Også har jeg vist fingern til alle turistene som henger rundt i Oslo, selv om det regner. Forbanna idioter!
Alle de dumme turistene som absolutt skal drive å smile, og ta familiebilder av hverandre, og være skikkelig glade for å være på ferie i den stinky drittbyen her, som lukter BÆSJ omtrent hele tiden.
Liker DU bæsj kanskje?
Det gjør i hvertfall jeg… Jeg spiste nemlig frokost på McDonalds idag. Æsj, ass. Det smaker, lukter og føles ut som bæsj. Hva er det med denne forferdelige maten, som gjør at man velger å spise det til frokost.
Og hvorfor sitter jeg her og forteller ukjente mennesker hva jeg spiste til frokost? Har noen virkelig behov for å vite noe så dumt? Bortsett fra legen min såklart, som er mektig bekymret over levestilen min. Håper for guds skyld at han følger med. Finn Egil! Følger du med? Sorry at jeg glemmer timene dine hele tiden. Du er kul<3
Og dermed stakk jeg på gangsterkonsert. Sånn fordi jeg er gangster, og sånn.
Jeg kødder ikke. Jeg tror seriøst at jeg er slik som de gutta her. Står foran speilet på rommet, og tror jeg er i ghetto`n, mens jeg mime-rapper.
I hele natt kjørte jeg sparkesykkel rundt i Oslo. Alene. På bakhjulet.
Ganske meningsløst, og da jeg sto opp idag, klokken 15:00, så lagde jeg en film for å bevise hvor kjedelig livet mitt egentlig er.
Bare det at jeg har brukt hele dagen min på å lage en SÅ dum film er vel egentlig bevis nok i seg selv, og jeg bytter gjerne liv. Sånn om noen insisterer. Vi kan godt starte med helgene, sånn i første omgang.
Dette gjelder forresten IKKE dere 16 lesere som henger på hjemmesiden min (som jeg oppdaterer dritofte) klokken 04:00 om natta. Det er flaut nok at JEG bruker hele livet mitt på å henge her.
Neste gang kan dere bli med meg å kjøre sparkesykkel i stedet! Jeg er dritrå på bakhjulet. Kline?
For ett år siden, så fikk jeg tilfeldigvis skojernet til Elexia med meg hjem. Jeg glemte den igjen i skoa. Fort gjort.
På onsdag, så klippa kusina mi håret mitt. Hun heter Camilla og er kjempesnill. Vennligst skriv at Camilla er kjempesnill, for da blir hun så glad at hun kanskje vil klippe meg igjen en annen gang også.
Etter at jeg ikke fant på mere ting å ta teite bilder av i leiligheten min, så la jeg meg på sofaen sammen med Rambo.
Etterpå, så døde Rambo.
Også brukte jeg resten av kvelden på å laste filmen min opp på internett. Internett hata meg igår. Dårlig gjort når jeg bruker hele livet mitt der inne.
Jaja, nå vet i hvertfall alle små, ekle kryp der ute, at den eneste som får lov til å snylte blod av katta mi…
.. ER MEG! BITCHES!
Forresten, ser dere at jeg har stuffa shortsen min, slik at det ser ut som jeg har stor tiss? HVORFOR har jeg ikke tenkt på DÈT før, liksom…
Jeg har ikke bildet av det, men jeg vet at matskåla til Gandalf står oppe på spisebordet hjemme hos Ida. Det var håpløst å gjøre noen endring på dette hjemme hos meg, og om jeg tvang henne til å spise ved gulvet, så skulle hun absolutt stå oppi en skoeske.
Vi tok til- og med en dusj!
Der tenker jeg! Slik ser Gandalf ut, når hun ikke jager hårdottene sine<3
Også har jeg har laget et lite sammendrag av oppholdet, da.
Jeg og Ganda… Bella klarte uten tvil å bli bestevenner, så det var litt trist å levere henne tilbake. Det var derfor en stor overraskelse for meg, da Wulffern hadde klart å anskaffe meg en HELT EGEN KATT! Han heter Rambo og er dritkul, selv om han foreløpig trives best under sofaen.
