Jeg har begynt på skole, og rekker ikke å oppdatere hjemmesiden min dritofte på grunn av et konstant alkoholkonsum.
Har Halvor fått et liv, spør du?
Neida. Han har ikke det.
Og mens vi venter på at det neste meningsfulle innlegget mitt skal poppe ut av dataskjermen, så vil jeg at dere skal tenke dere godt om!
Kanskje Halvor sparer på bæsjen til Rambo i kjøleskapet? Montro om ikke det ligger en dildo i kjøkkenskuffen? Ja, hvem vet… Kanskje det dukker opp en kanarifugl i tørketrommelen!?
Hva skal jeg legge ut bilder av? Kom meg noe bra, så sparer dere meg for en hel masse hodebruk ved neste forsøk på å oppdatere hjemmesiden min.
De siste dagene har vært ganske intense, og i dag merket jeg at kroppen trengte å slappe av. Alle har sine personlige behov, og mine går hovedsakelig ut på å stjele Ikea-blyanter. Derfor dro jeg til Ikea. Også stjal jeg litt blyanter.
Når jeg var ferdig med å stjele Ikea-blyanter, så dro jeg hjem igjen. Jeg trengte jo bare blyanter.
På vei inn døra hjemme, så tenkte jeg å kaste alle regningene som konstant hoper seg opp i postkassen min. Jeg låste opp, og la dermed merke til en stor pakke. Halvor stod det på den. Med andre ord, så hadde postmannen lagt den riktig. Først tenkte jeg selvsagt at noen hadde sendt meg miltbrann. Det hadde jeg i hvert fall jeg gjort, om jeg skulle ha sendt post til meg selv.
Så oppdaget jeg at brevet mitt var merket med “NRK”. Har de laget ny fasong på lisens-inkasso`n montro?
Jeg løp inn døra, og røsket av papiret for å se hva det kunne være. Jeg var så nyskjerrig at jeg ikke tok pause for å poppe bobleblast engang!
Å herregud, JA! Det var faktisk ingen tvil. Jeg hadde fått gratis STÆSJ! Gratis stæsj er det beste jeg vet! Jeg kunne seriøst BETALT noen for å gi meg stæsj, så lenge de hadde gitt meg det gratis! (Farvell logikk.)
Blant annet, så hadde dem sendt meg en XL t-skjorte. De må ha skjønt hvor svær- og sterk jeg er.
Det lå en bokser oppi også. Fin bokser, eller?
Til slutt, så prøvde jeg noe jeg ikke hadde prøvd før. I konvolutten, så la det nemlig flere pakker med noen merkelige, gjennomsiktige ballonger. Så jeg prøvde å putte dem på tissen da, slik som pakken antydet.
De var selvsagt altfor små… Montro om det skal være en slags datomerket penis-sokk? Jeg forstod virkelig ikke vitsen med dem, og i morgen tar jeg de med til Karl Johan for å gi dem til noen romfolk i stedet. De var jo uansett gratis…
Men uansett da. Resten av de nye tingene passet, og med stæsjet på plass, så var jeg klar for å endelig kunne slappe av sammen med Ikea-blyantene mine. Når jeg er anspent, så er det nemlig ingen annen ting i verden som funker! Da bare tar jeg alle Ikea-blyantene mine…
… Også putter jeg dem inn i kjeften samtidig. Det var deilig, det!
Og, ja. Jeg har tatt bilder av meg selv i boksern, i hele kveld…
Ønske mitt, om å få dere til å skrive om meg, må jo ha vært den dummeste ideen min EVER. Jeg tar det som et hint, og risser opp blodårene mine med en rusten skrue. Jeg skjønner at hjemmesiden min funker som et offentlig toalett, hvor jeg spyler meg selv ned i dass hver dag, mens dere ser på via nøkkelhullet og ler.
Så sjekket jeg ut facebook, og fant ut at Linnea hadde stjålet den røde capsen min…
… OG spriten min! TISPEKJERRING! Gi tilbake SPRITEN MIN!
Og så lagde pokkern meg Rambo sin egen blogg, og la ut bilde av meg, mens jeg driter på dassen hans. Ydmykende…
Jeg trengte sårt en pils, og gikk i kjøleskapet for å finne litt medisin. Det skulle jo søren bare mangle at pilsen min var alkoholfri. Verden hater meg.
