Jeg var et depressivt vrak da jeg møtte enden av 2009, men heldigvis hadde jeg fortsatt et håp. I løpet av året hadde jeg nemlig laget en statestikk over levestilen min, slik at jeg i 2010 kunne gjøre det stikk motsatte.
Det funket ikke.
JANUAR:
Det startet som alltid med nyttårsaften. Året fikk en brutal start da jeg våknet i en sofa på majorstua, med nesa full av fruktsalat og leveren full av Fernet.
For å lade batteriene, så dro jeg til Tenerife med Oma.
Da jeg kom hjem, så dro jeg på sykehus for å…
OG til slutt, så tjente jeg mine siste kroner hos Fotoknudsen på CC-vest.
Jeg husket å legge igjen en personlig hilsen før jeg dro.
Jeg sluttet på Fotoknudsen fordi jeg ville utvikle meg kreativt, visualisere ideene mine, og finne meg et liv.
Det funket heller ikke.
FEBRUAR:
Første hendelsen i mitt “nye” liv må ha vært tannbørste jeg fikk i posten.
Jeg skjønte fort at jeg aldri kom til å finne meg noe liv ved å vanke hjemme med kjeften full av tannbørste, og begynte å late som at jeg hadde jobb i stedet.
Jeg fikk jobb for en dag hos Microsoft.
Også rømte jeg til Klækken.
I slutten av februar, så sovnet Svarten stille inn etter et relativt fint liv med søsteren Gråen.
Jeg hadde for lengst innsett de tiltaksløse forholdene. Jeg holdt meg mye inne og brukte tiden til å ta bilder av meg selv i kinky positurer.
Så kom plutselig sola!
MARS:
Jeg våknet i en haug av søppel, tomflasker og inntørka dasspapir, og tittet ut.
Jeg skjønte hvilken måned vi var kommet til, og gjorde alt jeg kunne for å fjerne alle spor av vinteren.
Vi hadde noen fete fester på badet.
Og jeg fikk for alvor øynene opp for gunnere.
Så fikk jeg kopp i posten.
Og det hele toppet seg da stemoren min ga meg en søster.
Tross for at jeg både kjøper og selger barn, så var det lite penger å hente. Etter å ha solgt alt jeg eide og hadde, inkludert kroppen og sjela mi, så meldte jeg meg inn hos NAV.
De kunne ikke tilby veldig mye penger, men det var i hvert fall nok til å fylle opp kjøleskapet.
Jeg gjorde noen dårlige forsøk på å trene.
Også ble jeg besatt av å spille GTA hos Ove og Siri på Birkelunden.
APRIL:
Under en viktig oppdagelsesferd, så fant jeg plutselig løsningen på alle mine problemer.
Livet var plutselig mye bedre, og jeg avtalte med meg selv at jeg virkelig skulle slå gjennom med planene mine i løpet av April. Jeg startet med å dra hjem til Asker.
Så sorterte jeg alle filmene mine i alfabetisk rekkefølge.
Og tørket støv av hele leiligheten, inkludert meg selv.
For å belønne mitt eget tiltak, så dro jeg på Metallica-konsert, og fikk meg to nye bestevenner.
I slutten av April, så rømte jeg til Lillehammer.
Så ble Briskeby angrepet av aske-støv, og jeg så meg nødt til å isolere meg på badet.
Tross det siste bildet, så var egentlig april en ganske bra måned. Aske-skyen var som alt annet bare en tøysete bløff, og plutselig begynte pengenivået mitt å stige igjen.
MAI:
Livet kunne ikke bli bedre. Under en spasertur i Karl Johan møtte jeg nemlig forbildene mine fra Paradise Hotel!
Også prøvde vi å parre Gråen med mini-isbjørnen, Emma. Det gikk ikke.
Jeg rømte til Porsgrunn, Brevik og Langesund.
Og feiret yndlingsdagen min på tradisjonelt vis.
Jeg ble et nytt menneske da jeg brukte spenna mine på klær, og lanserte en ny pose. Magnum!
Magnum gjorde sitt gjennombrudd, men slo aldri klassikerne “gunnern” og tommelen.