Om vi hadde parret Rambo og Bella. Hvem tror dere ungene ville lignet på?
Dere må jo si ifra om den der spørregreia mi, da! Jeg som skulle være trendy og la dere stille meg masse spørsmål åsånn! Nå husket jeg det selv, men det er bare fordi jeg ikke gjør annet enn å sitte hjemme å lese mine egne innlegg hele dagen…
– Hvordan klarer du å være pen, sterk og kul på en gang!?
Se på meg da! Det er bare sånn. – Gjør ikke det deg bare max sliten? Jo, det er faktisk sinnsykt slitsomt, og jeg er konstant sliten og sur. Men så er jeg jo dritkul, pen og sterk da, så det gjør ingenting.
– Kunne du noen gang blitt med i paradise hotel? – Hvem kan du sammenligne deg selv med fra årets sesong?
Jeg sammenligner meg aldri med noen. Jeg anbefaler heller å spørre de som var med, om noen av dem føler at de kan sammenligne seg i meg. Jeg har alle sammen på facebook. Psychostalkerbitch-Halvor.
– Dater du Ida Wulff? Ikke som jeg vet. Prøv å google det.
– Har du og Ida wulff holdt på? Eller hva med Lars tangen?!
– Hvorfor henger du med Ida Wulff når jeg er her? Jeg har forresten et mye kulere navn en Ida.
Heter du Ufuk Isbil? Det er et ganske kult navn.
HORE!
– Hater du noen folkegrupper og hvem/hvorfor?
Jeg tåler ikke “autoriteter” som tror de eier meg, type politiet og myndighetene. Alle eier verden like mye. Gjør hva dere vil. Vektere er jeg heller ikke særlig begeistret for, men dem er det jo egentlig bare synd på. De er vektere, liksom… Stakkars. Jeg liker IKKE den prototype amerikaneren. Jeg har et stort hat mot våre kjære kritiske venner, som leker samfunnssmarte i kommentarfeltene til de forskjellige nettavisene.
Generelt, så er jeg glad i menneskeheten. Jeg bare fikser ikke mennesker. Skjønner du? Godt gjort isåfall, for jeg skjønte ikke en dritt sjæl.
– For eller imot et åpent forhold? Jeg vil ikke kalle et åpent forhold for et forhold.
– Har du mange damer? Jeg eier ingen, men jeg kjenner en del.
– Hvor går aldersgrensen på de du er med? (er 16 for ungt?) Jo nærmere null, jo bedr… Neida.
– Minimum og max størrelse på kjerringa? Altså.. Så lenge jeg greier å løfte henne, så burde det være greit. MEN, selv om jeg er dødssterk, så tar jeg ikke mer en 30/40 kg i benkpress. Håper sammenligningen min mellom damer og benkpress funker. lol – Minimum og max størrelse på boobsa til kjerringa? Det er bedre med en god hjernekapasitet, enn størrelse på titsa. Utover det, så havner vi gjerne et sted midt i mellom vaskebrett og airbag.
– Elsker du meg like høyt som jeg elsker deg? Det gjør jeg helt sikkert. Jeg blir forelska cirka 50 ganger bare jeg går igjennom Karl Johan.
– Kunne du ligget med moren til en venn av deg? Dere ser for mye på film. GEEES…
Ja.
– Hvor glad er du i gutterumper? Av naturlige grunner, så er jeg ganske glad i min egen. Den holder.
– Hva synes du om en finger i rumpa? Jeg fikk en finger i ræva da jeg hadde betennelse i blindtarmen for noen år siden. Det syntes jeg svært lite om, til tross for at sykepleieren var dritsøt.
– Hva er yndlingsmaten din? Pizza, burger og grøt. Jeg har konstant vondt i magen. Kommer du å lager mat til meg?