Jeg hadde bestemt meg. Jeg nekter å leve i en verden hvor alkoholfritt øl kalles for pils, og dro mot sentrum for å kjøpe tau og en krakk. Det var på bussen jeg oppdaget at RUTER, av alle ting, solgte “ro i sjelen” fra 26 kroner! Så ba jeg om å få ett stykk “ro i sjelen” til 26 kroner, men det eneste jeg fikk var en lusen billett! Herregud… Jeg får ikke ro i sjelen av å bruke penger på noe man kan få GRATIS! Møkkafolk!
Jeg satt meg ned i parken, med den grønne dustecapsen, og prøvde å finne ut hva jeg skulle gjøre.
Og etter noen timer i akkurat den samme posituren, så kom jeg frem til at jeg egentlig var sinnsykt sulten. På dette tidspunktet hadde jeg ikke spist noe på minst fire dager, så jeg kjøpte meg litt mat, og dro hjem for å spise.
Jeg trodde jeg skulle eksplodere, da jeg oppdaget hva som hadde skjedd med kyllingen min…
Jepp. Noen hadde lagt et brukt truseinnlegg der… Great!
Da jeg startet å oppdatere hjemmesiden min dritofte (blogge), så var jeg en tiltaksløs, sinnsforvirret og tilbakestående fyr som jobbet på Fotoknudsen, cc-vest, og bortsett fra oppsigelsen min hos Fotoknudsen i vinter, så stemmer vel den gjenstående beskrivelsen fortsatt. Det første innlegget mitt ble postet 16. august 2009. Det er ett år siden i dag, det… De gamle innleggene inneholdt egentlig mye mer tekst og bilder, men jeg hadde en stor opprydning i februar. Slettet- og sensurerte rundt tohundre innlegg. Anbefaler ingen å lese dem, uansett…
Hjemmesiden min består av innlegg med små historier, bilder og filmer, som egentlig ikke burde være interessant for andre enn meg selv.
Jeg har forklart hvordan bestemoren min rydder for meg, og hvordan det ser ut når jeg skal gjøre det selv. Jeg har skrevet om såpe, og problematikken rundt såpe når det ikke er mer igjen. Jeg vært ganske fokusert på penger, noe som til tider har gjort meg ganske forbanna. Så prøvde jeg å prøvde jeg å selge meg, men funket ikke særlig bra. Tilbudet står fremdeles åpent, da…
I starten brukte jeg bloggen min (kremt, hjemmesiden) til å lufte ut aggresjon ovenfor alt som plaget meg, som for eksempel slitsomme medpassasjerer på lokaltransporten. Jeg har også tatt opp problemene rundt adventstiden på cc-vest, og de nasty dassene man blir tvunget til å bruke når man må på do der. Dagene mine bestod av jobb, øl og junkfood, og jeg følte ikke at jeg kom noen vei med livet mitt. Jeg spiste sykt mye egg, drakk julebrus, og ble forbanna da jeg ikke vant femhundretusen. Jeg så meg rent nødt til å anbefale noen blogger, og det endte med at jeg anbefalte meg selv.
Så var ENDELIG dritt-året 2009 over. I løpet av året, så lagde jeg en statestikk over livet mitt, for å ha en mal å leve etter, i 2010. En mal på hvordan jeg IKKE skal leve igjen. Jeg skal ikke lage en slik statestikk igjen heller, for det var sinnsykt slitsomt og avhengighetsskapende.
Ellers, så kunne jeg se tilbake på 2009 og huske et stortingsvalg, et amerikansk presidentbesøk, en julefeiring i Asker, og en nyttårsaften på Majorstuen. Det var her jeg møtte Wulffern for første gang. Hun stod å puttet håret sitt i en veske, mens jeg spurte om hun ville spoone. Jeg hadde det ikke spesielt morsomt 1. januar 2010.
I februar 2010, så sluttet jeg hos Fotoknudsen for å finne meg ett liv, og jeg har reist til mange steder i jakten etter på dette.
