jeg! Hjernen min er som en ulydig bikkje. Huff…
Hvor var jeg? Markedsdag. Byvandring. Rådyr. Jo, altså… Jeg vandret rundt i byen, og tittet på alle tilbudene. For eksempel, så hadde onepiece tilbud på termodresser. Jeg vurderte å kjøpe et par stykker, brenne dem opp, og bruke de neste dagene til å gå naken rundt i Oslo, kun tildekket rådyrskinn. Min lille demonstrasjon mot onepiece. *Aaa, drømmer*. Også skulle jeg ha rulla onepiece-asken inn i en joint, og røyka den! Og om vi drar det enda litt lenger, så skulle jeg ha fått onepiece-nikotinsjokk,og spydd i en blender. Dette ville blitt en svært spesiell smoothie.
Hjerne! Skjerp deg, ellers slår jeg meg selv i hodet med ett balltre!
Herregud, sorry! Men uansett da. Elixia var jo selvsagt også på plass, med sine super-positive svenske medarbeidere. Skulle lett hatt et balltre, og lært dem hva jeg synes om deres nigeria-hore-lignende måte å komme i kontakt med normale mennesker på. Selv, så har jeg akkurat sagt opp elexia-abbonementet mitt. Litt fordi det koster femhundreogfemti kroner, og litt fordi jeg ikke trener. Jeg må være ærlig her, og si at jeg ikke takler elixia-medarbeidere. De ligger høyt oppe på people-to-kill-listen min, sammen med de der svenskene som selger krill i Karl Johan. Ser det ut som vi er i Småland, liksom? I Norge, så holder vi kjeft, stirrer ned i bakken, og går fort forbi andre mennesker for ikke å bli smittet. Okay?
Det skal dog sies, at jeg hadde planlagt å gifte meg med en av jentene som solgte krill i Karl Johan tidligere i år. Vi snakker HØY rumpefaktor, så jeg gikk faktisk bort til henne og spurte om jeg kunne ta på. Så prøvde hun å selge meg krill, mens jeg prøvde å selge henne… Meg. Også spurte hun meg en dag, om ikke hun kunne få en kram. Det var på dette tidspunktet jeg fant ut at jeg skulle gifte meg med henne, noe jeg sa i fra om. Vi får kalle dette “Halvors lille sommerflørt”. Jeg så henne aldri i krill-standen igjen, og kollegaene fortalte meg at hun hadde sluttet på dagen.
Krill-jenta! Jeg var seriøst ÈN kram unna, fra å kjøpe krill av deg! I bytte mot telefonnummeret ditt, så klart. Jeg elsker deg, skjønner du! JEG ELSKER DEG!
Jeg skal seriøst avlive min hjernen i morgen. Jeg tror den selvskader seg selv, mens jeg sover. Håper dere tilgir meg for dette innlegget.
Anygays! Jeg trengte å komme meg unna disse syke, svenske sekt-medlemmene, og fant ut at en liten tur med banen ville gjøre seg. På Majorstuen t-banestasjon måtte jeg bruke alternative metoder for å kunne kjøre t-bane gratis.
Men det var verdt det. Etter noen runder i Ringen, så var hodet på plass igjen, og kroppen var klar for å vandre videre. Ved universitetet, så hadde de en egen byvandring-bod! Jeg spurte om de ville bli med meg og vandre, men det ville de ikke. Hyklere!
Jeg dro på konsert i stedet. Jeg var den eneste tilskueren, og følte meg priviligert. Brukte jeg ordet riktig forresten? Tror jeg nettopp skrev priviligert for første gang i mitt liv. Gratulerer?
Så vandret jeg videre. På Egertorget stod denne fyren, og spilte sirkus-musikk. Han ser kanskje snill, gammel og klovnete ut, men det skal jeg love deg… Han kunne styggere banneord enn meg! Kalte meg for en gjerrig drittsekk, som ikke ga han penger for bildet og sånn.
Han her, derimot. Han lot meg ta en hel haug med bilder, uten å klage. Han gråt da…
Og han fyren her, han ville bare sove. Jeg spurte om han var gira på å spoone, men så gryntet han bare til meg. Jeg mistenker at han aldri kom seg etter russetiden.
Jeg har ALDRI sett noen tilbe Burgerking på denne måten før.
Også er jeg litt usikker på om jeg trenger å forklare dette bildet… Men så gjør jeg det alikevel! Som man kan se, så har vi to representanter fra forsvaret, samt en bitteliten asiaterdverg. Sistnevnte har, som vi ser, åpenbart har en greie for menn i uniform. Selv har jeg aldri skjønt greia med menn i uniform, men jeg tror det er fordi jeg ikke eier noen uniform selv.
Jeg tar gjerne imot en uniform.
Også var plutselig Linnèa der, og gjorde sånn… … Også forsvant hun igjen.
Det var på tide å trekke hjemover, og på veien kom jeg over en konsert til. Som man kan se, så var det ville tendenser. Publikum klarte ikke å oppføre seg, og i redsel for å bli tråkket ned, så dro jeg hjem etter to låter. Det var nok det beste, selv om jeg gjerne skulle blitt igjen for å anskaffe meg noen autografer.
Vel hjemme, så drakk jeg en kasse med øl, og spoonet med en kaktus.
Og til avslutning, så trenger jeg å vite følgene. Kan noen anskaffe meg noen rådyr? Jeg fikk liksom inspirasjon til å påbegynne gamle hobbyer igjen. Dessuten, så trenger jeg nummeret til krill-jenta. Hun er halvt svensk, og halvt norsk. Navn fikk jeg aldri. Fikser du det, så sender jeg deg noen biller i posten! Takk på forhånd.