– Hvorfor kaller du deg for konge? du ligner mer på en boms…
Jeg skjønner ikke hva du snakker om.
– Hvorfor startet du å blogge? Jeg har jo ikke blogg! Jeg har en hjemmeside som jeg oppdaterer dritofte, så jeg antar at du mener:
– Hvorfor startet du å oppdatere hjemmesiden din dritofte?
Vel… Jeg har et sinnsykt behov for å fortelle masse dritt hele tiden. Det er ingen av vennene mine som synes det er noe kult å høre på, så jeg begynte å poste det her isteden. Det var eks-samboeren min, Ida, som lærte meg å oppdatere hjemmesider dritofte. Jeg skjønner ikke at folk gidder å lese det, men det er jo absolutt hyggelig. På eget ansvar, folkens. På eget ansvar.
Også har jeg jo sinnsykt lyst på 70.000 kroner i måneden, da. Noen som er keen på å gi meg det, eller?
Det er noen av dem, men jeg har lagret ganske mange blogger på bloglovin`. Blant annet alle jeg kjenner, som f.eks Mads Mankini.
– Kan du fortelle litt om tatoveringen din, som du har på ryggen? Du er tøff.
Motivet stammer fra en film som heter Trainspotting, og “Lust for Life” er en sang av Iggy Pop. Det er bare jeg selv som kan gi livet mitt mening, og det er basicly hva jeg vil få frem med tatoveringen. Gi meg en pils, så kan jeg snakke om den i flere timer.
Kan du svare på videoblogg? Det hadde vært mæææd phett.
Tiden går så ufattelig fort, og det er ikke til å tro at det allerede er to år siden jeg og Ida kjøpte deg og Svarten (08-10) i dyrebutikken på trekanten i Asker. På den tiden var dere ikke store jentene, men kjemien mellom oss klaffet som en fernetshot en sen fredagskveld. Vi ble en familie sammen. Her fra en typisk pizza-kveld på Briskeby under glansdagene i 2009.
Dere var to hyperaktive rakkere, som konstant prøvde å bryte dere ut av buret. Noen ganger utfordret jeg dere til brød-rebus i buret. Dere elsket brød-rebus.
Ute på luftetur, så lå dere aldri stille. Her løpes det om kapp i sofa`n, en oktoberkveld i fjor.
Og selv når Svart`n trodde at hun var en gutt, så var dere fortsatt bestevenner! Det gjorde heldigvis ikke vondt da hun gjevnlig prøvde å parre seg med deg. Her, i genseren til Ida.
Jentene mine! Vi fant på mye sprell sammen.
Jeg fant i hvertfall på mye sprell med dere.
Men ingenting varer evig, og i februar fikk vi en trist ending på kvelden da Svart`n ble funnet livløs under sofaen. Hun var så fredelig i blikket. Tenk at noe så brutalt som døden, alikevel kan være så vakker.
Vi vokste begge to, men jeg kunne se at du mistet en del av deg selv, den kvelden. Den kalde, mørke vinter-kvelden.
Jeg prøvde å finne en erstatning, men innerst inne visste jeg jo at det ikke ville gå.
Men vi holdt det jo gående da, Gråen. Vi fikk et unikt venneforhold, som jeg vet at mange beundret oss for.
Dessuten, så tøysa vi masse!
Se på OSS da! Jeg tror forholdet vårt, hjalp oss i prosessen med å komme over tapet av Svart`n.
Også matet jeg deg, jo.
Med litt av hvert egentlig!
Også gjemte du deg på de rareste stedene. Noen ganger oppi skoa mi.
Og noen ganger, oppå hodet mitt.
Også spiste vi jo litt potetgull åsånn da. Det likte du!
VELDIG glad i potetgull, faktisk!
Du hadde en fantastisk personlighet og et stort hjerte, Gråen, og du skal vite at jeg alltid har beundret deg. Ja, til- og med når jeg var tom for avispapir til buret ditt! Jeg var kanskje en litt rotete mat-far til tider, men jeg håper du vet at jeg elsket deg!