Jeg har ikke funnet et liv enda, men jeg har søkt skole, og kommet inn. Norges Kreative Fagskole i Oslo. Mens jeg ikke har hatt jobb, så har jeg meldt meg inn i NAV, og brukt masse tid på å byvandre rundt i Oslo. Jeg har hengt en del hos Ove og Siri på Birkelunden, sjekka ut Opera-taket, pusset tenner og dratt på Roskilde-festivalen. Jeg skulle ønske jeg kunne være på Roskilde hele året… Kong Halvor Camp 2010<3
I dag er det ett år siden jeg begynte å blog… Oppdatere hjemmesiden min dritofte. I løpet av den tiden, så har jeg brukt ufattelig mange timer på dataen, og ufattelig lite tid på å gjøre smarte ting som for eksempel å tjene penger. Jeg har lastet opp 2586 bilder, skrevet 302 innlegg, fått 4353 kommentarer, og 261 følgere på bloglovin`. Også har jeg fått mange nye venner, da! Blant dem er Linnèa, Sofs, Wulffern, Simen og Kamilla som egentlig hater bloggere<3. Jeg føler fortsatt at livet mitt er helt latterlig meningsløst, men kanskje skolen vil gi meg et annet syn på ting. Time will show.
Mimre-time:
Jeg skjønner ikke hvorfor dere gidder å henge her, men dere er ålreite og svært inspirerende. Ta det til dere nå, for i morgen har jeg tenkt til å bli sur og kjip igjen. Dessuten, så har jeg et ønske til dere andre som oppdaterer hjemmesider dritofte. Lag en beskrivelse av MIN blogg/hjemmeside på DIN egen blogg/hjemmeside. De kuleste og mest kreative innleggene skal få et- eller annet dødsfett i posten. Også linker jeg til alle innleggene her. Utover det, så kan vi andre mimre og kose oss i kommentarfeltet. Om noen har ønsker, tips, frierier eller andre ting på hjertet, så kom gjerne med det nå. Som sagt. Glad i dag, sur i morgen. Okay?
Jeg hadde virkelig ikke behov for å dra tilbake til Øya i går. Det var kun av det prinsippet, at billetten min kostet TOTUSEN kroner, at jeg alikevel tok turen. Sint og grinete, så passet det i hvert fall ganske bra at Converge gikk på scenen i det jeg ankom. Toro ville helst se Karpe Diem, og da han ikke fikk ønsket sitt oppfylt, så klikket for han…
Vokalisten hadde garantert sniffa en kilo med amfetamin før konserten startet. Også var han sinnsykt forbanna. Mer forbanna enn hva JEG var, liksom. Men alle syntes bare at han var skikkelig morsom da, og tok bilder av han, mens han skreik og sånn. Så klikka han enda mer, og bare: This is a show, not a fuckin` photoshoot! Men da ble det bare enda morsommere, så publikum tok bare enda flere bilder.
Trashmetall påvirker deg mer enn du tror. Selv har jeg hørt på slik musikk i mange år, og dere ser jo hvordan det har gått, for å si det sånn… Frosk. Den har liksom ingenting her og gjøre…
Men så måtte Toro “på dass”, da. To minutter etterpå, så fikk jeg denne meldingen. Jeg tror det døde noe i Toro den dagen…
Men konserten var dødsbra, da! Converge er uten tvil det nye yndlingsbandet mitt, kun fordi at vokalisten var så morsom. Dagbladet syntes også at konserten var bra, ettersom at de ga han totalt SYV i terningkast.
Etter konserten, så satt vi oss i loungen for å jobbe med formen. Det var på dette tidspunktet jeg oppdaget at Toro faktisk ble svært skadet av Converge. Her har han stjålet en falsk palme. Jeg tror han var forelsket i den.
Og mens vi er inne på forelskelse. Plutselig, så oppdaget jeg Julie, vett!
Jeg ble selvsagt forelsket, og prøvde å sjekke henne opp på “Halvor-måten”… :
– Heeei, Julie! Så pen du er. Ser du røykpakken jeg fant, eller? Vil du ha en røyk, eller?
– Haha! Det er bare det nye etuiet til mobilen min! Haha, lurte deg!
Så smilte hun, og bare: Ntåå, du er teit, men litt søt da, lille Retard.