Sommern nærmet seg med stormskritt, og innen utgangen av Mai, så tok jeg årets første bilder med gressklipperen. Jeg brukte den aldri.
Mai endte med at Norge tapte Grand Prix så det sang! Tyskland vant, og jeg har aldri før vært mer stolt over å være kvart tysk.
JUNI:
Jeg var på konsert med fettern min på AC/DC.
Og med Fattern på Mark Knopfler.
Jeg gjorde alt jeg kunne for å skaffe spenn uten å jobbe.
Og det klarte jeg. Plutselig hadde jeg masse penger.
Jeg rømte en liten tur til Tusenfryd.
Og lagde meg verdens feteste singlett.
Så jobbet jeg plutselig for Ben & Jerry’s.
Jeg tjente ingenting, men det gjorde ikke noe. Jeg hadde jo masse penger fra før.
Foreløpig hadde jeg verken utviklet meg kreativt, visualisert noen ideer, eller funnet en annen form for liv enn gutteprostitusjon og penger. Første halvår av 2010 var over, og jeg innså at jeg måtte ta tak i meg selv.
Noe som for så vidt ikke funket, det heller. Jeg er som en unge, altså!
Skulle du ønske at du var meg fra januar til juni 2010?
HAHAHA, du er genial! 😀
Du har jammen hatt et innholdsrikt liv det siste året. Hvorda, HVORDAN skal du toppe dette her?!
(Lurer på hvor lenge du får ha den headeren før noen tar deg)
hahaha! du er bra
Hahaha, kongen!
Dette ble litt sånn “very best of Halvor 2010” Rått
Kjære Halvor. Du er.. naken. Fler slike, takk på forhånd.
Helsning frå Sienna.
Kjære Halvor. Jeg vet ikke åssen du gjør det, men den goofy måten du er deg selv på ovenfor din hjemmeside, ( kremt, jeg sa ikke blogg nei. ups jeg gjorde det visst nå nei slemme mei.) gjør deg ganske så attraktiv og sexy. Du virkelig rett og slett er min drømmemann. Men det er en hemmelighet. Og før jeg glemmer det : du er pen, sterk og kul. Jeg håper vi møtes en dag helt tilfeldig! Ville vært en drøm.
– Hemmelig beundrer
Kjære Halvor, du er sterk, pen og kul, og du er faktisk yndlingspersonen min akkurat nå!
Kjære Halvor…
Du er egentlig svært pen. Også er du litt sånn smågenial; det er umulig å lese her, uten å trekke på smilebåndet :p
Jeg priser Kongen og takker hvem det nå enn måtte være som la det til rette slik at jeg oppdaget denne bloggen!!
Kjære H…. jeg.. glemte hva jeg skulle skrive. Makan til målbinding!
Kjære Kong Halvor!
Du er særiøst kansje den kuleste bloggeren som finst!
Hahaha
Ja, I SÅ FALL, hvorfor var ikke jeg listet opp under februar? Skuffet. Forresten: Det bildet av deg i badekaret… Seriøst, det er fortsatt det styggeste jeg har sett. Men ilu’er deg uanz, da.
Kjære Halvor. Jeg beundrer måten du klarer å få et ordspill inn i alt. Griseflaks?! Jeg ler fortsatt.
Januar: Kaldt
Februar: Skiftende skydekke
Mars: Bursdag, hurra!
April: Du skjønne milde.
Mai:
Gidder ikke mer. Poenget er altså:
Hvorfor var ikke jeg i desember? Skuffet. Men du, det der bildet av deg i badekaret: Du er kjempefin. Skulle kanskje sett at du vokset, men man kan ikke få i både pose og spekk.
Kjære Halvor.
Det er utrolig gøy å lese om at du egentlig ikke har et liv. Men så kan du kose deg med å tenke på at alle som leser denne bloggen liker det! Versåsnill, ikke skaff deg et liv!
På forhånd, takk 😉
du oppdaterer så sjeldent at jeg har begynt å lese gamle innlegg. Det er også morsomt og innholdsrikt og sånn, men blir jævelig forvirret… Haha, likte forresten at hun ene ikke visste hva du heter, jeg hadde blitt mye mer glad om jeg møtte deg enn Ida Wulff!