Nydelige, lille Gråen. Dette er det siste bildet av oss to sammen. Jeg tok det da vi spaserte bortover veien til Volvat klinikken på Skøyen. Det var en utrolig spesiell tur. Vi var ikke sikre på noe som helst, men innerst inne, så tror jeg begge skjønte hva som kom til å skje.
Og på klinikken, så kom beskjeden vi vegret oss for å høre. Stakkars Gråen. Du prøvde å stikke av, men kreftbyllen på brystet ditt var alt for stor. Du hadde vondt, og vi visste begge hva som måtte til for å stanse smerten.
Følelsen av å måtte avlive sin egen venn… Den er HELT uvirkelig. Men samtidig, så ville det nok vært verre for deg om jeg lot være.
Etter at den første bedøvelsen var satt, så koste jeg med deg i ti minutter. Du var helt lammet, men jeg vet at du hørte meg da jeg sa at jeg elsket deg, og at vi snart sees igjen. Jeg vet ikke om rotte-himmelen og menneske-himmelen er på samme sted, men jeg er sikker på at det går tog. I hvertfall buss for tog, og den er jo til- og med gratis, vet du!
Sammen, så etterlater dere en far, en mor og en bunke med ødelagte klær og sengetrekk. Men selv om jeg endelig kan invistere i tepper til MER enn tretti kroner, så vil det aldri bøte for måten dere så brått ble revet vekk fra livet mitt på. Jeg skjønner først nå hvor sårt et liv egentlig er, samtidig som jeg VET at dere koser dere i rotte-himmelen nå. Sammen.
Og innen vi ses igjen, så har jeg jo minnene. De gode, varme minnene som ingen kan ta fra meg. Rottene mine, som satt farge på livet mitt i gjennom gode og onde dager. Dere var der for meg etter skilsmissen, ja, selv under mine ekstreme vinterdepresjoner. Selv da var dere der, og fikk smilebåndet mitt til å trekke den riktige veien. Jeg vil gjerne takke dere begge for akkurat dette.
Hvil i fred, Gråen. Både du og din søster vil bli dypt savnet.
Klem fra meg, Halvor, som ikke har noen rotte lenger…
Ok, jeg har IKKE gjort innbrudd hos Louis Vuitton. Jeg ble faktisk ganske sinna, for planen min var gjøre det samme neste uke…
På mandag, så måtte datamaskinen min til reperasjon på grunn av et ødelagt kjøleannlegg. Dataen ble raskt varm, og til tider, så kunne jeg knapt google nakne damer før den sluknet. Utrolig kjipt, for jeg er ganske glad i å google nakne damer… Jeg var svært skeptisk til å overlevere min bedre halvdel til ukjente mennesker. Mennesker som sikkert skryter av at de har jobb åsånn… Etter at dataen min var levert, så ble jeg ganske desperat. Kaldsvette, ujevn hjerterytme og spasmer gjorde at jeg måtte søke tilflukt hos besteforeldrene mine i Asker for å få litt ro i kroppen… Og gratis middag, såklart.
Heldigvis, så kjører NSB buss for tog om dagen. Fordelene blir dermed ganske mange! For eksempel, så går turen tre ganger så fort, og for det andre… Så er den gratis. Jeg synes ihvertfall at den er gratis. Aaa, gratis<3
I Asker, så er det sinnsykt mye trær, så jeg bare MÅTTE ta bilder av en busk. Det er nemlig sykt mange busker også. Velkommen til Halvor`s grønne blomster-blogg!
Neida, bare kødda. Blomsterbilder er sykt kjedelig. Legger ut bildet av en skikkelig teit frosk isteden.
Besteforeldra mine bor i Huldreveien. Huldreveien er, på lik linje med Hagaløkka-blokkene, det nærmeste man kommer ghetto`n i Asker. Jeg har også bodd i Huldreveien, og kan dermed kalle meg en gangster.
Hei. Jeg heter Halvor, og er gangster.