Og så sleika jeg henne på kinnet.
Slik sjekker jeg damer, og det funker ALDRI!
Toro dreiv og sleika på palmen sin også, forresten…
Så stakk vi på Big Boi.
Jeg skjønner ikke helt hvor hype`n rundt Big Boi kommer fra. Det var dødskjedelig, og jeg dro etter maks fem minutter. På veien ut, så oppdaget jeg at Øya til- og med hadde tatt seg friheten til å OVERVÅKE festival-området.
FORBANNA CIA-POLITISTAT-OVERVÅKINGSSAMFUNN-HÆLVETTE!! Ikke pokkern om jeg gadd å henge på Øya lenger. Tre minutter senere, så var jeg på vei hjem. Alene.
Sikkert like greit, da jeg ikke hadde spist på mat på fire dager.
Så kom jeg hjem, spiste Grandiosa, drakk rom alene, drakk øl alene, dro ut på byen alene, hang i byen alene, møtte Partysvensken, drakk rom sammen med Partysvensken, og snakket om alle livets vanskelige spørsmål med Partysvensken. Så drakk jeg øl på Garage, og dro hjem.
——————————————————————————————————————————
Søndag 15.08.2010. Jeg har funnet ut at Øya sugde.
Neste år ønsker jeg meg gratis Øya-billett, og en plass til å sette opp et forbanna telt på. Jeg savner Roskilde…
I går merket jeg at det begynte å toppe seg for Linnèa. Etter tre dager med meg, så skjønte jeg godt at hun ønsket å legge seg ned og dø.
Der la Linnèa seg ned for å dø…
Etter at hun var ferdig med å dø, så stakk vi på konsert. Jeg visste ikke at Julie Aida lagde musikk, men det var ganske bra.
Purified in Blood, ja. Ikke noe trekkplaster akkurat…
Så var det noen jenter som ikke snakket om noe annet enn blogging. Jeg som ikke engang har en blogg, skjønte svært lite av dette. Så tagget vi litt på hverandre. Er det dette som kalles blogg-humor?
Og hvem ER egentlig denne Voe, som alle går rundt og snakker om hele tiden?
Så dro vi på Major Lazer, og det var selvfølgelig dritkult.
Jeg lurte på hvorfor det pep sånn i ørene, i går. Nå vet jeg hvorfor…
Etter Major Lazer, så dro jeg på ska-konsert med The Specials.
Så var det plutselig en dame der, som gikk rundt med krone.
Så jeg bare:
Etter hvert ble det litt problemer, da jeg skulle skrive adressen til hjemmesiden min på en søppelbøtte. Plutselig lyste en pro-sec meg i ansiktet med en maglight, vett! Jeg var sikker på at jeg kunne løpe fortere enn han, og fikk svært lyst til å finne ut om dette stemte. Og det gjorde det! Eller… Det stemte cirka femhundre meter…
Men det ordna seg. Da de bar meg tilbake, så kom det en politimann som var sikkert åtti år gammel. Det er de gamle politikara som er kule, og da jeg spurte om å få kaste øl på hjemmeside-reklamen min, så var det helt greit. Så kastet jeg øl på den, og vasket det bort med hånda.
Litt flaks, og litt kjipt. Jeg hadde jo skikkelig lyst til å ha adressen min på akkurat den søppelbøtta…
Så dro jeg mot Rockefeller for å se Diplo fra Major Lazer, og på veien tok jeg bilder sammen med en bollemus-statue. Jeg spurte om den ville bli med hjem og spoone, men jeg fikk aldri noe svar.
På Rockefeller tok det helt av. Jeg tror vi har fått satt lista når det kommer til dansing i Oslo nå, for å si det sånn.
Så hoppa scena ned til publikum…
… Og så hoppa publikum opp på scena.
Skerrit Bwoy. Jeg skal bli akkurat slik som han, har jeg funnet ut.
Plutselig spurte hun med rumpa om jeg ville danse. Så jeg dro henne ned fra scenen, løftet henne opp, og prøvde å danse sånn som de gjør i Pon de Floor. Etterpå spurte jeg om hun ville bli med meg hjem og spoone, men hun svarte ikke. Jeg er i hvert fall forelsket, da. Igjen…
Så kledde vi av oss klærne for å dra på byen.