Se på bestemora og tanta mi! Familien min er forresten SKIKKELIG space`a. Dem bare henger ut av verandaen hele dagen, og håper at jeg kommer på besøk.
Også spiste vi mat og drakk vin åsånn. Jeg fikk ro i kroppen, og dro tilbake til byen igjen. Jeg fikk en overraskelse da jeg åpnet døren hjem. Katten til Ida Wulff hadde visst sneket seg inn via dassen eller noe!
Jeg fikk litt noia av den rare katten, og dro så fort jeg kunne til Kalbakken for å sjekke ut den nye kåken til kompisen min, Pål. Dessuten hadde han pils til meg! Det var vel egentlig derfor jeg dro dit. Det er tross alt Kalbakken vi snakker om. Det er jo nesten… Hamar.
Når man er på innflytningspils hos en kompis, så har det egentlig ingenting å si om leiligheten er fin eller forferdelig. Det er MYE viktigere å ta mæd seriøse bilder av seg selv, mens man viser frem øl åsånn.
Også ble plutselig været sinnsykt fett!
Jeg tok firehundre bilder av lynet, men det var bare ett av dem som det var lyn på. Til gjengjeld, så spiser lynet en blokk. Folkens! Jeg heter Halvor, og har bilde av et lyn som SPISER en blokk. Blir jeg rik nå?
Jeg ble ikke rik, så vi tok noen flere bilder. Av meg… Først med en øl i munnen.
Deretter, med rare solbriller.
Se! Jeg lager mat!
I tre-tiden var, blant annet minnebrikka mi full, og jeg hadde dermed ingenting å gjøre utenfor Briskebys grenser lenger. TENK om det skulle skje noe kult, uten mulighet til å dokumentere det? Huff, mareritt.
Vi pressa oss inn i taxien til en uheldig taxisjåfør, for å finne veien tilbake til Briskeby. Fra KALBAKKEN. Det er nesten i Hamar det…
Og da vi endelig kom hjem til Briskeby igjen, så lekte vi litt med den syke katten til Ida. Den heter forresten ikke Bella lenger. Den heter Gandalf.
Det var i tre-tiden på lørdag, at jeg og Christian bestemte oss for å spise frokost ute i sola. Ingen av oss hadde vært på operaen før, så forventningene var store da vi dro mot Oslos marmorbelagte, dumme, hvite fasade-bygning-kloss for å konsumere mat i det nydelige sommerværet.
Hei, dere som bor på bygda! Nittedal åsånn. I Oslo, så har vi FLYVENDE HUS!
Vi satt oss ned å spise. Jeg er forresten dritkul, også har jeg gigastore manneballer.
Det var et lite problem da, med turistene som skulle ta bilder av meg hele tiden. Kun fordi jeg er dritkul og har gigastore manneballer.
Heldigvis kom det noen vekter-bitches og kasta de forbanna turistene vekk fra den dumme, hvite operaklossen.
Også møtte jeg en hund!
Jeg hilste på den, før vi dro videre.
Sommerstemningen var på topp! Fra opera-broen kunne vi bevitne Oslo-ungdommen, mens dem koste seg i sola med litt heroin.
Vel, noen stresset mer enn andre. Her har en uheldig fyr mistet all heroinen sin på bakken i alt stresset, på vei hjem fra sommerferie. Jaja, det kan skje den beste…
Selv byens vektere tok seg en pust i bakken.
Så dro vi hjem, og gjorde litt hagearbeid i hagen min.
Jeg har vært hjemme i Asker idag og hilst på søsknene mine. Først prøvde jeg å leke med lillesøsteren min, noe som skulle vise seg å ikke være så lett.
Selv med gode gamle finger`n på nesa, så fikk jeg dårlig respons. Jeg tok henne opp for å lette på humøret med noen koselige familiebilder. Men ingenting funka. Jenta var sta som et esel.
Jeg la henne tilbake, og resten av kvelden ble hun liggende slik.