Men så kom vi over noen jenter som satt og pissa, så vi tittet på de i steden.
Eeeeeey!
Plutselig fant jeg et sovemenneske!
Også fant alle vennene mine sovemennesket også.
Til slutt, så fant politiet oss. De hadde dessverre ikke noe lyst til å kjøre oss hjem…..
Så måtte jeg GÅ hjem. Alene. Med verken bollemus-statue eller lazer-rumpe. Jeg synes synd på Rambo. Jeg tror egentlig ikke at han liker spooning en gang.
Jeg stresset ganske bra igår. Jeg visste ikke om noen andre med Øya-pass, og var redd jeg måtte henge rundt alene. To timer før jeg skulle dra, så fikk jeg heldigvis invitert meg selv opp til Linnèa. Her satt vi og så på at en bergenser lå i sofaen og sov, før vi stakk til trikken. Kartet på trikkestoppet var ganske interessant Det ble nesten slosskamp da alle kranglet om hvor de bodde.
Jeg synes ikke Øyafestivalen er verdt totusen kroner, men Iggy Pop er verdt titusen. Jeg kom akkurat frem i tide, da konserten hadde startet. Presset meg så langt frem som mulig, og digga på.
Det var dødskult og se Iggy live, men jeg ble skuffet over å ikke høre “Lust for life” og “Passenger”. Jeg som skulle rive av meg alle klærne, og crowdsurfe naken bort til scenen slik at Iggy kunne se tattisen min. Ja, ja. Sender han noen sjikanerende bilder i posten i steden, jeg…
Etter Iggy Pop, så hang vi rundt på festivalområdet, testa dassene og drakk pils. Toro er alltid glad, jeg prøver å se gangster ut, mens Linda savner Drammen.
Så dro vi på M.I.A.
Registrer de apekattene som viser finger og sånn fra 1:12 og utover.
Som man kan se, så dreiv de og kasta øl på meg og Linnèa. Ganske irriterende. Altså. Jeg kaster også mye øl, men de pikktrynene kastet øl PÅ oss. Så jeg tok naturligvis litt bilder av dem.
På det første bilde, så fikk jeg bare med meg en jente som tok bilder. Av meg. Hey-hey! Aww<3
DER, JA! Ser dere Hufsa, og typen hennes med laserøynene? Til høyre i bildet? De to, og et par andre apekatter brukte altså sekstifem kroner på øl. For å kaste på oss. Idioter ass… Stikk hjem til Nittedal a`…
Her er det beste bilde fra M.I.A. konserten. Dere skjønner kanskje hvorfor jeg dro hjem…
På veien møtte vi en politidame, som vi selvsagt måtte ta bilde sammen med. Hun nektet å lage gunner med hånda, også vet jeg ikke heeelt hvilket kamera Linnèa ser inn i.
SÅ dro jeg hjem, fant ut at jeg egentlig syns Øya stinker, twitra litt, spiste litt, klappet katta, og ringte halve telefonlista mi. Også sovnet jeg.
Idag våknet jeg av en BJØRN som stod utenfor vinduet mitt og mjauet på meg. Jeg vekket Rambo, som raskt var klar med gunnern.
Her ser vi Rambo. Jeg har ikke sett noe mer bjørn idag, for å si det sånn.
Nå stikker jeg straks ut for å se Lars vaular, casiokids, LCD Soundsystem, Cumshots og GRANDMASTER FLASH! Håper jeg våkner i morgen…
Men uansett da. Dette innlegget handler om meg (bombe) og bestemoren min. Hun har fått kjørt seg på hjemmesiden min (som jeg oppdaterer dritofte) før, men nå er det en stund siden sist. Vi har et godt forhold, og i vinter var vi på vår tredje charterferie sammen. Kult?
Vel. Nå har det seg slik at hun trengte meg til å hjelpe henne. Oma er en av ganske få, som har kustus på meg. Når hun ber meg om noe, så gjør jeg det. Skulle jo egentlig bare mangle. Jeg tror hun har ryddet leiligheten min flere ganger enn hva jeg selv har gjort. Når hun kommer til meg, så blir jeg nærmest beordret ned i sofaen, slik at hun kan vaske og rydde for meg. I starten ba jeg henne om å la være, men det var bare å gi opp. Oma er sjefen, og i en alder av enogtjue, så må jeg ærlig innrømme at bestemoren min stadig vasker dassen min, pynter til jul, og bretter klærne mine. Dette inkluderer undertøy.
Så dro jeg hjem til henne på Bekkestua, da, og ble raskt satt i gang med den gamle gressklippern.
Null stress! Hils på Oma, forresten!
Så klippet jeg gresset. Hey-hey! Legg merke til klesstilen. Jeg lekte at jeg var en ekte gartner!
Mens Oma ikke fulgte med, så tok jeg litt bilder av meg selv bak buskene. Kodak(rip)-moment.
Bak buskene, så oppdaget jeg forresten søppelsekk-depoet hennes. Altså, Oma samler faktisk på gamle, brukte søppelsekker. Det er dødskult!
Etter en halvtime, så var plenen skamklipt som en hipster fra Grünerløkka. Oma var raskt tilstede med en solseng, og bare: KOM HIT OG SOL DEG!
Ok, da. Det er du som bestemmer, Oma!
Også forsvant Oma inn en tur, slik at jeg akkurat rakk å ta et bilde av meg selv.
Jeg fikk slappet av i sola i omtrent ett minutt, før hun var tilbake. Med kaffe, så klart. Det er helt umulig å besøke besteforeldre uten å drikke kaffe. Seriøst, liksom. ¨ Jeg er sikker på at pensjonerte mennesker bruker en hel pakke med kaffe om dagen. Har tenkt til å gjøre det sjæl, den dagen jeg blir pensjonist.
Lol, jeg er jo pensjonert nå, da. Haha, jeg er en skikkelig looser…
Uansett.. Her ser vi en ekte kaffedrikker i aksjon. Dagens tiende kopp glir ned med stil.
Også spises det bakevarer… Det spises faktisk sinnsykt mye bakevarer, og alle skal få!
Deretter gikk det i klassiske samtaler som:
Har du tatt lappen enda?
Nei 🙁
Kan du fikse scooteren din, slik at du kan besøke meg oftere?
Jeg lover å gjøre det neste uke!
Trenger du penger?
………….. Eeeeh, neeei, men sier ikke nei-takk :):):)
Oma er veldig glad i katter, men jeg skjønte jo fort hvorfor hun eeegentlig ville bli med meg inn i den skitne leiligheten min. Det gikk knapt to minutter før hun var i gang med kluten. Jeg hadde selvsagt ingenting å si.
Jeg er glad i bestemora mi. Vi har alltid hatt et litt spesielt bånd sammen, og før hun dro, så ga hun meg selvsagt en pose med varer, som hun “ikke trengte” selv.
Slik ser kjøleskapet mitt ut nå. Det blir nok en interessant diett under øya-festivalen.
5. August 1960. På et sykehus i Sverige, så blei Fattern født etter ni lange måneder på isolaten. En blond, liten pjokk uten anelse om hva det kommende livet skulle inneholde. 28 år senere, den 13. oktober 1988. På et sykehus i Bærum (aka. Bærum Sykehus). Halvor ble født etter et lengre opphold i påsan. Opprørsk som han var, så tok han veien ut via keisersnitt.
Hardcore!
Men uansett da. Poenget her er jo at Fattern nettopp har fylt femti år. Han ser ut som fem- og tredve, men han er faktisk femti! Selv, så har jeg jo ikke hatt muligheten til å kjenne han i femti år. Det var først denne nydelig oktoberdagen i 1988 at storken ikke orket å vente lenger. Det banket på døra, og der stod jeg med navlestrengen i hånda. Jeg og Fattern ble bestevenner på sekundet!
7. april 1990, så ble livene våres forandret da vi skulle på påskeferie i Danmark. Du greide å redde oss ut av flammene på Scandinavian Star. Båtbrannen som totalt tok 160 menneskeliv.
Vi ble rammet hardt. Jeg husker ingenting selv, men jeg vet at du husker alt for mye. Til tross for dette, så beundrer jeg måten du har taklet livet på. Dessuten tror jeg at ulykken knyttet oss ekstra hardt sammen som far og sønn.
Du er den klokeste i verden. Jeg kan alltid ringe deg, og få svar på det jeg lurer på. Også driver du med så sykt mange ting på en gang! Fritids-støttekontakt- og hjelpeverge. Freelance-altmulig. Samfunnsengasjert og politisk aktiv. På ett- eller annet vis, så jobber du forebyggende mot narkotika, tror jeg. Du er kreativ og SVÆRT produktiv.
(Forresten… Jeg skjønner FORTSATT ikke hva jobben din eeegentlig er. Jeg vet at jeg spør deg om det flere ganger i året, men… Kanskje du kan skrive det ned til meg på en mail, så kan jeg få Michael eller Christian til å forklare det for meg?)
Ellers, så er du religiøs. Du er en god familiefar. Du hjelper ALLE som spør- eller trenger hjelp til noe. Du er gavmild og snill. Kontoret ditt er fullt av hyper-sosiale og pratesyke gærninger hele dagen. Plutselig, så har du med deg en uteligger hjem for å spandere middag og en dusj. Jeg skjønner ikke hvordan du får til alt sammen. Du rekker til- og med å henge på cafè med gæmlissene, og en gang oppklarte vi en svindlersak sammen. Det var ganske kult.
Jeg ser opp til deg, og tenker på deg hver eneste dag. Du ga meg livet i gave, liksom. Det er ganske heftig!
Forresten! Den der hyttetomten på Eidsbugarden i Jotunheimen… Blir det noen hytte der snart, eller? Jeg trenger et sted og kjøre til når jeg endelig får ut fingern, og skaffer meg lappen. Og angående 2pac t-skjorta mi… Vel, jeg skylder på oppveksten min i Huldreveien i Asker. Thug-life.
Som sagt da, så er du min største inspirasjon. Her prøver jeg faktisk å VÆRE deg.
Og her er vi på Mark Knopfler konsert, litt tidligere i år. Vi har også sett Kaizers Orchestra, Bob Dylan, Offspring og…
E-Type. Jepp, vi har sett E-Type…
Utover dette, så har vi hatt gjevnlige turer til Lizzy`s i Drammen. Vi har sett hundrevis av kinofilmer sammen. Blant annet, så var vi vel de eneste gutta i salen på “Den fabelaktige Amelie fra Montmartre”. Du har vel aldri digga actionfilmer noe særlig, men denne gangen gjorde det ikke noe. Begge digga Amelie!
Også har vi kjørt rundt i hele Scandinavia med Volvoen da, mens vi overnattet på ymse bondegårder. Selv var jeg svært glad i de årlige turene til Legoland. Vi holdt oss mye i Scandinavia siden du er ikke så glad i å fly. Til gjengjeld, så KJØRTE DU til Italia for å hente meg og Oma i påskeferien 2002. Spontantur til Nord-Norge har forekommet. Why not. I det siste har vi fått til noen mindre kjøreturer til Stavanger, men planen er vel å råne litt i Stockholm før året er omme?
Du er spesiell på en bra måte. Jeg kjenner ingen andre som sitter alene på kontoret og ringer sentralbordet til NRK for å stemme på folk i Idol på TV2. Også får du skikkelig latterkrampe også. Alene.
Nå er klokka 04:05. Jeg har brukt åtte timer på dette innlegget fordi jeg sitter på Fatterns laptop hjemme i Asker, og av den grunn har greid og slette innlegget fjorten ganger. Ulempen ved å være teknisk tilbakestående, vett. Men jeg har ett siste ønske før jeg forhåpentligvis (Hvis ikke, så knuser jeg daten til Fattern i gulvet) får publisert innlegget mitt!
Fattern har blitt femti, og hvis du virkelig mener at all den tiden du bruker her inne er verdt det, så foreslår jeg at du skriver en hilsen til han. Gjerne en utfyldene en, for da blir alt så mye morsommere, også skjønner kanskje Fattern at jeg ikke er HELT hjerneskada, selv om jeg driter meg ut på internett hele tiden. Okay? Thanx, og god natt. Selv skal jeg opp om tre timer for å synge åsånn. Fett…
